Etterlyser mer støtte til Nedkvitne

– Dommen i lagmannsretten kom som en kalddusj, sier historieprofessor Finn Fuglestad. Nå har han skrevet et åpent brev til UiOs rektor for å bøte på sin egen dårlige samvittighet i Nedkvitne-saken.  

– SPLITTER UNIVERSITETET: ”En kan ikke se bort fra den mulighet at du vil bli beskyldt i ettertid for å ha splittet universitetet, og det i selve jubileumsåret”, skriver professor Finn Fuglestad i et brev til rektor Ole Petter Ottersen. Bildet viser Arnved Nedkvitne (t.v.) og Ottersen på en tilstelning i Georg Sverdrups hus. (Arkivfoto)

Foto: Ola Sæther

Arnved Nedkvitne var ikke alene om å være i konflikt med ledelsen ved nåværende IAKH.

Også professor i afrikansk, karibisk og latinamerikansk historie, Finn Fuglestad hadde sine strider og opplevde å bli kalt inn på teppet. I motsetning til Nedkvitne la han seg flat.

Skuffet og overrasket over lagmannsrettsdommen som ga UiO medhold på alle punkter i Nedkvitne-saken, har Fuglestad nå skrevet et åpent brev til rektor Ole Petter Ottersen. Her advarer han rektor om at han for ettertiden kan bli beskyldt for å ha splittet universitetet, og oppfordrer ham til å snu i saken og gi Nedkvitne jobben tilbake.

– Jeg synes ikke rektor har håndtert denne saken på en god måte. Og det er ikke mitt inntrykk at den daværende universitetsledelsen vurderte eller tok innover seg alle aspekter ved saken før de tok fra en mann hans levebrød. Kanskje var det ikke jus som var løsningen, poengterer historikeren.

– Ikke venner

”Men det er som bekjent aldri for sent å snu – storsinnethet i seierens stund er det som karakteriserer de virkelig eksepsjonelle. Nå har du sjansen til å vise at du er en av dem.” skriver Fuglestad i brevet til rektor.

– Ser du det som sannsynlig at Ottersen vil lytte til rådet ditt og snu i denne saken?

– Nei, jeg har ingen ambisjoner om det. Når jeg skriver dette brevet, er det først og fremst av hensyn til min egen samvittighet. 

I SPANIA: For tiden befinner historieprofessor Finn Fuglestad seg i Spania, og det er usikkert om han vender tilbake til UiO før han går av med pensjon sommeren 2012.


 

– Dommen i lagmannsretten kom som en kalddusj, beskriver Fuglestad. Men det er ikke fordi han vil støtte en god venn at han nå engasjerer seg. På spørsmål om han og Nedkvitne er venner, svarer han blankt nei, og utdyper:

– Også jeg synes at han har vært vanskelig å ha med å gjøre, og har hatt min andel av samarbeidsproblemer med ham. Men det er noe helt annet enn at jeg synes det er riktig å ta fra ham jobben.

For tiden befinner Fuglestad seg i Spania, og det er usikkert om han vender tilbake til UiO før han går av med pensjon sommeren 2012.

– La meg flat i tide

Akkurat som Nedkvitne har Fuglestad kjempet – og tapt kampen – om flere ressurser til sitt fagfelt. Konfliktene med ledelsen startet tidlig på nittitallet, altså før Nedkvitne kom inn i bildet.

– Trolig ville jeg vært offer for det samme som Nedkvitne, hadde jeg ikke lagt meg flat i tide, spekulerer historikeren.

I brevet til rektor innrømmer han å angre på at han ikke sto opp mot instituttledelsen slik Nedkvitne gjorde:

”Ja, for noen av oss andre – undertegnede uten tvil – kunne lett ha slått følge med Nedkvitne hadde vi ikke bøyd av i tide, les: hadde vi ikke lagt oss flate for overmakta og bl.a. akseptert å bli truet og skjelt ut i et såkalt "møte". Men dét gjorde vi altså, i motsetning til Nedkvitne, og det angrer vi bittert på i ettertid. Vi ser også, fremdeles i den bitre ettertid, at det ville ha vært langt vanskeligere å avsette, ikke én, men TO historieprofessorer.”

På telefon fra Spania forteller Fuglestad at Nedkvitne en gang sa til ham at det var hans skyld at Nedkvitne ble avskjediget:    

– Det hadde han nok rett i, men jeg orket ikke å ta opp kampen slik han gjorde.

Etterlyser UiO-kjendisene

– Det er mange ved UiO som synes det som har skjedd med Nedkvitne, er ille. Og mange forstår ikke hvorfor partene ikke har kunnet komme fram til en god løsning for alle, sier Fuglestad.

I brevet uttrykker han det slik:

”En kan ikke se bort fra den mulighet at du vil bli beskyldt i ettertid for å ha splittet universitetet, og det i selve jubileumsåret. Ja, for jeg regner med at det er mange av oss som aldri noensinne vil kunne få utfallet av saken så langt til å rime med hva vi legger i ordet rettferdighet.”

 

Nedkvitne-saken

* Arnved Nedkvitne begynte som professor i middelalderhistorie ved UiO i 1994.
* 16. juni 2008 vedtok styret ved Det humanistiske fakultet å avskjedige ham. 24. februar 2009 opprettholdt Universitetsstyret avskjedsvedtaket med ni mot to stemmer.
* Universitetet mener den tidligere professoren har brutt tjenestemannslovens § 15 og dermed ”krenket sine tjenesteplikter”.
* Med økonomisk støtte fra Forskerforbundet tok Nedkvitne saken til Oslo tingrett i januar 2010. Kravet var å få avskjedsvedtaket kjent ugyldig. UiO vant på alle punkter.
* Fortsatt med økonomisk støtte fra Forskerforbundet tok han saken videre til lagmannsretten i januar 2011. Også her vant UiO på alle punkter.

 

 – Hva med de øvrige ansatte? Har de Nedkvitne-vennlige delene av historiemiljøet ved UiO stått tydelig nok opp for ham?

– Nei, det har de ikke. Studentene engasjerte seg sterkt da det skjedde. Men de kunne gått enda mer drastisk til verks og for eksempel arrangert en demonstrasjon, mener Fuglestad.

– Senere har både Kristine Bruland og John Peter Collett stått fram som vitner i retten. Det er bra, men de kom for sent på banen. Og hvor har det blitt av kjendisene? spør historikeren, og ramser opp Unni Wikan, Thomas Hylland Eriksen, Bernt Hagtvet, Trond Nordby og Geir Lundestad:

– Hvor har de blitt av? Fra dem har vi ikke hørt et pip, beklager Fuglestad.

Rektor: – Saken er ikke endelig avsluttet

Uniforum har gitt Ole Petter Ottersen mulighet til å lese brevet før det ble publisert. Han ønsker ikke å kommentere dets innhold konkret, men gir en generell kommentar:

– Nedkvitne-saken har vært en vanskelig sak for alle de involverte enkeltpersonene, og for Universitetet i Oslo som institusjon. Saken har vært grundig behandlet i UiO sine egne organer, i tillegg til behandling i domstolene. UiO fikk medhold både i tingretten og lagmannsretten. Ankefristen er imidlertid ikke ute, saken er dermed ikke endelig avgjort. Fordi saken ikke er endelig avsluttet, ønsker jeg ikke å gi ytterligere kommentarer enn de som allerede er gitt.

 

Emneord: Arbeidsmiljø, Personalbehandling/politikk Av Helene Lindqvist
Publisert 23. mars 2011 13:55 - Sist endret 23. mars 2011 14:38
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere