Københavns Universitet under politisk tilsyn

Den danske vitenskapsministeren Charlotte Sahl-Madsen setter Københavns Universitet under ”skjerpet tilsyn”. Dette er regjeringens reaksjon på at universitetsstyret besluttet å frede universitetsledelsen etter fremleggelsen av en 700-siders gransking av håndteringen av Penkowa-skandalen.

IKKE TILLIT: Vitenskapminister Charlotte Sahl-Madsen har ikke tillit til styret ved Københavns Universitet. Samtidig er hun selv under skarpt lys: Hun skal forsvare tilliten til dansk forskning, og seg selv mot opposisjonen

Foto: Mikael Rieck/Det Danske Videnskabsministeriet

Penkowa-saken har nå utviklet seg et juridisk dødpunkt mellom styret ved Københavns Universitet (KU) og vitenskapsministeren i Danmark, skriver Universitetsavisa.

Fredet rektoren

Den danske Kammeradvokaten fremla tirsdag sin 700-siders omfattende granskningsrapport om Penkowa-saken for universitetsstyret ved Københavns universitet. Rapporten har tatt for seg universitetsledelsens håndtering av de forskjellige sidene av Penkowa-saken – deriblant rektor Ralf Hemmingsens personlige rolle.

Et enstemmig styre uttalte på pressekonferansen full tillit til Hemmingsen, og mente det var ingenting i rapporten som dokumenterte lov- eller regelbrudd som kunne gi grunnlag for en avskjedigelse.

Minister med spanskrør

Det gikk knapt fem timer etter at styret hadde kommunisert sin konklusjon, før ministeren var ute med en pressemelding. Vitenskapsminister Charlotte Sahl-Madsen svarte sitt eget styre med å sette Københavns Universitet under ”skjerpet tilsyn”.

 ”Jeg er ikke enig i bestyrelsens vurdering. Jeg mener, der undervejs i sagens forløb er sket en række fejlskøn, som en ansvarlig bestyrelse må forholde sig til. Jeg efterlades med indtrykket af en mangelfuld opfølgning, hvilket giver mig anledning til at rette en meget alvorlig kritik mod KU's bestyrelses håndtering af sagen,” i følge ministeriets pressemelding.

KU svarte tilbake

Styreformannen svarte med at ministeren er på avveier i sin kritikk av tolkningen av mursteinen av en rapport.

”Bestyrelsen er ikke enig i ministerens kritikk”, konstaterte styreformann Nils Strandberg Pedersen”, i følge den danske avisen Politiken.

Et av Nordens største universitet, og det gjennomgående best rangerte de siste årene, er i den eiendommelige situasjon av eieren, representert av fagministeren, setter universitetet under politisk tilsyn, og uttrykker mistillit til at det sittende styre faktisk kan styre universitetet.

Styreformannen har, så langt, valgt å ikke ta konsekvensen av de politiske signalene.

Universiteter løsrevet fra eieren

Årsaken til den forvaltningsmessige stillstanden ligger i den samme, konservative regjeringens reformering av dansk universitetssektor noen år tidligere. I 2003 ble det innført ny universitetslov, og en myriade av tidligere høyere utdannings- og forskningsinstitusjoner ble fusjonert. Med bakgrunn i universitetsloven fikk institusjonene tildelt omfattende autonomi, samt enhetlig ledelse. Styrets kompetanse er i stor grad uavhengig av den politiske kontrollen.

Det danske Forskerforum tolker responsen fra ministeren, og retorikken i uttalelsene, som at Sahl-Madsen egentlig ville ha sparket styret om hun kunne.

Det er det ikke grunnlag for i loven, i følge ministeren, siden det krever ”egentlige lovbrud eller at selve videreførelsen af KU er i fare”.

Kammeradvokatens rapport var egentlig forventet å sette et punktum for den forvaltningsmessige siden av Penkowa-saken, deriblant om rektor Hemmingsen. Det motsatte har skjedd, ved at få utenfor KUs øverste ledelse vil gi rapporten legitimitet, i følge uttalelser i danske medier.

Politisk haukeblikk på ledelsen

Minister Sahl-Madsen har så langt vært lite konkretiserende i forhold til hva det innebærer å sette KU under ”skjerpet tilsyn”.

Det er ikke ensbetydende med å sette hele universitetet under administrasjon, i følge ministeren. Tilsynet gjelder utvalgte områder av driften som Kammeradvokaten har kritisert som mangelfull. Det gjelder blant annet hvordan det øverste nivået fungerer. Ministeren krever jevnlig rapportering av hva universitetsledelsen foretar seg av forbedringer og tiltak.

 KU og dansk forskning generelt kan ikke regne med at skandalene rundt opprullingen av Penkowas mulige forskningsfusk går upåaktet hen i internasjonale forskerkretser.

 – Der skal ikke herske tvivl om, at jeg ser på denne sag med stor alvor. Den har skadet tilliden til KU, og til dansk forskning. Denne tillid skal genetableres så hurtigt som mulig, sier hun i pressemeldingen.

Inntil fremleggelsen av rapporten tirsdag, var ikke styret skandalens ansikt utad, men rektor Ralf Hemmingsen. Kommentatorer i dansk presse har tolket dette som at Sahl-Madsen forventet at styret ville konkludere med avskjedigelsen av Hemmingsen. Det avviser dog ministeren, i følge Berlingske Tidende

- Jeg har ingen meninger om, hvad bestyrelsen burde mene om rektor. Beslutninger om rektors fremtid er suverænt bestyrelsens beslutning, lyder det.

Ministeren gir en utdypende forklaring om det skjerpede tilsynet, og om eventuell tillit til KUs styre i den danske Universitetsavisen i dag, fredag.

Tvil om rapportens uavhengighet

Tvil om rapportens uavhengighet preger også betydelige deler av universitetsbefolkningen. Underskriftskampanjen for en uavhengig, ekstern granskning teller nå nær 500 vitenskapelige navn. Spesielt kritisk er mange professorer mot rektor Hemmingsens egen rolle i det hele. De ansatte føler ledelsen gransker seg selv.

Regjeringens opposisjon i Folketinget deler skepsisen til rapportens oppriktighet. Kammeradvokaten er regjeringens og universitetets egen juridiske rådgiver.

”Universitet og rektor kan ikke uten videre frikjenne seg selv, sier forskningspolitisk talsmann for Socialdemokratene, Rasmus Prehn, i Politiken.

På ministerjakt

Ministerens skjerpede tilsyn har ikke opposisjonen mye til overs for:

 Det er å ”sette reven til å vokte gjessene” mener Rehn.

Opposisjonen har en tilleggsagenda som involverer tidligere vitenskapsminister Helge Sanders personlige vennskap med Milena Penkowa, og hvilke fordeler hun kan ha trukket av forholdet. Socialdemokratene og Sosialistisk Folkeparti støtter KU-forskernes krav om en ekstern gransking, men ikke begrenset til universitetet. Deler av Folketinget ser gjerne at et panel av utenlandske eksperter tar for seg hva som skjedde utenfor Københavns campuser.

 KUs rektor og styre ser dermed ut til å stå ganske uten politisk tillit.

Et urealistisk plott

Mediekommentatorer, lesere og tvitrere har kommentert at om Penkowa-saken hadde vært et fiktivt filmmanuskript, ville ingen filmstudioer tatt i det, i mangel på troverdighet og realisme.

 Dette er hvilke granskninger, etterforskninger, undersøkelser og bokettersyn som Penkowa-saken så langt har avstedkommet:

 Riksrevisjonen har på eget initiativ igangsatt bokettersyn på Københavns Universitet i forbindelse med misbruk av fondsmidler. Penkowa skal ha brukt forskningspenger til å betale private regninger, og KU er under mistanke for å ha betalt henne ut vis a vis det private fondet.

KU har anmeldt sin tidligere ansatte Milena Penkowa til politiet for dokumentfalsk og bedrageri i forbindelse med dokumentasjon av rotteforsøk. Saken er under etterforskning.

Udvalgene vedrørende Videnskabelig Uredelighed (UVVU) behandler flere saker fra Penkowas vitenskapelige produksjon. En av sakene er innsendt av rektor Ralf Hemmingsen selv.

Det Frie Forskningsråd (DFF) har etablert et panel av seks utenlandske forskere for skal, om nødvendig, granske hele Penkowas bibliografi. Den omfatter rundt 90 vitenskapelige artikler, med minst 150 medforfattere.

Et tilfelle av underslag har Milena Penkowa allerede en rettskraftig dom på i dansk rett. Hun er dømt til tre måneders betinget fengsel for å ha underslått en mindre sum fra sitt eget vitenskapelige selskap. Hun er også dømt for falsk anklage mot en av sine egne studenter i et forsøk på å avlede mistanke fra seg selv.

Endelig har den danske Ombudsmanden reist sak angående tidligere vitenskapsminister Helge Sanders håndtering av en rekke anonyme og kritiske spørsmål til ett av de danske forskningsrådene, som endte i en endring av regelverket for tildelinger av forskningsmidler. Sander nekter å oppgi kilden, men flere mistenker at kilden er Penkowa.

I tillegg til kammeradvokatens egen, 700-siders granskning som ble lagt fram denne uken.

3500 presseoppslag

Fra januar fram til i dag er det publisert om lag 3500 presseoppslag i og rundt den såkalte Penkowa-saken. (Se relaterte lenker) Saken dreide seg opprinnelig om hva som lå bak permitteringen av hjerneforsker og professor Milena Penkowa ved Københavns universitet.

Bakgrunnen for dette har siden vist seg så mangslungen, pikant og involvert så mange høyt plasserte mennesker at på det sosiale mediet Twitter er det opprettet en egen hashtag (#Penkowa) med daglige oppdateringer av de siste avsløringer i saken.

 
Emneord: Etikk, Medisin Av Tor H. Monsen i Universitetsavisa
Publisert 25. mars 2011 13:00 - Sist endret 25. mars 2011 13:31
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere