Må veilede på fritiden

UiO-forskere som takker ja til å veilede internasjonale studenter på såkalte semesterstipend fra SIU, må gjøre jobben gratis. Førsteamanuensis Ingeborg Kongslien stiller likevel opp.

FØLER ANSVAR: – Jeg ser på det å si ja til å være veileder som del av mitt ansvar overfor det internasjonale skandinavistikkmiljøet, sier førsteamanuensis Ingeborg Kongslien ved ILN.

Foto: Ola Sæther

På vegne av Utenriksdepartementet deler Senter for internasjonalisering av høgre utdanning (SIU) hver vår og høst ut såkalte semesterstipend til studenter som studerer norsk språk eller andre norske emner ved et europeisk universitet.

Stipendet skal brukes til studieopphold i Norge, og en av betingelsene for å motta det, er at søkeren på forhånd har opprettet kontakt med en norsk forsker som skal fungere som veileder under oppholdet. Da søknadsfristen til vårens utlysning nylig gikk ut, hadde ni studenter skaffet seg en veileder fra UiO, ifølge SIU. Kunne det vært flere?

Vil gjerne bidra

Ja, tror administrativ leder Jan Halvor Undlien ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN). Det er til hans institutt de fleste forespørslene fra de utenlandske studentene kommer. 

– Ordningen med semesterstipend er et godt tiltak som vi gjerne vil bidra til. Men problemet er at vi ikke får lønnsmidler til å sette inn vikarer for dem som takker ja til å være veiledere, beklager han.

Det betyr at de som veileder studentene må gjøre det frivillig, uten å få uttelling i arbeidstidsregnskapet. Noe annet ville gått på bekostning av undervisningen til de ordinære studentene, forklarer Undlien.

– Vanskelig å finne veiledere

I det siste har lederen fått flere henvendelser fra forskere som har mottatt forespørsler fra utenlandske studenter, og som synes problemstillingen er vanskelig:

– De vil gjerne si ja, men de vil gjøre jobben i arbeidstiden.

Fordi ILN regner med at dette er en problemstilling som også andre universiteter og høgskoler står, eller vil stå overfor i fremtiden, har de fulgt saken opp overfor SIU.  

Senter for internasjonalisering av høgre utdanning

* Senter for internasjonalisering av høgre utdanning (SIU) er et kompetanse- og informasjonssenter for internasjonalisering av utdanning.
* SIU er et statlig forvaltningsorgan under Kunnskapsdepartementet.
* SIU har fem hovedoppgaver: Programforvaltning, profilering i utlandet av Norge som studie- og forskningsland, informasjon og kommunikasjon, kompetansebygging for å fremme internasjonalt samarbeid i sektoren og rådgiving, utredning og servicefunksjon.
* SIU finansieres gjennom bidrag fra Kunnskapsdepartementet, Utenriksdepartementet, Norad, Nordisk Ministerråd, Europakommisjonen og Utdanningsdirektoratet.

Kilde: Universitets- og høgskolerådet

– Men der fikk vi beskjed om at det ikke er aktuelt for dem å gi oss noen økonomisk kompensasjon for arbeidet. Det er synd, for da blir det vanskeligere for studentene å finne veiledere som vil bidra, tror Undlien.

– Rart om UiO skal finansiere

Økt internasjonalisering er et viktig mål for Universitetet i Oslo. Men Undlien understreker at han ikke ser det som UiO sentralt sin oppgave å kanalisere midler til instituttene for at de skal gjennomføre slik veiledning.

– Det blir rart om UiO skal være nødt til å finansiere arbeidsoppgaver universitetet ikke selv har definert, påpeker administrasjonslederen, som synes det ved utlysninger som denne burde avklares tydeligere på forhånd hvem som skal ta regningen og hvem som er oppdragsgiver. 

– Ikke et problem

Førstekonsulent Hege Fjeld i SIU er ikke sikker på at semesterstipendordningen lider under at veilederne ikke får betalt. Hun viser til at ordningen har lange tradisjoner, og har eksistert siden 80-tallet.

– Bortsett fra henvendelsen vi har fått fra UiO, har vi ikke fått noen signaler om at dette er problematisk for forskerne. Vi har heller ikke erfart at det er vanskelig for studentene å finne seg en veileder. Da vi kartla ordningen i fjor, spurte vi for øvrig om hvordan de som hadde vært på opphold året før, fant fram til sin norske veileder. Ingen mente at det å finne en veileder var vanskelig, forteller Fjeld.

Hun understreker at systemet er basert på frivillighet, og at det er opp til forskerne selv om de har lyst til å stille opp.

– I frivilligheten ligger også en form for gjensidig gevinst for student og veileder. Mange forskere ser at de kan ha nytte av de perspektivene studentene bringer med seg, sier Fjeld.

Føler ansvar for å si ja

En som flere ganger har sagt ja til å veilede en student på semesterstipend, er førsteamanuensis Ingeborg Kongslien ved ILN. Søkeren hun har sagt ja til å veilede denne gangen, er polsk og skal se på flerkulturell barnelitteratur i Norge.

– Jeg har mye kontakt med miljøer i Europa og særlig USA som driver med skandinaviske studier. Denne kontakten er viktig, og jeg ser på det å si ja til å være veileder som en del av mitt ansvar overfor det internasjonale skandinavistikkmiljøet, sier førsteamanuensen.

I tillegg synes hun det er interessant å møte studentene, selv om hun ikke nødvendigvis får et eget faglig utbytte av veiledningen. Hvor mye arbeid det er å være veileder, varierer dessuten:

– Studentene er her ikke så lenge, en til tre måneder er det vanligste. De har også en veileder i hjemlandet, men kommer hit for å samle materiale og få kontakter. I enkelte tilfeller blir vi norske veiledere kun et kontaktpunkt, i andre tilfeller kan det innebære noe mer arbeid.

Til tross for at hun har takket ja, er Kongslien ikke fullstendig tilfreds med ordningen slik den er organisert i dag.
– Prinsipielt er jeg enig med vår administrative leder, understreker hun.

Emneord: Internasjonalisering, Arbeidsforhold, Studentsaker Av Helene Lindqvist
Publisert 29. mars 2011 13:35 - Sist endret 30. mars 2011 09:38
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere