Norske forskere for lite populærvitenskapelige

Popularisering av egen forskning er for de spesielt interesserte. Seks av ti universitetsforskere har ikke publisert avis- eller fagbladartikler for et bredere publikum.

INGEN MOTSETNING: NIFU-undersøkelsen gir grunn til å avlive den akademiske myten om at forskere som er mye i media, er fraværende i internasjonale, vitenskapelige tidsskrifter. En racer i avisenes kronikksider, er også en racer i akademias spalter, viser det seg.

Foto: Frida H. Gullestad i Universitetsavisa

Svein Kyvik og Peter Bentley ved forskningsinstituttet NIFU har deltatt i en internasjonal kartlegging av populærvitenskapelig publisering med deltakelse fra drøyt 14 600 forskere i 13 land.

Undersøkelsen viser at 40 prosent av de norske forskerne i undersøkelsen hadde publisert i alle fall én populærvitenskapselig artikkel i den undersøkte treårsperioden. Det innebærer at seks av ti norske forskere ikke har skrevet noe populærvitenskapelig i aviser og fagbladet i løpet av tidsrommet, bekrefter Svein Kyvik.

– Men vær også klar over at det er en del forskere som bidrar til forskningsformidling til allmennheten på andre måter, eksempelvis gjennom intervjuer i media, sier han.

Få forskere formidler mye

Aldri har så mange forskere hatt grunn til å takke så få: Et særtrekk ved populærvitenskapelig publisering er at en liten gruppe av forskere er ekstremt formidlingskåte.

 

Om undersøkelsen

Resultatene fra undersøkelsen er gjengitt i Public Understanding of Science i januar i år. Svarene er fra 2008, og dekker treårsperioden 2005–2007. Undersøkelsen har definert populærvitenskapelig aktivitet til fagartikler i aviser eller fagblader. Responsen på spørreskjemaet var på 29 prosent.

 

Samlet sett for alle landene, viser det seg at halvparten av alle populærvitenskapelige artikler er skrevet av tre prosent av forskerne. Skjevfordelingen er også et faktum for tellende vitenskapelige publisering, om enn i mindre grad: Halvparten av den vitenskapelige publiseringen er utført av 18 prosent av den vitenskapelige staben, i følge undersøkelsen.

Er rampelysforskere dårlige forskere?

NIFU-undersøkelsen gir også grunn til å avlive den akademiske myten om at forskere som er mye i media, er fraværende i internasjonale, vitenskapelige tidsskrifter.

En racer i avisenes kronikksider, er også en racer i akademias spalter: De 25 prosent mest forskningsproduktive hadde skrevet i gjennomsnitt 2,7 populærvitenskapelige artikler, mens gjennomsnittet for de resterende forskerne var 1,2 artikler.

Norge nest best

I nasjonskampen kan Norge være fornøyd: av de 13 nasjonalitetene blir norske forskere bare slått av sine kolleger i Hong Kong. Forskere ved norske universiteter publiserte i gjennomsnitt to artikler hver i løpet av en treårsperiode, mot 1,6 for gjennomsnittet av alle 13 landene.

Preget av lav status

Formidling er en lovpålagt oppgave for universitetene, som har fulgt opp med ambisiøse kommunikasjonsstrategier. Institusjonene er avhengige av at forskerne stiller opp, skal formidlingsmålene nås.

Samtidig strever akademia med å oppfylle en 50-50 fordeling av arbeidstiden mellom forskning og undervisning for vitenskapelig ansatte. Andre oppgaver, som formidling, blir lett en salderingspost.

– Populærvitenskapelig publisering har klart lavere status enn vitenskapelig publisering, påpeker Kyvik.

Han mener dette er en av hovedårsakene til hvorfor faglig formidling er lite prioritert blant mange forskere.

Status for en fagsak i lokalavisen er ikke like høy som for en vitenskapelig artikkel i et internasjonal tidskrift. Det finnes heller ingen publiseringspoeng og penger i potten for jobben med å forklare allmennheten hva ens forskning innebærer.

Mangel på premiering får følger

Til tross for flere forsøk, har det ikke lykkes å komme fram til et tilfredsstillende system for å premiere formidling gjennom tellekantsystemet.

– Ut fra de data vi har tilgang til ser det ut til at omfanget av vitenskapelig publisering har økt vesentlig mer enn populærvitenskapelig publisering i løpet av de siste 30 årene, og at denne forskjellen har blitt gradvis større. I hvilken utstrekning dette skyldes innføringen av tellekantsystemet er ikke godt å si. Men dersom man tror at incentiver virker, er det vel ikke urimelig å anta at universitetspersonalet prioriterer vitenskapelig publisering, sier Kyvik.

Likt bilde på NTNU

Tendensene stemmer med en intern NTNU-undersøkelse fra 2007. Kun 16 prosent av fast, vitenskapelig stab ved universitetet stod for medieoppslagene dette året. Fordelt på alle ansatte ble det 1,05 populærvitenskapelige bidrag. Universitetene i Oslo, Bergen og Tromsø lå enda lavere i følge Morgenbladet.

 

Emneord: Publisering, Forskningsformidling Av Tor H. Monsen i Universitetsavisa
Publisert 1. apr. 2011 15:35 - Sist endret 1. apr. 2011 15:56
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere