Norske universiteter henger etter i Norden

De danske er best, mens norske universiteter ikke leder an på noe fagfelt. Det viser den første studien som noen gang har sammenliknet den naturvitenskapelige, medisinske og teknologiske forskningen ved Nordens universiteter og universitetssykehus.

BEST Å VÆRE DANSK: Danske universiteter er best, mens norske universitetet ikke leder på noe fagfelt. Københavns Universitet (bildet) er til vanlig høyest oppe på rangeringene av de danske universitetene. (Arkivfoto)

Foto: Martin Toft

Samtidig med at norske universiteter ikke utmerker seg som ledende på noe fagfelt, viser den omfattende undersøkelsen at heller ingen norske universitetssykehus har noen ledende posisjon innen medisinsk forskning. Det er NordForsk som står som utgiver av rapporten, som er den første noensinne som sammenligner nordisk forskning ned på institusjonsnivå. NordForsk ligger under Nordisk ministerråd og finansierer nordisk forskningssamarbeid og gir råd om nordisk forskningspolitikk.

Ett lyspunkt

Det er NIFU (Nordisk institutt for studier av forskning og innovasjon) som har ledet arbeidet med studien. I alt er 40 universiteter og 23 universitetssykehus undersøkt. For universitets-Norge er resultatene gjennomgående nedslående – med ett unntak:

Norske forskere har hatt en større økning i publisering og sitering enn sine skandinaviske kolleger - som har stått mer stille. Fra første til siste halvdel av 2000-tallet er det spesielt Universitetet i Stavanger og NTNU som har hatt en stor økning i den vitenskapelige produksjonen. Mens UiS har en økning på 109 prosent, ligger NTNU på 60.

Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi ved NTNU har firedoblet produksjonen fra 2004 til i fjor. Dekan Ingvald Strømmen sa til Aftenposten tidligere denne uken at de har hatt enormt fokus på publisering fordi de anser det som svært viktig.

Hard konkurranse

Det har også vært en vekst i antall siteringer per publikasjon i Norge, men den er liten. Norden ligger over snittet i verden på siteringer av forskningsresultater, så konkurransen universitetene i mellom er hard. Mens svenskene har klart mest, med hele 42,5 prosent av den samlede nordiske vitenskapelige publiseringen, er det imdilertid danskene som siteres oftest.

Samlet er Norges andel er på drøye 14 prosent av publikasjonene. Økningen er på 35 prosent det siste tiåret. Bare Island har hatt en større økning enn oss.

I følge Universitetsavisa, sier statsråd Tora Aasland til Aftenposten at det ikke er lett å svare på hvorfor økningen i publisering ikke har gitt uttelling i form av mer sitering. Hun antar det kan skyldes etterslep i tid, og at den sterke publiseringsveksten gir grunn til å tro at norske forskere vil bli sitert mer fremover.

Blir debatt-tema

Rapporten blir debattema på NIFUs årskonferanse som holdes på Litteraturhuset i Oslo fredag. Der blir hovedspørsmålet “Hvorfor er danske universiteter bedre enn svenske, finske og norske?”. I panelet sitter blant andre statsråd Aasland, rektor ved Universitetet i Oslo Ole Petter Ottersen og en av Danmarks mest siterte forskere, professor Søren Molin.

Det skal også diskuteres om hvorvidt offentlig sektor i Sverige og Danmark er mer innovativ enn i Norge.

Korrektiv til rankinger

Den nye målingen undersøker også metodene som ligger til grunn for de mest kjente universitetsrankingene. Målet er å gi et korrektiv til disse universitetverdenens hitlister –som ofte spriker i alle retninger. Rangeringene handler om synlighet og konkurranseevne, men utvalg, kriterier og målemetoder er et stadig tilbakevendende tema. Dette var også på dagsorden i siste styremøte ved NTNU.

LES MER: Rektor fikk ranking-kritikk

I studien gjøres en svært grundig bibliometrisk analyse av nordiske universiteter og universitetssykehus, der kun objektive indikatorer sammenlignes. Dermed får en frem et mer nyansert og reellt sammenligningsgrunnlag. Undersøkelsen er basert på artikler fra 11 500 vitenskapelige journaler. Humaniora og samfunnsvitenskap er utelatt fra undersøkelsen –angivelig fordi datagrunnlaget på disse feltene er for spinkelt for de analysene som gjøres.

 

Emneord: Forskningsformidling, Rangering, Forskning Av Sølvi Waterloo Norrmansen i Universitetsavisa
Publisert 26. mai 2011 09:49 - Sist endret 27. mai 2011 09:48

Påstanden i ingressen om at "norske universiteter ikke leder an på noe fagfelt " er kanskje litt sterk med tanke på at humaniora og samfunnsvitskap ikkje er omfatta av undersøkinga?

Gudleik Grimstad - 27. mai 2011 08:30
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere