Fikk ikke penger til kartlegging

Den eksplosive veksten i internasjonale søkere er svært krevende for norske læresteder. Universitets- og høgskolerådet (UHR) fikk nylig avslag på søknad om penger til en grundig kartlegging av situasjonen. – Vi har ikke gitt slipp på det å kartlegge, men får ikke gjort det i den målestokken vi hadde tenkt oss, sier Olgunn Ransedokken i UHR.

Norge står snart alene igjen i Europa om å tilby gratis utdanning. Og det er særlig de store lærestedene som føler trykket. – Utfordringene er knyttet til økt arbeidsmengde, samtidig som det krever tid og kompetanse når det kommer flere tusen søknader, sier leder for Utdanningsutvalget i UHR Olgunn Ransedokken.

Foto: HIAK

– Vi ønsker å vite hvordan dette faktisk forholder seg, og søkte Kunnskapsdepartementet om midler til en kartlegging av hele situasjonen. Det har vi ikke fått, og det betyr at vi må fortsette å anta hvordan ting forholder seg.

Det sier Olgunn Ransedokken, prorektor ved Høgskolen i Akershus og leder i Utdanningsutvalget i UHR, som nå har fått avslått søknaden på rundt én million kroner.

Voldsom vekst

En uformell kartlegging UHR har gjort, viste at mange institusjoner opplever stor økning i tallet på internasjonale søknader. Foran høstens opptak økte antallet selvfinansierte masterstudenter ved Universitetet i Oslo og NTNU med henholdsvis 60 og 45 prosent.

Institusjonene er urolige for den økte arbeidsmengden og manglende kapasitet til å ta unna.

– Vi er bekymret over tendensen, og må skaffe oss en oversikt over den faktiske situasjonen. Vi ligger i startgropen med dette arbeidet nå, sa UHRs generalsekretær Ola Stave i UHR til UA i februar i år.

Les også: Urolig for strømmen av utenlandske søkere

Fikk avslag

I forrige uke ble det klart at KD ikke bevilger midlene som trengs for å få denne oversikten. Dermed må UHR nøye seg med det materialet de allerede har. Det er en uformell sjekk med studiesjefene på 19 læresteder, som ble gjort før høstens opptak.

– Vi har ikke gitt slipp på det å kartlegge, men får ikke gjort det i den målestokken vi hadde tenkt oss. Denne saken er viktig, men rent tidsmessig er det ikke en hastesak. Det er bedre at vi får gjort et skikkelig arbeid, enn at vi forhaster oss, sier Ransedokken.

Trenger eksperter

Hun er lite fornøyd med avslaget.

– Skuffet er kanskje ikke riktig ord, men vi hadde håpet på disse midlene. Nå må vi forholde oss til at de ikke kom. KD prioriterer med de midlene de har til rådighet de også.

Det er bred enighet mellom universiteter og høgskoler om at dagens ordning for å håndtere søknadsmengden fungerer dårlig. Det er spesielt toårige masterprogam med engelskspråklige emner som trekker søkere.

Et stort antall personer søker om opptak ved flere læresteder. Saksbehandlerne er forpliktet til å vurdere samtlige søknader, dermed kan de samme søknadene bli saumfart om igjen og om igjen. Mange læresteder har laget sine egne prosedyrer, og har ulike tekniske løsninger for å håndtere søkere. Institusjonene er ikke samordnet, og søkere kan oppleve ulikheter når det gjelder frister, dokumentasjonskrav, poengberegning og verifisering av utdanning.

Tid og kompetanse

Årsaken til søknadsveksten er at Norge snart står alene igjen i Europa om å tilby gratis utdanning. Det er særlig de store lærestedene som føler trykket.

– Utfordringene er knyttet til økt arbeidsmengde, samtidig som det krever tid og kompetanse når det kommer flere tusen søknader. De som behandler dem må finne ut om det er doble søknader, om de er verifiserbare, om det er gjengangere og så videre, sier Ransedokken.

Utfordringene møter ble diskutert på et dialogmøte i regi av UHR i vinter. Der deltok blant andre Kunnskapsdepartementet, Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT), Samordna Opptak (SO) og Senter for internasjonalisering av høyere utdanning (SIU). En annen utfordring er at det i enkelt land er agenter som står bak masseforsendelser av søknader, som håpefulle studenter betaler for å få utført.

Gebyr og felles system

Innføring av søknadsgebyr og ett, felles opptakskontor for masterstudenter, ble da drøftet som mulige tiltak for å få ned tallet på søknader. Når det gjelder gebyrer har studentorganisasjonene vært klinkende klare på at gratisprinsippet ikke skal røres. Også statsråd Tora Aasland har sagt at dette er uaktuelt.

Hilde Skeie, som leder Internasjonal seksjon ved NTNU, har lite sans for tanken om et slikt nasjonalt opptakskontor. Skeie sier hun ikke ser hvilken positiv effekt det skulle ha, og viser til at for NTNUs del kommer mange søknader fra teknologer som bare vil hit.

– Jeg har mer sans for forslaget om et transparent Felles Studiesystem. Det ville være nyttig, fordi vi ville få tilgang til andres søkere. Om noen søker studieplass flere steder vil vi raskt se det, og dermed unngå dobbelt behandling av søknader.

– Dette er et utfordrende felt. Til syvende og sist kjemper vi alle om det samme; nemlig de beste studentene, sier Hilde Skeie.

Sans for kompetansebase

En løsning Ransedokken har sans for, er en kompetansebase. Den vil bestå av folk som kan vurdere dokumentasjon, sikkerhet og originalitet i dokumenter som legges frem fra ulike land. Hun viser til Sverige, som har en virtuell base med et 40-talls kompetente personer og saksbehandlere.

– Men først må vi finne ut hva sektoren ønsker, og komme frem til en nasjonal enighet om hva vi vil, sier Olgunn Ransedokken.

 

Emneord: Internasjonalisering, Rekruttering, Administrasjon, Studentsaker Av Sølvi Waterloo Normannsen i Universitetsavisa
Publisert 31. mai 2011 11:29 - Sist endret 31. mai 2011 11:46
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere