Etterlyser egenrefleksjon i jubileumsåret

– Underholdning er bra, men det er ikke nok. Det er ikke det som er det sentrale ved den virksomheten vi driver, sier forsker Harald Bøckman ved SUM. Han er overrasket over UiOs prioriteringer for jubileumsåret.  

ADVARER MOT SELVSKRYT: – Vi skal ikke bare bygge omdømme, da blir vi bare et tomt skall. Man stiller seg dessuten lagelig til for omdømmekritikk om man ikke tar egenrefleksjonen alvorlig, poengterer Harald Bøckman. Kinaforskeren mener det er UiOs plikt å reflektere seriøst over seg selv, og å forholde seg til blikket utenfra.

Foto: Ola Sæther

– Programmet for UiOs 200-årsfeiring mangler det som etter min mening burde vært det sentrale ved en slik anledning, nemlig kritisk refleksjon over egen virksomhet.

Det sier forsker Harald Bøckman ved Senter for utvikling og miljø (SUM). Etter å ha lest gjennom den lille, røde folderen som er distribuert som UiOs offisielle jubileumsprogram, er han overrasket over prioriteringene.

– Refleksjon over egen virksomhet er universitetets absolutte fundament. I jubileet burde det derfor gis rom for brede debatter om hvordan søylene bør utformes i framtiden. Men ledelsen har kanskje overlatt alt slikt til Bernt? spør Bøckman spøkefullt.

Underholdning ikke nok

Kinaforskeren mener programmet inneholder mye interessant, særlig for folk flest: Blant arrangementene er både prisutdelinger, utstillinger, konserter og gjenåpninger av Universitetets aula og Observatoriet.

– Underholdning er bra, men det er ikke nok. Det er ikke det som er det sentrale ved den virksomheten vi driver, slår han fast.

Ifølge Bøckman har mesteparten av programmet også et tilbakeskuende perspektiv. I stedet for å se framover, fokuseres det på det universitetet har hatt.

– Hva med universitetet selv i dag og framover? Jubileumsåret er en god anledning til å se lenger og til å mobilisere ressursene, framhever Bøckman.

Mange spennende utspill om universitetenes rolle har dukket opp i samfunnsdebatten de senere årene, påpeker forskeren, og eksemplifiserer med statsviter Bernt Hagtvets påstand om at universitetet er blitt en ”pølsefabrikk”, historiker Knut Kjeldstadlis bok ”Akademisk kapitalisme” og historiker Fredrik W. Thues kritikk av Strategi 2020.

– Så har du også dette abstrakte og pompøse om at UiO ifølge seg selv er et ”ledende europeisk universitet”. Men hva betyr ledende? Og hva betyr europeisk? Slik jeg ser det, er UiO et universitet i Norge. UiO som et europeisk universitet ser jeg for øvrig lite av i jubileumsprogrammet. Det eneste jeg fant der, var en utstilling om ismannen Ötzi.

Skryter av rektor

– Tenker du at universitetsledelsen vegrer seg for å være selvkritiske også i andre sammenhenger?

– Nei, egentlig ikke. Sammenlignet med tidligere rektorer, synes jeg Ole Petter Ottersen gjør en god jobb på dette området. Han deltar aktivt i debatter, svarer på utfordringer og er generelt flink til å tenke høyt om universitetets posisjon i samfunnet. Nettopp derfor ble jeg så overrasket over at de kritiske perspektivene ikke er inkludert i jubileumsprogrammet, forklarer Bøckman.

 
OPPTATT AV SELVKRITIKK: – Det selvkritiske blikket er svært viktig, og det har opptatt meg å finne en god måte å introdusere det på, sier rektor Ole Petter Ottersen.  

Foto: Ola Sæther

 – Riktignok står det i folderen at den er midlertidig, og at flere arrangementer vil annonseres på UiOs nettsider. Men sist jeg sjekket, var det stort sett det samme som sto der. Og selv om det skulle dukke opp flere arrangementer, er det likevel påfallende hvordan den kritiske tilnærmingen mangler til nå.

Foreslår kritisk symposium

Men Bøckman kommer ikke bare med kritikk. Han kommer også med et forslag:

– Jeg ser for meg et to til tre dager langt større, kritisk symposium der UiO åpner for å reflektere over seg selv. Her kunne aktuelle debatter som den nevnte ”pølsefabrikken”, hva det vil si å være ”ledende europeisk” og Knut Kjeldstadlis refleksjoner om et ”samfunnsuniversitet” plukkes opp.

– Det høres ut som et symposium som fort kan bli veldig negativt?

– Kritisk virksomhet trenger ikke være surt. Det er vår plikt å reflektere seriøst over oss selv og å forholde oss til blikket utenfra. Vi må vise hvordan vitale utfordringer i verden i dag gjenspeiler seg i universitetets virksomhet, og vi må reflektere over vår funksjon innad i Norge. Gjennom jubileumsåret har vi en unik mulighet til å belyse slike ting.

– Det er kanskje ikke så effektivt for omdømmebyggingen å sette kritisk søkelys på seg selv?

– Vi skal ikke bare bygge omdømme, da blir vi bare et tomt skall. Man stiller seg dessuten lagelig til for omdømmekritikk om man ikke tar egenrefleksjonen alvorlig, poengterer Bøckman.  

Selvkritisk rektor

Rektor Ole Petter Ottersen svarer på Bøckmans utspill via e-post.

– Er jubileumsåret en egnet anledning til å reflektere kritisk omkring egen virksomhet?

– Det er kanskje det viktigste med et jubileum. Et jubileum er en anledning til å se både bakover og fremover og til å oppsummere institusjonens virksomhet på godt og vondt. Det selvkritiske blikket er svært viktig, og det har opptatt meg å finne en god måte å introdusere det på. Dette vil jeg som rektor engasjere meg i personlig – dette er mitt ansvar og det ser jeg frem til, framhever rektoren.

Han oppfatter ikke Bøckmans utspill som kritikk, men som en etterlysning. Det konkrete forslaget om et kritisk symposium er for øvrig til en viss grad dekket inn, hevder han:

– Det kommer et avslutningsarrangement sent på året som fanger opp disse problemstillingene. Her ønsker vi også å reflektere over hva jubileumsåret har betydd for oss. Dette ser jeg frem til, og jeg håper at mange av våre ansatte og studenter vil delta med synspunkter og ideer om hva som skal til for å føre UiO videre!

Elementer av selvrefleksjon

Den lille, røde folderen alle ansatte har mottatt, utgjør ikke det fullstendige jubileumsprogrammet, påpeker rektoren.

– Det er viktig å få med seg at konferansene vi skal ha i løpet av jubileumsåret, bare er markert med en liten rød ”k” i programmet og at man må inn på hjemmesiden til UiO200 for å finne oversikten over disse, skriver Ottersen.

Da programmet gikk i trykken, var heller ikke planene klare for den siste delen av året, understreker han videre. I alle tilfeller mener rektor at mange av de programpostene som allerede er bestemt, har elementer av selvrefleksjon i seg:

– Det kommer en konferanse dedikert til dette mot slutten av året, sannsynligvis knyttet til utgivelsen av universitetets historie – som i seg selv er et megaprosjekt om selvrefleksjon, skriver Ottersen.

– På nettsidene til UiO vil man også kunne se at vi arrangerer en stor konferanse om Forskningsuniversitetet som studiested 3. og 4. mars. Da skal vi se fremover og reflektere over egen virksomhet som utdanningsinstitusjon. ”Frokost med Bernt” har jo også en stor plass i programmet, og her vil det åpnes for refleksjon over universitetets rolle, skriver han videre.

– Ikke tilbakeskuende

– Bøckman mener programmet er tilbakeskuende. Man samler på fortiden og ser ikke framover. Er det en riktig observasjon?

– Nei, mener Ottersen.

– Nærmere 40 fagkonferanser finner sted i 2011. Disse er dagsaktuelle og har blikket vendt mot fremtiden innenfor sine aktuelle fagfelt. I tillegg kommer de fire lørdagsarrangementene som er illustrert med store kuber i ulike farger i programmet: Klima og global oppvarming, Mangfoldssamfunnet, Digitalisering og Menneskekroppen. Dette er arrangementer som vil være åpne for alle og som forhåpentligvis vil trekke et stort publikum til Blindern. Gjennom disse inviterer vi til en annerledes dialog om temaer der forskning har stor betydning for valgene vi tar både politisk og som enkeltindivider.

Emneord: Universitetshistorie, Universitetspolitikk, UiOs 200-årsjubileum Av Helene Lindqvist
Publisert 16. feb. 2011 12:27 - Sist endret 11. aug. 2011 10:04

 Høyaktuelt spørsmål

Harald Bøckmans anmodning om kritisk selvrefleksjon i tilknytning til jubileumsåret, kan vanskelig overses. Knut Kjeldstadlis bok Akademisk kapitalisme har vært presentert og debattert ved flere universiteter, og er høyaktuell innenfor en tenkning om universitetets retning.

Om ledelsen kun har markedsverdien for øye, og styrer ut fra bedriftsmodellen, vil det påvirke forståelsen av kunnskapen og personene som underlegges bedriftskonseptet.  Som bedrift vil UIO foreta prioriteringer ut fra det som gir økonomisk gevinst, samt ignorere retningene som peker en annen vei. Denne ignoransen er behagelig, men tvilsom siden metoden kun baserer seg på materialismens ”positivitet”.

                                                                   Heidi Stakset, Trondheim  

 

aubry@ntnu.no - 17. feb. 2011 22:42
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere