– Norsk forskning er på rett vei

– Dette er ikke tull med tall, roste UiO-rektor Ole Petter Ottersen da den nye, nordiske rapporten ”Comparing Research at Nordic Universities using Bibliometric Indicators” ble debattert på NIFUs årskonferanse. Selv om rapporten viser at norske universiteter henger etter, var optimismen stor på Norges vegne. 

FRAMGANG FOR NORGE: – Vi har gjort mye riktig i norsk forskningspolitikk og finansiering de siste årene, slo Arvid Hallén fast på NIFUs årskonferanse fredag.  

Bildet fra venstre: Forskningsminister Tora Aasland, UiO-rektor Ole Petter Ottersen, administrerende direktør i Norges Forskningsråd Arvid HallénMax Kesselberg fra det svenske Utbildningsdepartementet, professor Søren Molin ved Danmarks Tekniske Universitet, NIFU-forsker Gunnar Sivertsen og seniorrådgiver i NIFU Kaja Wendt.  

Foto: Ola Sæther

Ifølge NordForsks nye rapport ”Comparing Research at Nordic Universities using Bibliometric Indicators”er det i dag de danske universitetene og universitetssykehusene som leder an i Norden når det kommer til kvalitetsmål som sitering og publisering. I alle fall innenfor naturvitenskapelig, medisinsk og teknologiske forskning, som utgjør de undersøkte fagområdene.

Men hva kommer dette av? Og hva kan Norge lære av andre nordiske land? Slike spørsmål ble tatt opp til debatt på NIFUs årskonferanse på Litteraturhuset fredag. Noen tydelige svar på spørsmålene kom imidlertid ikke fram.

Les mer om rapporten

– Pirrer nysgjerrigheten

– Dette er ikke tull med tall, roste UiO-rektor Ole Petter Ottersen rapporten. Formuleringen var sannsynligvis en henvisning til hans tidligere kritikk av Fagerbergutvalgets målemetoder – blant annet gjengitt i Aftenposten-leserbrevet ”Tull med tall”.

NordForsks målinger derimot, hadde han i likhet med både statsråd Tora Aasland og administrerende direktør i Forskningsrådet Arvid Hallén, altså stor sans for:

– Rapporten er god og gjennomarbeidet, selv om det selvsagt er synd at store segmenter av forskningen ikke er med, sa Ottersen, som samtidig viste forståelse for at datagrunnlaget skal ha vært for spinkelt til at humaniora og samfunnsfagene kunne inkluderes i undersøkelsen.

Særlig satt han pris på at det i rapporten ikke gjøres mange forsøk på å tolke tallene.
– Det er en nøktern rapport. Og det pirrer nysgjerrigheten, sa UiO-rektoren, og erklærte at han ville bruke rapporten til å stille en diagnose og foreskrive en behandling.

Blant behandlingsmetodene han antydet senere, var å endre dagens system for resultatbasert omfordeling, som i dag muligens ikke gir tilstrekkelige insentiver til å publisere. Samtidig advarte han mot et finansieringssystem basert på publikasjonspoeng.

Ingen dansk fasit

Danmark var representert i panelet ved professor Søren Molin fra Danmarks Tekniske Universitet. Spøkefull forklarte han at Danmarks gode resultater ikke utelukkende var positive nyheter:

– Til høsten har vi valg i Danmark, og vi universitetsansatte frykter både rød og blå sides varslede kuttpolitikk. Slik sett er denne rapporten gift for vår argumentasjon om flere ressurser.

Noe fasitsvar på hvorfor Danmark gjør det så bra, hadde professoren ikke. Men han framhevet likevel spesielt landets 20 år gamle grunnforskningsfond.

Et annet moment som ble viet oppmerksomhet, var de relativt nylige fusjonsprosessene mellom danske universiteter og forskningsinstitutter. Blant argumentene regjeringen la til grunn for fusjonene, var at de var nødvendige for at institusjonene skulle kunne gi utdanning og gjennomføre forskning på et høyt internasjonalt nivå. Men på spørsmål fra Arvid Hallén medga Molin at han ikke så utelukkende positivt på fusjonene:

– Fusjonene kan vise seg å bli et problem på sikt, og det er mulig at forskningskvaliteten vil dale. For selv om instituttforskerne ikke er svake, er forskningstradisjonen de har med seg en annen. Og personlig er jeg bekymret for at dette kan få scoren vår til å gå motsatt vei, sa Molin.

Også unikt for Danmark er at de tradisjonelt ikke har hatt en høyskolesektor med eget forskningsoppdrag. Men dette skal være i endring nå.

– Har gjort mye riktig

Arvid Hallén mente det stadig er behov for å høste mer innsikt både om vitenskapelig kvalitet og produktivitet og om forskningens samfunnsmessige nytte.

Samtidig ga han uttrykk for at Norge allerede er inne på et positivt spor, og berømmet spesielt senterordningene SFF og SFI og FME.

– Bildet er ikke svart, selv om vi på noen områder ligger vi etter de andre nordiske landene. Vi har gjort mye riktig i norsk forskningspolitikk og finansiering de siste årene, slo han fast.

– Vi er i ferd med å bygge en annen vitenskapelig infrastruktur som innebærer økt internasjonalisering, flere doktorgrader, satsing på tematiske områder og større autonomi for institusjonene og vi har introdusert mobiliseringsordninger for mer forskning i næringslivet, fortsatte Hallén.

Tre nøkler til framgang

Også Tora Aasland så lyst på framtiden.

– Norsk forskning er på rett vei, konstaterte hun, og viste blant annet til at Norge har hatt en større økning i siteringer og publiseringer enn de øvrige nordiske landene. Dette mente hun har sammenheng med mange tiltak, men nevnte spesielt Sentrene for fremragende forskning (SFF).

Likevel er det stadig mulig å strekke seg lenger, understrekte Aasland, og listet opp tre ”nøkler” for å få til dette: Tilgang på internasjonale nettverk, økt deltakelse i EU-forskning og økt studentutveksling.

Den nye rapporten vurderte hun som en fruktbar måte å tilnærme seg situasjonen på.

– Bibliometriske mål er nyttige. Men det er viktig å huske på at denne typen målinger aldri kan fange opp alle kvalitetene ved en institusjon. Vi trenger et bredt perspektiv på universitetene, som inkluderer både forskning, utdanning og innovasjon, sa statsråden, og forsikret at dette er tema det skal jobbes videre med.  

Emneord: Rangering, Publisering, Forskning Av Helene Lindqvist
Publisert 30. mai 2011 14:00 - Sist endret 30. mai 2011 14:38
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere