Arven etter Nansen

Bergen er første stopp for en vandreutstilling om Fridtjof Nansen, og i går ble den offisielt åpnet av UiO-rektor Ole Petter Ottersen.

FORSKEREN: Det er først og fremst forskeren Fridtjof Nansen som er i sentrum i utstillingen "Arven etter Nansen" som åpnet på Bryggens museum i Begern i går.

Foto: Museum for universitets- og vitskapshistorie (MUV)

Det er først og fremst forskeren Fridtjof Nansen som er i sentrum i utstillingen som åpnet på Bryggens museum i går. Vandreutstillingen er en del av Universitetet i Oslos 200-års jubileum. Likevel valgte de å legge åpningen til Bergen, byen hvor Nansen tok sin doktorgrad i nevrobiologi i 1888.

Bergen museum – hvor Nansen startet sin forskerkarriere – skulle bli forløperen til Universitetet i Bergen. Derfor var det naturlig for rektor Ole Petter Ottersen ved UiO å la byen vest mot havet få vise utstillingen først.

– Det var her i Bergen at Nansen ble inspirert til å ta de første stegene inn i vitenskapens verden. Derfor er det både naturlig og hyggelig at utstillingen presenteres i Bergen aller først, sa Ottersen i sin åpningstale ifølge På Høyden.

Nansen aktuell i dag

I år er det 150 år siden forskeren, humanisten, diplomaten, idrettsmannen, eventyreren og globetrotteren Fridtjof Nansen ble født. Det markeres med over 100 arrangementer over hele landet. For Nansen er høyst relevant i dag.

– Nansen var stor nok og allsidig nok til at han også fungerer som et korrektiv for dagens politikk. Når vi dette året skal leve oss inn i Nansens verden vil vi måtte spørre oss om vi har staket ut en riktig kurs i dette landet. Dagens debatt rundt den meget tunge symbolsaken om Maria Amelie viser med all tydelighet at arven etter Nansen er viktig og at det er vårt ansvar å forvalte den godt, sa Ottersen i sin innledning.

Fridtjof Nansen mottok som kjent Nobels fredspris i 1922 etter å ha satt hele sin prestisje inn på å hjelpe hundretusener av flyktninger og krigsfanger.

En Nansen-hyllest

Utstillingen er en hyllest til Fridtjof Nansen og tar mål av seg til å vise hans betydning for moderne norsk nordområdeforskning.

Et lerret formet som polartelt viser animasjoner av fiskelarver, bølgende hav og kart over Nordområdene. Lyd og lys spiller inn for å vise vei mot nord og ned i objektivet, for å forske og utforske, lete og finne.
Utstillingen viser eksempler på Nansens innsats for å sette nordområdene på dagsorden i Norge gjennom vitenskapelige ekspedisjoner og viktige oppdagelser innen moderne havforskning.

Forskere henter fremdeles inspirasjon fra pioneren Nansen, og utstillingen er laget i samarbeid med forskere fra Havforskningsinstituttet, Norsk Polarinstitutt, Meteorologisk institutt og UiO.

Utstillingen vandrer videre 28. februar.

Stortingsvedtaket

Nansen tok doktorgraden sin i Bergen, men ble professor ved Det Kongelige Frederiks Universitet i 1897 – senere Universitetet i Oslo. Han ble også tilbudt jobben som rektor, men tok den aldri. Han samarbeidet tett med forskere i Bergen, og ville gjerne ha sin gode venn Bjørn Helland-Hansen som professor ved landets eneste universitet.

Men slik gikk det ikke, og det måtte et stortingsvedtak til for at Helland-Hansen skulle bli i Bergen. Historien er gjengitt i den nye utgaven av Hubro, som kommer ut i disse dager.

Vitenskapsmannen Bjørn Helland-Hansen er en av initiativtakerne til Geofysisk institutt i Bergen, og var sentral i havforskningen på Vestlandet ved århundreskiftet. Men Helland-Hansen ville forske med Nansen i hovedstaden, og Nansen ville gjerne ha Helland-Hansen i sitt nære forskningsmiljø.

Planene om å flytte til Oslo vakte bestyrtelse, ifølge historiebøkene. Styret i Bergen museum tilbød lønnsøkning hvis Bjørn Helland-Hansen ble værende i Bergen, og mobiliserte Stortingspolitikerne til å stemme for en tilsvarende økning i bevilgningene over Statsbudsjettet.

Det endte med stortingsvedtak for at Helland-Hansen skulle bli i Bergen. Selv om dette var et personlig nederlag for Bjørn Helland-Hansen, var det en lykke for Bergen. Oseanografen tok initiativet til å få reist Geofysisk institutt, og fikk hjelp av Nansen til å ansette Vilhelm Bjerknes som professor i teoretisk meteorologi. Resten er, som man gjerne sier, historie.

 

Emneord: Utstillinger, UiOs 200-årsjubileum, Universitetshistorie Av Guri Gunnes Oppegård i På Høyden
Publisert 18. jan. 2011 14:15 - Sist endret 18. jan. 2011 14:52
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere