Urolig for strømmen av utenlandske søkere

Universitets- og Høgskolerådet er bekymret for hvordan den store søkningen fra utenlandske studenter skal håndteres. Søknadsgebyr og ett, felles opptakskontor for masterstudenter, er mulige tiltak for å få ned tallet på søknader.

UTFORDRING: Blant forslagene Utdanningsutvalget har drøftet er et nasjonalt masteropptakskontor på linje med Samordna Opptak. Et koordinert system for behandling av søknader, samt søknadsgebyr for å redusere antall søknader er andre tiltak.

Foto: Ola Sæther

Etter hvert som land etter land har innført skolepenger for utenlandske søkere, hevdes det stadig oftere at Norge snart står alene igjen i Europa om å tilby gratis utdanning.

En uformell kartlegging UHR har gjort, viser at svært mange institusjoner opplever stor økning i tallet på internasjonale søknader. Ved Universitetet i Oslo og NTNU er økningen i antall selvfinansierte masterstudenter på henholdsvis 60 og 45 prosent.

Utdanningsutvalget i UHR mener det haster med tiltak, og har innkalt til et møte i neste uke. Der skal berørte aktører drøfte hvordan det økte søknadstrykket skal takles.

Bekymret over tendensen

– Vi er bekymret over tendensen, og må skaffe oss en oversikt over den faktiske situasjonen. Vi ligger i startgropen med dette arbeidet nå, sier generalsekretær Ola Stave i UHR.

Institusjonene er urolige for den økte arbeidsmengden og manglende kapasitet til å ta unna. Svært mange studenter velger å søke et stort antall læresteder, og den enorme veksten i antall søknader er svært krevende.

– Det betyr en stor mengde papirer som må sjekkes og godkjennes. Det er et arbeid vi ikke har rutiner eller ressurser for i dag, sier UHRs generalsekretær.

Kartleggingen utvalget har gjort, viser at mange studiesteder mener ressursbruken er uforholdsmessig stor sett i forhold til det lave antall studenter man til slutt ender opp med å tilby plass.

Gebyr og koordinert opptak

På dialogmøte til uken deltar Kunnskapsdepartementet, Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) og Samordna opptak. Også representanter fra Gøteborgs Universitet kommer for å dele svenske erfaringer med koordinert nasjonalt opptak. Flere europeiske land, som Tyskland, har nasjonale verifiseringskontor. Alle søkere sender dokumenter hit. Uten verifisering vil ingen institusjon i Tyskland behandle søknader.

Blant forslagene Utdanningsutvalget har diskutert er et nasjonalt masteropptakskontor på linje med Samordna opptak. Et koordinert system for behandling av søknader, samt søknadsgebyr for å redusere antall søknader, er andre tiltak.

Vender seg til Norge

Etter at Sverige innførte studieavgift for studenter fra land utenfor Europa i fjor, har antallet søknader til internasjonale kurs og programmer falt med 95 prosent. Mye tyder nå på studentene vender seg til Norge i stedet.

Hovedvekten av nye søkere hit kommer fra Asia og Afrika, men antall henvendelser fra utenlandske studenter i Sverige – som enten ønsker overflytting til mastergrad i Norge eller en ny mastergrad her – øker.

– Trenger flere 

– Det er positivt at antallet internasjonale søknader øker. Vi trenger flere studenter på internasjonale program. Utfordringen, som trolig er størst for mindre læresteder, er at det kreves mye kontroll, krav til dokumentasjon og kunnskap om de institusjonene studentene kommer fra, sier Berit Kjelstad.

Hun er prorektor for utdanning ved NTNU, og medlem i UHRs utdanningsutvalg.

– Vi ser at mange søker på samtlige universiteter samtidig. Derfor bør vi vurdere sentrale ordninger som kan koordinere dette, sier Kjelstad.

Uaktuelt i Norge

Forsknings– og høyere utdanningsminister Tora Aasland (SV) er klar over problemstillingen.

– Jeg ser en utfordring der, og vi ser nå på hva vi kan gjøre. For eksempel vurderer vi et nasjonalt opptakskontor for masterstudier, sa Aasland til avisen Vårt Land tidlig i februar.

Regjeringen er klar på at det ikke vil bli innført skolepenger så lenge den sitter ved makten. Også fra studenthold uttrykkes sterk, prinsipiell motstand mot et søknadsgebyr.

Effekt av finanskrisen

Finanskrisen gjør at nesten samtlige land i Europa nå kutter i tilskudd til høyere utdanning. I høst innførte Sverige full egenfinansiering for studenter fra utenfor EØS. Finland har fjernet loven som forbyr universitetene å ta skolepenger fra denne studentgruppen. På slutten av fjoråret mobiliserte rasende britiske studenter mot varslede økninger i studieavgiften. Det kuttes nå i studieplasser, lærerlønninger og studieprogrammer i en rekke land, samtidig som skolepengene økes. Summen av dette gjør at UHR venter at pågangen til Norge fortsetter i årene som kommer.

Må bedre oversikten

Mange læresteder ser positivt på et nasjonalt koordineringsorgan. I dag er det slik at mange institusjoner lager egne prosedyrer og har ulike tekniske løsninger for å håndtere søknadsmassen. Manglende samordning fører trolig til at søkere opplever ulike frister, ulike krav til dokumentasjon, ulik poengberegning, ulike vedtak – og ulik praksis for å verifisere utdanning.

Studenter som tas opp på toårige masterprogram, kan i dag få tilbud på flere steder. Selv om institusjonene mottar et stort antall søknader, er det ikke dermed sagt at de sitter igjen med et stort antall kandidater. Kvalitetssikring av søknader er én utfordring, men også opptaket må effektiviseres, mener utdanningsutvalgsmedlem Berit Kjelstad.

– Målet er flere studenter på internasjonale program. Vi er altså ikke negative til den økte tilstrømmingen – bare den ender opp i at vi får studenter som faktisk møter opp, sier hun.

 

Emneord: Studentsaker, Studiesaker, Internasjonalisering, Rekruttering, Administrasjon Av Sølvi Waterloo Normannsen i Universitetsavisa
Publisert 17. feb. 2011 10:30 - Sist endret 17. feb. 2011 10:47
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere