Vær varsom-plakat på is

Lite har skjedd med ideen om en egen Vær varsom-plakat for forskere etter at filosofiprofessor Camilla Serck-Hanssen lanserte ideen for over et år siden. Forskerforbundet ved UiO har heller ikke utredet behovet for en slik plakat, slik de opprinnelig skulle.  

ØNSKER KARTLEGGING: – Jeg har hele tiden sagt at hvor god ideen er, avhenger av hvor utbredt problemet er. Slik sett synes jeg det er synd at Forskerforbundet ikke har kartlagt behovet, sier filosofiprofessor Camilla Serck-Hanssen. Nå ser hun gjerne at noen andre tar på seg oppgaven,forutsatt at de tror de kan finne noe.

Foto: Ola Sæther

Da Nedkvitne-saken var på sitt mest opphetede i fjor, og debatten gikk i flere store aviser om dårlig e-post- og ytringskultur på universitetene, lanserte filosofiprofessor Camilla Serck-Hanssen ideen om en nasjonal Vær varsom-plakat for akademikere, med et tilhørende Akademikernes faglige utvalg (AFU).

Den AFU-forvaltede plakaten skulle ifølge Serck-Hanssen, som selv sitter i Pressens faglige utvalg, tydeliggjøre og sikre akademikeres rett til fri debatt og kritikk av faglige forhold. Samtidig skulle den gi retningslinjer for hvordan slik debatt og kritikk bør føres. Et AFU ville gi prinsipielle uttalelser, men ikke ha sanksjonsmyndighet.

– Ikke vår oppgave

Men var behovet virkelig til stede? Selv ikke Serck-Hanssen, som i fjor uttalte at hun kjente flere som var redde for å sjekke e-post om morgenen, var sikker. Forskerforbundet ved UiO syntes imidlertid ideen var så interessant at de ville forfølge den videre.

– Første skritt for oss blir å finne ut om det er et reelt behov. Blant annet vil vi undersøke hvor mange slike konflikter som oppstår her ved UiO, og om hvorvidt et AFU kunne bidratt til å løse disse, sa lokallagets leder Eivind Balsvik til Uniforum i juni i fjor.

Ett år senere har Forskerforbundet ved UiO likevel ikke gjennomført noen slik undersøkelse.

– Det våre tillitsvalgte har diskutert, er om fagforeningene sammen burde opprette et AFU. Og det har vi funnet ut er en dårlig idé. Det faller ikke under vårt ansvarsområde å forvalte en slik plakat, og vi har heller ikke ressurser til det, forklarer Balsvik, og forteller også at de andre fagforeningene ved UiO ikke vurderte problemstillingen som så interessant. Dersom noen ved UiO skulle gå videre med ideen, mener fagforeningslederen det måtte være vernelinjen eller arbeidsgiver selv.

Forhastet beslutning

At UiO-lokallaget av Forskerforbundet i det hele tatt tok på seg oppgaven med å kartlegge, skyldtes dessuten en noe forhastet beslutning, tenker Balsvik i dag.
I tiden rundt Forskerforbundets hovedstyres avgjørelse om å støtte den avskjedigede middelalderprofessoren Arnved Nedkvitnes anke til lagmannsretten i fjor, var det uvanlig mye støy rundt fagforeningen. Et tjuetalls medlemmer meldte seg ut, og lokallaget ved UiO ble kritisert for ikke å ha gjort nok for arbeidsmiljøet ved IAKH, der Nedkvitne jobbet.

– Vi følte et press til å være proaktive, og det var nok derfor vi valgte å følge opp ideen om en Vær varsom-plakat. I ettertid ser vi at Forskerforbundet ved UiO ikke kunne lastes for arbeidsmiljøproblemene ved IAKH. Det burde vi vært mer tydelige på, sier Balsvik.

Samtidig er han nøye med å understreke at fagforeningen hans ikke mener plakaten er en dårlig idé.

MISBRUK: Eivind Balsvik frykter at folk vil melde inn saker til AFU fordi de vil sverte hverandre, og ikke fordi de ønsker å bedre klimaet på arbeidsplassen.

Foto: Ola Sæther

 

 

 

– Ideen har en del gode sider ved seg. Blant annet vil det være bra om det er en uavhengig instans som vurderer mulige, problematiske ytringer, spesielt om de har falt mellom en leder og en vanlig ansatt. Plakaten vil også virke som en motvekt mot at arbeidsgiver kan bruke henvisninger til arbeidsmiljø som unnskyldning for å hysje ned saklig kritikk.

– Får dere som fagforening mange henvendelser fra medlemmer som er i kranglesituasjoner?

– Det hender vi får varsel om konflikter der arbeidsgiver har tatt initiativ til å løse dem gjennom meglingsmøter med verneombud. På disse møtene får partene også ha med tillitsvalgte fra sin fagforening, og i de tilfellene jeg kjenner til, har dette fungert ryddig og bra, sier Balsvik.

Ønsker kartlegging

Camilla Serck-Hanssen har fremdeles sans for ideen om et AFU og en Vær varsom-plakat, dersom behovet er til stede.

– Jeg har hele tiden sagt at hvor god ideen er, avhenger av hvor utbredt problemet er. Slik sett synes jeg det er synd at Forskerforbundet ikke har kartlagt behovet, sier professoren. Nå ser hun gjerne at noen andre tar på seg oppgaven, forutsatt at de har grunn til å tro at de kan finne noe. I dag mener hun instituttledere og vernelinjen burde ha en viss oversikt over denne type konflikter.

– En viktig ting å finne svar på, er om problemet skyldes noen enkelte gjengangere, eller om det er mer utbredt, sier Serck-Hanssen. Uten at hun kan si det for sikkert, tror hun selv at problemet har en viss utbredelse. At det er slik, forklarer hun med at det eksisterer ulike forestillinger om hvordan omgangsformen på et universitet skal være:

– Da Nedkvitne-debatten kom opp, virket det som om mange anså det som en stor plikt å uttrykke seg kritisk både mot faglige kolleger og mot administrasjonen. Disse mente at man kunne tillate seg nærmest hva som helst, mens andre mente at universitetene er som enhver annen arbeidsplass.

– Var dette med krangling blant akademikere mer ”i vinden” i fjor?

– Om situasjonen har bedret seg siden da, vet jeg ikke, men debatten har i alle fall stilnet. Gjennom lagmannsrettens dom i Nedkvitne-saken er det dessuten nok en gang blitt stadfestet at saken ikke dreier seg om akademisk frihet og ytringsfrihet, men at den snarere er et særtilfelle.

Kan misbrukes

Men selv om behovet skulle være til stede, er det ikke sikkert at det er et AFU som er løsningen. Balsvik frykter at et slikt organ ikke utelukkende vil bli brukt av personer som ønsker å bedre klimaet på arbeidsplassen.

– Vi frykter at folk kan melde inn saker fordi de er i personkonflikter, forklarer han, og viser til Det nasjonale granskingsutvalget for uredelighet i forskningen, som nylig oppsummerte at flere av varslene de mottar om vitenskapelig uredelighet, i virkeligheten skyldes ønsker om å ødelegge for en kollega ved å sverte vedkommendes rykte, eller ødelegge eller forsinke et forskningsprosjekt.

– Kanskje er det like bra om arbeidsgiver legger bedre til rette for fagpolitisk debatt, foreslår Balsvik. Han forteller også at Forskerforbundets lokallag ved UiO har intensivert sitt eget arbeidsmiljøarbeid.

Serck-Hanssen synes ikke et eventuelt misbruk av ordningen er en god grunn til ikke å opprette den.

– Ethvert system kan misbrukes. Og min erfaring fra PFU er at vi får inn mange klager som ikke hører hjemme der. Men også disse har vi en måte å ta oss av på, forklarer hun.

– Det er viktig at den akademiske plikten til å ytre seg, ikke brukes som et skalkeskjul for å føre et terrorvelde overfor kolleger. Men det er også viktig å sikre den kritiske debatten. Derfor blir jeg bekymret om disse konfliktene bare skal ses på som noe som rammer arbeidsmiljøet, sier filosofiprofessoren.

Emneord: Arbeidsmiljø, Universitetspolitikk, Helse-miljø-sikkerhet (HMS) Av Helene Lindqvist
Publisert 14. juni 2011 14:37 - Sist endret 15. juni 2011 13:38
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere