– Har alltid kjempet oppover

– e-post er en fin måte å kommunisere på når andre ting ikke virker, sa Arnved Nedkvitne da han vitnet under rettssakens andre dag. Den tidligere professoren avviste at noen av utspillene hans har rammet personer lenger ned på rangstigen enn ham selv. 

LOJAL TIL FAGET: – Jeg har ingenting imot byråkrater så lenge de holder seg i Administrasjonsbygget. Men når de lager firkantede regler som rammer fagmiljøet mitt og studentene mine, så reagerer jeg, poengterte Arnved Nedkvitne. – Jeg har alltid følt meg forpliktet overfor studentene, faget og UiO. Men jeg har ingen lojalitet overfor individuelle byråkrater, slo han fast. 

Foto: Ola Sæther

– En UiO-professor som vil forsvare sitt fag, har ikke noe forum å gjøre dette i, beklaget Arnved Nedkvitne da han selv inntok vitnestolen onsdag.

Den tidligere professoren har savnet arenaer for å diskutere ulike ting som forholdet mellom oppdragsforskning og grunnforskning, forholdet mellom eldre og nyere historie, maktkamp og marginalisering, ressursmangel, økende byråkratisering og "klikkvesenet" i historiemiljøet på HF.

– Part og dommer samtidig

Han har også vært svært frustrert over det han i vitneboksen karakteriserte som en kaotisk personalhåndtering. Sitt forsøk på å håndtere konflikten han har hatt gående med tidligere instituttstyrer Jorunn Bjørgum beskrev han som ”å stange hodet mot systemet”:

– UiO har ingen mekanismer for å løse en konflikt mellom en instituttstyrer og en professor: Du blir bedt om å gå linja, men dekaner er automatisk enig med instituttstyrer. Jeg opplevde også at UiOs personaldirektør sendte saken min tilbake til instituttet. Og ettersom det er instituttstyrer som avgjør om saken skal sendes videre i linja, blir denne dermed både part og dommer.

I mangel på andre fora til å ta opp sine saker har han valgt e-post som kommunikasjonsvei.

– Jeg har i likhet med andre oppdaget e-post som en fin måte å kommunisere på når andre ting ikke virker, sa den beryktede e-postskribenten.

– Annerledes før

Nedkvitne har alltid understreket at e-postene hans, hvor krenkende de enn har vært oppfattet av andre, har vært sendt i en kontekst. I dag fikk han sjanse til å utdype dette.

Siden han ble ansatt som professor ved UiO i 1994 har universitetet forandret seg mye, slo han fast.

– På den tiden kunne man ta opp både ressursproblematikk og personalkonflikter i samtale rundt et bord. Diskusjonene handlet mer om sak og mindre om person, og vi løste problemene på en langt bedre måte enn i dag.

En annen endring som i Nedkvitnes øyne har vært negativ, er den økende kommersialiseringen og byråkratiseringen av universitetene.

– Å skaffe eksterne midler har blitt langt viktigere enn tidligere, og det har vært svært uheldig for grunnforskningen jeg har drevet med, forklarte han.

– Selvsensureringsmekanisme

Men ikke alle i historikermiljøet har tatt skade av dette. De siste årene har det nemlig kommet flere godt vante oppdragsforskere til miljøet:

Helge Pharo har kommet fra NUPI, og ellers har det kommet andre fra PRIO, BI og Institutt for samfunnsforskning. Disse forskerne har en helt annen holdning til det de gjør enn vi som kommer fra Blindern har. Og da blir det konflikt, forklarte Nedkvitne.

Oppdragsforskerne, mange av dem med tilknytning til Forum for samtidshistorie, er ifølge Nedkvitne svært flinke til å få inn eksterne midler. Både fra det offentlige og fra det private. Og dette setter den frie forskningen i fare, advarte han:

– Det er en selvsensureringsmekanisme i dette som har rammet Forum for samtidshistorie, sa middelalderhistorikeren, som også knyttet oppdragsforskningen opp mot ressursfordelingen:

– Helge Pharo har millioner på millioner av tilleggsmidler som jeg ikke har hatt. Er det da riktig at han skal få av grunnbevilgningene i tillegg?

Slemmere enn andre?

Nedkvitnes advokat Vidar Strømme ville vite om han er opptatt av skillet mellom forskere og byråkrater. Og det er han:

– Jeg har ingenting imot byråkrater så lenge de holder seg i Administrasjonsbygget. Men når de lager firkantede regler som rammer fagmiljøet mitt og studentene mine, så reagerer jeg. Jeg har alltid følt meg forpliktet overfor studentene, faget og UiO. Men jeg har ingen lojalitet overfor individuelle byråkrater, slo han fast.

Advokaten lurte også på om ikke brevene til Nedkvitne er sintere enn gjennomsnittet?

– Det har vært lest utdrag fra mange slemme brev fra meg her i dag. Men en kunne sikkert funnet like slemme brev forfattet av andre. Det blir alltid konflikt blant professorer når ressurser skal fordeles, og det blir galt å kalle dette et problem.

– I tingretten sa universitetsdirektør Bjørneboe at ”dersom noen føler seg krenket, er en grense overskredet”. Og etterpå kom det inn mange vitner som fortalte hvordan jeg hadde krenket dem. Men jeg har jobbet ved ulike universiteter siden 1975, og har på den tiden lært at konflikter er en del av hverdagen på et universitet. En må tåle mye, sa Nedkvitne, som heller ikke ville beklage at han gjennom sine brev også har gitt negative karakteristikker av kvalifikasjonene til vitenskapelige ansatte ved andre universiteter og høgskoler.

– Alltid kjempet oppover

Er det bare andre professorer og maktpersoner som er blitt kritisert i Nedkvitnes brev, eller stemmer det at noen av dem også har rammet underordnede? spurte Strømme:

– Nei, det er usant. Jeg har alltid kjempet oppover og til siden. Noe annet er under min verdighet. Jeg ville aldri gått mot folk som står under meg slik som Bjørgum har gjort mot meg, understreket historikeren.

Han måtte likevel medgi at en stipendiat i historie ble sykmeldt angivelig som følge av et brev der han beskrev henne som faglig svakere enn en annen stipendsøker.

Samtidig slo han fast at dette var en overreaksjon:

– Jeg mener det ikke bør være mulig å føle seg krenket av noe slikt. Da er en uvanlig tynnhudet. I et universitetsmiljø er det helt kurant å uttrykke seg slik som jeg gjorde.

 

Emneord: Arbeidsforhold, Arbeidsmiljø, Personalbehandling/politikk, Universitetspolitikk Av Helene Lindqvist
Publisert 19. jan. 2011 22:02 - Sist endret 20. jan. 2011 12:37
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere