I disse dager offentliggjør UiO sitt aller første klimagassregnskap. Det er et regnskap som viser hvordan universitetet påvirker miljøet og klimaet bare ved å være til, forklarer prosjektleder for Grønt UiO Jorulf Brøvig Silde:
– Vi handler for 2 milliarder i året, og varmer opp 530 000 kvadratmeter lokaler. Vi har en enorm utstyrspark, og vi kvitter oss med mye avfall. Ved å sette opp et klimagassregnskap får vi en oversikt både over direkte og indirekte utslipp av gasser som kan føre til økt drivhuseffekt. Dermed blir det også lettere å redusere utslippene, poengterer han.
Penger å spare
Stadig flere universiteter ser det som en del av sitt samfunnsoppdrag å være et godt forbilde, og UiO vil ikke være noe dårligere:
– Vi innser at vi som universitet har et helt spesielt ansvar på miljøsiden. Allerede driver vi med forskning og undervisning som driver miljøarbeidet framover. Men for at dette skal virke troverdig, må vi også framstå som gode eksempler selv, sier Silde.
I Strategi 2020 heter det at UiO skal bli et ”grønt universitet”. Å bli sertifisert som et såkalt Miljøfyrtårn er et annet mål UiO jobber mot.
– Er det også en del penger å spare på å bli mer miljøvennlige?
– Ja, det er det. Erfaringer fra andre universiteter som har jobbet mye med å redusere klimagassene, viser at de har hatt store økonomiske innsparinger.
Følger etter NTNU
UiO er ikke det første universitetet i Norge som setter opp et klimagassregnskap.
Hva er et klimagassregnskap?
Klimagassregnskapet (KGR) for UiO følger ”Green House Gas”-protokollen (GHG-protokollen). Dette er en standard for KGR hvor en deler regnskapet opp i tre såkalte ”scope”.
Scope 1 og 2 er obligatorisk i henhold til GHG-protokollen, mens Scope 3 er frivillig:
Scope 1) Omfatter direkte utslipp, altså utslipp som virksomheten eller organisasjonen selv er direkte ansvarlig for. Dette kan være utslipp fra egne kjøretøy, forbrenning av olje og gass, samt forbrenning av avfall.
Scope 2) Omfatter utslipp knyttet til innkjøpt energi. Dette er som regel knyttet til innkjøpt elektrisitet og fjernvarme. De beregnede utslippene knyttes til produksjonen av denne energien.
Scope 3) Omfatter indirekte utslipp. Dette kan være transport med transportmidler ikke eid eller driftet av virksomheten eller organisasjonen (fly, tog, buss), transport av ansatte til og fra arbeid, samt alle innkjøpte varer og tjenester.
Kilde: SWECO/ Klimagassregnskap for UiO
– NTNU og UMB har også slike, og trolig også flere av de andre universitetene, sier Silde.
Men disse er ikke uten videre sammenlignbare med UiOs regnskap, understreker han.
Måten regnskapene settes sammen på, og hva som inngår i dem, vil variere noe fra sted til sted. Det viktigste blir dermed å sammenligne seg med seg selv fra år til år. Og framover vil UiO sette opp årlige klimagassregnskap som del av det ordinære miljøarbeidet, garanterer Silde.
Mye å spare på smartere innkjøp
Ifølge regnskapet er det samlede utslippet til UiO nær 60 650 tonn CO2-ekvivalenter. Da er både direkte utslipp, utslipp knyttet til innkjøpt energi og indirekte utslipp inkludert (se faktaboks).
Silde trekker spesielt fram de indirekte utslippene som et viktig innsparingsområde. Disse inkluderer blant annet utslipp fra fly-, tog- og bussreiser, kopipapir, PCer og konsulenttjenester, og utgjør hele 63 prosent av de totale utslippene.
– Målet er at innkjøpene våre skal ha minst mulige skadevirkninger på miljøet. Her har vi fremdeles mye å lære, konstaterer han.
14 587 flyreiser i året
Ifølge regnskapet foretas det 14 587 flyreiser i året i UiO-sammenheng.
– Kommer dere til å foreslå at det må kuttes i antall flyreiser?
– Nei, vi kommer ikke til å bruke klimagassregnskapet som utgangspunkt for konkrete krav, verken ved flyreiser eller på andre områder. Det vi vil bruke regnskapet til, er å se hvilke miljøtiltak vi kan legge til rette for. Et eksempel her er at vi kan påvirke flere til å velge videokonferanseløsninger framfor å reise med fly. Dette vil det for øvrig bli gode muligheter for i det nye IFI-bygget.
– Det er også mye å gjøre på energiområdet. Og her er Teknisk avdeling allerede i gang med å analysere energibruken i alle UiO-bygningene. De siste årene har vi dessuten gått fra hovedsakelig oljefyring til hovedsakelig fjernvarme, og dermed oppnådd store reduksjoner i klimagassutslippene, forteller Silde.
Ukjent ambisjonsnivå
– Har dere definert noen måltall for klimagassreduksjonen?
– De fleste universiteter vi liker å sammenligne oss med, har ambisiøse målsettinger på klimaområdet. Men hvor ambisiøse UiOs mål blir, vet vi ikke ennå. Først må vi skaffe oss et bedre grunnlag for å sette slike mål.
Les også: UiO under pari på grønn rangering
Logg inn for å kommentere
Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere