200 år med kjønnsforskning

Betegnelsen ”kjønnsforskning” er relativt ny. Men kjønnsperspektivet har alltid vært en integrert del av forskningen og undervisningen ved UiO, viser en ny seminarrekke i regi av Senter for tverrfaglig kjønnsforskning.

KLAGER IKKE: Seminarrekken til STK handler ikke om hvor vanskelig det har vært for kvinner ved UiO. – Nei, det er en avleggs måte å se det på, sier postdoktor Tone Brekke.

Foto: Ola Sæther

– Selv om de i begynnelsen var verken studenter, forskere eller undervisere, har kvinner vært til stede ved Universitetet i Oslo helt siden starten i 1811, forteller postdoktor Tone Brekke ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning (STK).

Senterets gave til 200-årsjubilanten UiO er den tverrfaglige seminarrekken ”Historier om kjønn og universitet 1811–2011”. De fire seminarene setter søkelys på hvordan ulike forestillinger om kjønn har preget UiOs historie og hvilke oppfatninger av kjønn universitetet har formidlet.

Betegnelsen ”kjønnsforskning” er relativt ny, men kjønnsperspektivet har altså alltid vært en integrert del av forskningen og undervisningen i alle år. Brekke tror mange ikke er klar over dette:

– Det virket ikke akkurat slik i kjølvannet av programmet Hjernevask, konstaterer hun.

Teller ikke kvinner

For 20 år siden dreide det som da het kvinneforskning, seg mye om å måle synlighet. For eksempel gjennom å liste opp årstall for når kvinner fikk adgang til ulike ting, og hvor mange de var.

– Det er fortsatt viktig, men en slik vinkling kan fort bli ganske polarisert, forklarer Brekke.

Heller enn å liste opp tall, ønsker STK, som selv fyller 25 år i år, å vise hvordan universitetets ulike disipliner har vokst fram og utviklet seg. For å få til det har de invitert innledere fra de fleste fakultetene ved UiO, inkludert medisin og matnat.

Det første seminaret i rekken tok for seg perioden mellom 1811 og 1870, og var svært godt besøkt. De oppmøtte fikk del i kunnskapen til syv forskere og undervisere, deriblant sykepleieforsker Ole Georg Moseng fra Institutt for helse og samfunn og førstelektor Merete Thomassenfra Det praktisk-teologiske seminar.

Mannlige evner?

Tone Brekke selv holdt et innlegg om filosofen Niels Treschow, som for mange kanskje er best kjent gjennom Niels Treschows hus på Blindern.

– Treschow skrev i verket ”Lovgivnings-principer, eller Om Staten i Forhold til Religion, Sæder og Cultur” om hvordan muligheten til å ta utdannelse måtte gjelde for alle. Inkludert i disse ”alle” var imidlertid ikke kvinnene, forteller postdoktoren.


Historier om kjønn og universitet 1811–2011

Seminarrekke i regi av Senter for tverrfaglig kjønnsforskning (STK).

Fredag 4. februar: Vitenskap, dannelse og samfunnsbygging 1811–1870.
Fredag 8. april: Kjønn i kunnskap og kunnskapens kjønn 1870–1920.
Fredag 23. september: Døråpnere i mannsbastionen, modernisering, likestilling og fagutvikling 1920–1970.
Fredag 4. november: Fra periferi til senter? Kvinne- og kjønnsforskning 1970–2011.

– Men at rasjonaliteten var forbeholdt menn, var noe de fleste, både filosofer og andre, mente på den tiden. Dermed skilte han seg ikke ut her, forklarer hun.

Likevel var det forskjeller mellom Treschow og andre samtidige filosofer som gjør ham spesielt interessant. Ifølge Brekke var han uvanlig nyansert og kompleks i sin omtale av kvinner, og han var slett ingen mannssjåvinist:

– Selv om han ikke syntes at kvinner skulle ha adgang til teoretisk utdannelse, mente han likevel at de hadde viktige kvalifikasjoner. Han anså den feminine sympatien som sentral i dannelsen, og framhevet også kvinners viktige rolle i selskapslivet.

– Når sluttet man å tenke at menn har evner kvinner ikke har?

– Det er ikke nødvendigvis slik at den tiden er over. Jeg har faktisk opplevd det selv: Da jeg i en periode oppholdt meg ved Oxford-universitetet, fikk jeg høre at kvinner ikke er like gode til abstrakt tenkning som menn. Faktisk var det først på 1980-tallet at kvinner fikk tillatelse til å undervise over hele universitetet der, forteller Brekke.

Avleggs tankegang

Men seminarrekken til STK handler altså ikke om hvor vanskelig det har vært for kvinner ved universiteter generelt og UiO spesielt.

– Nei, det er en avleggs måte å se det på. Det er også derfor vi sier kjønn, og ikke kvinner, poengterer Brekke.

– Vi har ikke noe ønske om å fordømme eller prise situasjonen, men å trekke ut interessante ting. Ulike forestillinger om kjønn, femininitet og maskulinitet har eksistert i ulike fag i ulike tider, og vi er opptatt av å få fram mangfoldet og utforske fagene på deres egne premisser.

Å kjenne historien er viktig når man skal planlegge framtiden, slår postdoktoren fast. Selv gleder hun seg veldig til alle foredragene hun har i vente på de tre gjenstående seminarene.

– Hvordan står det til med kjønn ved norske universiteter i dag?

– Det er 1700- og 1800-tallet som er mitt spesialfelt, så det kan jeg ikke si så mye om. Men skulle jeg synse rundt det, ville jeg sagt at den økende internasjonaliseringen etter hvert kan komme til å utfordre den norske velferdsmodellen. I internasjonalisering ligger mobilitet, men det kan være vanskelig for familier å reise rundt.   

Emneord: Likestilling, Sentrene, Forskningsformidling, Universitetshistorie Av Helene Lindqvist
Publisert 16. feb. 2011 13:19 - Sist endret 7. des. 2017 13:49
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere