Fra studier til jobb?

– Vi bruker å kalkulere med at ca 30 prosent opplever en mistilpasset overgang til arbeidslivet, sier Karrieresenterets leder Gisle Hellsten. Men han vil ikke fraråde unge mennesker å studere de fagene som statistisk sett er upopulære på arbeidsmarkedet.  

UKJENT FRAMTID: – Verden er stadig i endring. Det som er sant i dag, er ikke nødvendigvis sant om fem år. I 2001 ble det eksempelvis plutselig radikalt større behov for folk med arabisk-kompetanse, framhever karrieresenterleder Gisle Hellsten.

Foto: Ola Sæther

I dag går fristen ut for å søke studieplass gjennom Samordna opptak. Men kan alle de som starter utdanningen sin til høsten, regne med å gå rett ut i jobb tre eller fem år senere?

Rektor Ole Petter Ottersen er positiv:

– Vi vet at når våre studenter er ferdig utdannet, kommer 9 av 10 raskt i relevant arbeid. UiO lanserte nylig en arbeidsgiverundersøkelse som viser at 9 av 10 arbeidsgivere ønsker å ansette kandidater fra UiO igjen. Dette er godt nytt for unge mennesker som lurer på om de får jobb og ”om jeg blir noe med en universitetsutdanning”, skriver han i bloggen sin.

Tallene fra den siste Kandidatundersøkelsen til NIFU viser et litt mørkere bilde: Høsten 2009 var 17,4 prosent av kandidatene fra UiO mistilpasset på arbeidsmarkedet seks måneder etter eksamen. Det vil si at de var enten arbeidsledige (4,2 %), undersysselsatt (5,2 %) eller i irrelevant arbeid (8 %). Humaniorakandidatene utmerket seg med nesten 40 prosent mistilpassethet, ifølge NIFUs undersøkelse.

Tar arbeidslivet på alvor

Gisle Hellstenhar ledet Karrieresenteret ved UiO i fire år.

– Vi bruker å kalkulere med at ca 30 prosent opplever en mistilpasset overgang til arbeidslivet, sier han.

De siste årene har karrieresenterlederen merket en tydelig dreining i hvor opptatt universitetet er av arbeidsmarkedet som møter de nyutdannede UiO-kandidatene:

– Før var fokuset på arbeidslivet nesten fraværende, men nå tas det langt mer på alvor, blant annet gjennom Strategi 2020. Jeg opplever også å bli lyttet til langt mer enn tidligere når jeg er i møter med sentraladministrasjonen.

Blant tingene Hellsten diskuterer med administrasjonen, er den for mange vanskelige overgangen fra studier til jobb. Og nylig fikk senteret bevilget to nye veilederstillinger.

 

Mistilpassethet blant UiO-utdannede

* Høsten 2009 var 17,4 prosent av kandidatene fra UiO mistilpasset på arbeidsmarkedet seks måneder etter eksamen. Det vil si at de var enten arbeidsledige (4,2 %), undersysselsatt (5,2 %) eller i irrelevant arbeid (8 %).
NTNU hadde færrest mistilpassede, med 16,9 %. Andelen ved UiT var 17,5 %, mens 20,2 % av de UiB-utdannede havnet i kategorien mistilpasset.
* Sannsynligheten for å være mistilpasset varierte sterkt mellom de ulike fakultetene og fagene. Ved UiO så tallene slik ut: humanistiske og estetiske fag (37,6 %), SV-fag (21,3 %), naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag (9,3 %), juridiske fag (14,6 %) og helse-, sosial- og idrettsfag (8 %).

Kilde: NIFUs Kandidatundersøkelse fra 2009

 

Det kan komme godt med, for også blant studentene har karrieresenterlederen registrert en økende tendens til å være opptatt av arbeidsmarkedet. Og i tråd med senterets egne anbefalinger er det i dag bare om lag en fjerdedel av dem som mottar veiledning, som er nyutdannede.

– Slik var det ikke for bare få år siden, forklarer Hellsten.

– Ikke mitt mandat

I tillegg til å lede Karrieresenteret er Hellsten også ”jobbekspert” i Aftenposten. I anledning Samordna opptak stilte han for noen uker siden opp til nettprat på Aftenposten.no. Her kunne de som ønsket det, stille spørsmål om studievalg. En av innsenderne formulerte seg slik:

– ”Hei, hvis man har et ønske om en sikker, fremtidig karriere, som er godt betalt, er det noen spesielle studier man bør styre unna? I så fall, hvilke?”

Hellsten svarte blant annet at han ”synes det er vanskelig å si styr unna til noen utdanninger siden de aller fleste utdanninger har en verdi. Det viktigste du kan gjøre er å undersøkehvilke muligheter de ulike utdanninger gir, for så å ta valg.” Han viste også til at framtidsprognoser tyder på at det kan lønne seg å satse på studier innen helse og omsorg, informatikk og ingeniør.

– Hvorfor svarte du slik? Statistikker viser tydelig at noen fagretninger kan være lite trygge valg, og det var jo dette vedkommende lurte på?

– Det er ikke mitt mandat å svare på hvilke fag man bør styre unna. Det ville vært veldig farlig om jeg skulle fraråde unge mennesker å studere enkelte fag. Det hele er dessuten mer sammensatt enn som så: Man går ikke på UiO for å få et yrke, sier karrieresenterlederen, som selv er utdannet statsviter og har bakgrunn fra PR-byrå.

– Verden er for øvrig stadig i endring. Det som er sant i dag, er ikke nødvendigvis sant om fem år. I 2001 ble det eksempelvis plutselig radikalt større behov for folk med arabisk-kompetanse, poengterer han videre.

Strider mot veilederetikken

– Er dere ved Karrieresenteret åpne om de til dels negative statistikkene når dere holder kurs og lignende?

– Vi pakker det ikke inn, men det er heller ikke noe vi trenger å gå aktivt ut med. Det er også viktig å huske på at tallene ser annerledes ut etter et år enn etter seks måneder, slik NIFU måler, svarer Hellsten.

– Men selvsagt er det all grunn til å være bekymret over overgangsproblematikken, tilføyer han.

– Sier dere noen gang til noen at de er på galt spor?

– Nei, aldri. Det strider mot våre etiske retningslinjer. En av de største misforståelsene om oss, er forresten at vi gir råd. Men det gjør vi ikke, vi veileder, og det er noe annet. Vi skal ikke si at ting er feil, for eksempel at noen bør slutte på sosiologi og begynne på juss, men gi kandidatene informasjon slik at de kan ta valgene selv. Hovedoppgaven vår er for øvrig å informere om karrieremulighetene etter at studenten har valgt sitt fag.

Unntak

Men det finnes situasjoner der det er riktig å si til noen at de må endre kurs. Selv er Hellsten ikke karriereveileder, men han deltar i senterets ”drop in”-tilbud, der de som ønsker det, kan komme innom og få en rask kikk på en jobbsøknad eller CV.

– Det hender det er et gap mellom det noen ønsker, og det som er mulig. Noen ganger sier jeg det rett ut at denne stillingen er det ikke sannsynlig at du kommer til å få. Kanskje har de ikke forstått utlysningsteksten, og har derfor ikke oppfattet at de mangler den nødvendige erfaringen eller kvalifikasjonene. Da anbefaler jeg vedkommende ikke å søke, men jeg forsøker samtidig å forklare hva de bør gjøre for å fylle trinnene mellom der de er nå, og drømmejobben.

Men problemet er ikke stort:

– Det er heller et problem at mange ikke sikter høyt nok, sier karrieresenterlederen.

Emneord: Studentsaker, Arbeidsmarkedet Av Helene Lindqvist
Publisert 13. apr. 2011 11:26 - Sist endret 13. apr. 2011 15:07
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere