Svak vekst i FoU-innsatsen i 2009

Det ble totalt brukt 41,9 milliarder kroner på forskning og utviklingsarbeid (FoU)  i Norge i 2009, viser tall som Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) offentliggjorde i går. Dette er en økning på vel 5,3 milliarder fra 2007 og 1,4 milliarder fra 2008.

20 PROSENT TIL GRUNNFORSKNING: I 2009 gikk 20 prosent av driftsutgiftene til FoU til grunnforskning, viser statistikk fra NIFU.

Foto: Ola Sæther

Økningen fra 2007 fordeler seg med 1,6 milliarder i næringslivet, 2,0 milliarder i instituttsektoren og 1,7 milliarder i universitets- og høgskolesektoren. Det ble utført mer enn 36 000 FoU-årsverk i 2009, 2500 flere enn i 2007, går det fram av statistikken fra NIFU. Målt i faste priser økte de samlede FoU-utgifter i 2009 med 2,3 prosent i gjennomsnitt per år i forhold til 2007. Hele økningen fant sted i 2008. Fra 2008 til 2009 var det en realnedgang på 0,2 prosent. Til sammenligning lå den gjennomsnittlige årlige realveksten mellom 2005 og 2007 på 6,9 prosent

20 prosent til grunnforskning

I 2009 gikk 20 prosent av driftsutgiftene til FoU til grunnforskning, 39 prosent til anvendt forskning og 41 prosent til utviklingsarbeid. Tre fjerdedeler av grunnforskningen fant sted ved universiteter og høgskoler. Likevel utgjør grunnforskningen mindre enn halvparten av den totale FoU-virksomheten i sektoren.

Instituttsektoren står for en betydelig andel av den anvendte forskningen, selv om mye anvendt forskning også finner sted i de andre sektorene. For eksempel utgjør anvendt forskning over 40 prosent av FoU-virksomheten i universitets- og høgskolesektoren. Det aller meste av utviklingsvirksomheten finner sted i næringslivet. Næringslivet har lite grunnforskning.

Nedgang i næringslivet

FoU-utgiftene i næringslivet lå på samme nominelle nivå i 2009 som i 2008. Det innebærer en realnedgang på 3,6 prosent. Mellom 2007 og 2008 hadde næringslivet en realøkning på 4,5 prosent. Næringslivets andel av de totale FoU-utgifter i Norge utgjorde 43,5 prosent i 2009 mot 45 prosent i de foregående årene. Les mer om den statistikken her.

4,4 prosent økning i UH-sektoren

I de andre sektorene var det en viss vekst mellom 2007 og 2009. Korrigert for reklassifisering av noen av forskningsenhetene blir den årlige økningen 4,0 prosent i instituttsektoren og 4,4 prosent i universitets- og høgskolesektoren.

36 100 årsverk

I 2009 ble det utført i alt 36 100 FoU-årsverk i Norge, en økning på 2500 fra 2007. Næringslivet stod for vel 43 prosent av de totale FoU-årsverkene i 2009, universitets- og høgskolesektoren for 32 prosent og instituttsektoren for 24 prosent.

For universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren er FoU-virksomheten klassifisert på fagområder. Mesteparten av den humanistiske forskning finner sted ved universiteter og høgskoler. Det samme gjelder for medisinsk og helsefaglig FoU-virksomhet.

Derimot finner en stor del av den samfunnsvitenskapelige forskningen sted i instituttsektoren. Universitets- og høgskolesektoren er så vidt størst i matematikk og naturvitenskap, mens instituttsektoren er dominerende i FoU-virksomheten i teknologi og landbruksvitenskapelige fag.

FoU-virksomheten i næringslivet blir ikke registrert på fagområder, men innslaget av teknologisk preget utviklingsarbeid må antas å være stort. FoU-virksomhet i farmasøytisk industri bidrar til den medisinske forskning.

Teknologi hadde høyest vekst

Realveksten fra 2007 til 2009 var høyest i teknologi – når vi ser universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren samlet – med 9,4 prosent gjennomsnittlig årlig vekst i driftsutgiftene i faste priser. Dernest kommer medisin og helsefag med 6,2 prosent. Totalt for alle fagområder var realendringen på 2,6 prosent i gjennomsnitt per år. Av det totale antall FoU-årsverk i 2009 ble 72 prosent utført av forskere/faglig personale, melder NIFU.

Emneord: Kommersialisering, Forskningspolitikk, Næringsliv
Publisert 11. feb. 2011 10:58 - Sist endret 11. feb. 2011 11:56
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere