Diskvalifiserende ansiennitet?

– Professorer er ikke lønnstapere ved UiO, sier leder Ellen Dalen i NTL-UiO. Derimot er hun bekymret over tendensen til at nyansatte lønnes bedre enn personer i samme stilling som har jobbet ved UiO i mange år. – Gapet blir bare større, advarer hun.

LØNNSVEKST SKAPER SKJEVHETER: – De nyansatte får ikke høyere lønn fordi de er flinkere, eller fordi rekrutteringsmarkedet er vanskeligere, men fordi universitetet ønsker å heve lønnsnivået blant sine ansatte. Dessverre skaper dette store skjevheter, sier NTL-leder Ellen Dalen.

Foto: Martin Toft

Denne uken samles fagforeningene ved UiO for å planlegge gjennomføringen av høstens lokale lønnsoppgjør. Men de ansatte bør ikke ha særlig store forventninger, ifølge leder Ellen Dalen i NTL-UiO.

Årets oppgjør er et såkalt mellomoppgjør, og det er bare om lag 7–8 millioner kroner som skal deles ut. Fordelt på universitetets ca 7000 ansatte utgjør dette ikke engang i nærheten nok til å gi ett lønnstrinn per ansatt i snitt. Dalen håper derfor at partene sammen klarer å finne en forhandlingsmodell som både er ressurssparende og som kan gi et lite løft til utvalgte grupper.

– Det vil være absurd om UiO setter i gang en ordinær forhandlingsrunde med dette lave beløpet, slår hun fast. 

Professorene fikk mer enn sin andel

Mens leder Eivind Balsvik i Forskerforbundet ved UiO i forrige utgave av Uniforum tok til orde for høyere forskerlønninger, har NTL-lederen andre prioriteringer foran høstens forhandlinger.

– Professorene har ikke kommet tapende ut av lønnsforhandlingene ved UiO, og de er ikke lønnstapere generelt. Tvert imot har UiO-professorer en snittlønn på 660 000 kroner i året, det vil si lønnstrinn 76, poengterer hun. 

Dalen viser også til at professorene fikk 38 prosent av potten ved de lokale forhandlingene i fjor, mens de bare utgjør 20 prosent av lønnsmassen. Førstekonsulentene, som i snitt har lønnstrinn 51, eller 404 000 kroner årlig, tok derimot ut sin egen andel av lønnsmassen. 

– UiO har dessuten flere typer forskere enn professorer. Og erfaringen fra lokale lønnsforhandlinger er at den store mengden av vitenskapelige ansatte finansierer enkeltprofessorers store lønnsopprykk.

– Tombola

Heller ikke når det kommer til de såkalte 2.3.4-forhandlingene, er Dalen helt enig med Forskerforbundet-lederen. 2.3.4 er individuelle forhandlinger på ”særlig grunnlag”, som blant annet brukes når en arbeidstaker har gjort en ekstraordinær arbeidsinnsats. Balsvik mente forskere har altfor dårlig uttelling i disse forhandlingene, og må få mer. 

– Jeg deler vurderingen at det er vanskelig for de vitenskapelige ansatte å få lønnsopprykk etter 2.3.4. Men framfor å øke uttellingen til de vitenskapelige, bør heller bruken av disse forhandlingene reduseres, oppfordrer Dalen. 

– UiO er altfor rundhåndet i 2.3.4. I fjor ble det delt ut 7 millioner, og det er for mye, hevder NTL-lederen. Hun peker på at det er svært uklart hvordan ekstraordinær arbeidsinnsats defineres, og beskriver 2.3.4 som en form for tombola.

Vil ha lavere lønn til nyansatte

En gruppe NTL-lederen vil trekke fram som lønnstapende ved UiO, er personer som har jobbet lenge i administrasjonen. Stadig får fagforeningen inn meldinger fra medlemmer som mener at de forbigås lønnsmessig av nyansatte med mindre arbeidserfaring og kompetanse.

– Vi er nødt til å se på ansiennitet for å rette opp skjevheter som er oppstått ved nytilsettinger.  I dag kan ansiennitet virke diskvalifiserende, fastslår Dalen.

Som eksempel nevner hun at når en ny studiekonsulent ansettes på et fakultet, vil denne sannsynligvis få en høyere lønn enn en som har hatt den samme stillingen i fem–ti år. NTL-lederens oppfordring til UiO blir dermed å slutte å tilby nyansatte så høy lønn, og heller forholde seg til den totale lønnsstrukturen ved enheten og UiO. 

 – Gapet blir større

– Enkelte ledere tenker kanskje at om de ansetter nye folk i høyere lønnstrinn enn dem som alt jobber der, så kan det forhandles for de andre senere. Men erfaring tilsier at slik er det ikke. Gapet blir bare større, og det vil aldri være nok penger til å tette det, advarer Dalen. 

Hun avviser at de nyansatte tilbys høyere lønn fordi de har høyere utdannelse enn dem som har jobbet her lenge.

– Det er ikke slik at de nyansatte har høyere utdanning enn dem som allerede jobber her. Derfor blir det feil når andre kommer rett fra skolebenken og til en høyere lønn. De nyansatte melder også fra om denne skjevheten, den strider imot sunn fornuft. 

– Er det nødvendigvis slik at man blir flinkere bare ved å ha en jobb lenge?

– Det skal mye til om du ikke gjør en bedre jobb, for eksempel om du gjennom mange år har jobbet med FS eller andre systemer, eller har gjort deg kjent med organisasjonen generelt. De nye får dessuten ikke høyere lønn fordi de er flinkere eller fordi rekrutteringsmarkedet er vanskeligere, men fordi universitetet ønsker å heve lønnsnivået blant sine ansatte. Dessverre skaper dette store skjevheter, poengterer Dalen. 

Problemstillingen gjelder for øvrig i alle stillingskategorier, ikke bare de administrative, presiserer hun.

– Utjevner ikke skjevheter

Egentlig ønsker ikke NTL lokale lønnsforhandlinger.

– Vi vil at alt skal justeres sentralt. Lokale forhandlinger bidrar ikke til å utjevne lønnsskjevheter, konstaterer Dalen.

Emneord: Lønn/lønnsforhandlinger, Personalbehandling/politikk, Arbeidsmarkedet Av Helene Lindqvist
Publisert 25. mai 2011 15:32 - Sist endret 25. mai 2011 15:56
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere