På idéfangst for UiO på Karl Johan

122 idear var den endelege fangsten under UiOs idéinnsamling på Karl Johan laurdag. – Målet er å samla inn 10 000 idear, så dette var ein god start, seier prosjektleiar Espen Røsbak i UiO200, UiOs jubileumssekretariat.

IDÉFANGST: Studentmedarbeidarar håvar inn idear til UiO frå folk på Karl Johan.

Foto: Ola Sæther

Både prorektor Inga Bostad, biologiprofessor Dag O. Hessen og klimaforskar Karen O´Brien var engasjerte for å samla inn gode idear til Universitetet i Oslo midt i laurdagshandelen på Karl Johan. Saman med studentar frå mange ulike fakultetet, stod dei på Karl Johan med kvar sine bøsser for å samla inn idear frå folk flest.

Gav pengar

 

Nokre trudde dei samla inn pengar, og la myntar på innsamlingsbøssene. Andre hasta forbi og sa at dei ikkje hadde pengar å gi. Dei som fekk med seg at dei eigentleg var på jakt etter idear, og ikkje pengar, stansa og begynte å skriva opp ein del viktige idear som Universitetet i Oslo burde engasjera seg i.

Prorektor Inga Bostad (biletet over)) var ein ivrig og entusiastisk idésamlar og tykte det var ein morosam aksjon:

– Slik viser me at Universitetet i Oslo ikkje stengjer seg ute frå samfunnet, men er ein del av samfunnet og tar opp relevante problem. Dei som eg har snakka med, er spesielt opptekne av klimaforsking og at UiO må forska på alternativ energi, sa Bostad til Uniforum. Og ho syntest ideen med idéfangst var ein god idé: – Dei første filosofane sa jo at alle ideane finst allereie, det gjeld berre for oss å ta dei ned. Dette handlar mykje om det same, peika ho på før ho gjekk vidare for å samla fleire idear.

Klimaforsking

Også professor i samfunnsgeografi Karen O´Brien likte aksjonen. – Det er viktig å finna ut korleis folk tenkjer om viktige spørsmål, som til dømes klimaforsking. Og så må me formidla det me veit om temaet, men også det me ikkje veit, understreka ho.

 Litt lenger nede i gata møter me psykologistudenten Sasan (biletet under). – Det er mykje kjekkare å samla inn idear enn pengar, konstaterte han. Rundt om i gata samla folk seg med både småbarn og barnevogner for å gi gode idear til Universitetet i Oslo. Til saman kom det inn 122 idear sist laurdag.

– Fem idear kan bli prosjekt

– Då er me på god veg mot målet på 10 000 idear i løpet av 2011. Og fem av dei kan

kanskje bli realiserte som gode forskingsprosjekt i framtida. Det er i alle fall det som er vanleg med idear i forskingsmiljøa, seier Espen Røsbak, som er prosjektleiar for idéfangsten på Karl Johan. – No held idéfangsten fram på Facebook og på SMS. Dei som har gode idear, kan senda inn ideane på nummer 2012. Det er eit fint nummer for dei som er leie av samtida, og ser mot framtida. No vil me ta kontakt med bedrifter og organisasjonar for å høyra om dei også har gode idear til oss, fortel han.

 

 

 

Emneord: Forskningsformidling, UiOs 200-årsjubileum Av Martin Toft (tekst) og Ola Sæther (foto)
Publisert 4. apr. 2011 16:26 - Sist endra 4. apr. 2011 23:46

Slik viser me at Universitetet i Oslo ikkje stengjer seg ute frå samfunnet, men er ein del av samfunnet og tar opp relevante problem.

Er dette markedsføring eller idesanking? Broen mellom samfunn og akademia er ikke nødvendigvis tydelig. Burde fler midler gått til å gjøre vitenskapen som genereres på UIO folkelig?

Her er Universitetet ute i bybildet, nettopp for å vise sin eksistens. Når en må holde stand`s for å vise at en eksisterer, er det på tide å revurdere sin atferd. 122 Ideer på en dag er virkelig bedre en ingenting. Blir svært spennende å se hvor mange av disse ideene som leder til realiserte prosjekter.

UIO trenger virkelig en opprøsking i sitt system for hva slags forskning det satses på. Ikke all forskning kan være direkte knyttet til mannen i gata, men det bør være et behov for forskningen på det samfunnsmessige plan. Hvordan kartlegger dagens forskere faktiske behov? Foretar UiO sine forskningsgrupper "brukerundersøkelser". Dette er jo en en tilnærming til publikum, i mediebransjen styrer folkets røst hva som ender opp på skjermen, ettersom de program som følges av flest, er de som får sendetid. De er også tidlig ute med å finne ut hva folk mener og liker.Konseptet med brukerpanel som har sett pilotepisoder, og senere blitt intervjuet i fokusgrupper har blitt overført til kvalitativ forskning. Ved å inkludere brukerne har mediebransjen opplevd flere følgere på det de sender. Nå inkluderer UiO "brukerne", men er innsamling på gata det ultimate mediet? NRK bruker i disse dager sosiale medier, web 2.0 , interaktivitet på beta nettdiskusjoner for å utforme sine tjenester. Hva er egentlig UiO sin tjeneste for sitt publikum?

Er vi vitne til at ved nye innsamlingsmetoder, opplever nettbrukere en mer effektiv prosess for idegenerering ved NRK, enn det de gjør ved landets største utdanning og forskningsinstitusjon?

En tradisjonell tanke i slike tilfeller er gjerne at folket vet hva de vil ha, men ikke hva de trenger. Således kan eksperter påberope seg retten til å bedrive overformynderi ved forskningsinstitusjoner. Dette er en klar hentydning til frykt for "idiokratisering" og fornærmelsen UiO sine utvalg for forskning til stadighet utsetter det norske demokratiet for.

Ved å kartlegge behov, ønsker og ideer i samfunnet, implementerer en folket, altså de forskningen er til for. Derfor vil jeg gratulere UiO med ett godt forsøk på demokrati, men samtidig oppfordre til forbedring!

larmb@uio.no - 8. apr. 2011 15:32
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere