Stadig bedre på likestilling

Andelen kvinnelige professorer ved UiO kryper stadig nærmere 25 prosent, viser nye tall fra DBH. – Opprykksordningen er vår suksesshistorie, sier prorektor Inga Bostad. Ved nyansettelser står det ikke like bra til.

PRIORITERT I STRATEGI 2020?: I indikatorsettet som følger Strategi 2020, blir andelen kvinner i vitenskapelige stillinger listet opp i samme kapittel som sykefravær, fadderordning og medarbeidersamtaler. Men ifølge prorektor Inga Bostad kan det godt skje endringer her før indikatorene vedtas endelig.

Foto: Ola Sæther

Nye tall fra Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) viser at UiO siden i fjor har økt andelen kvinner både blant professorene, førsteamanuensene og ansatte i professor II-stillinger.

Og fremdeles er UiO best i landet på likestilling.

Prorektor og leder for koordineringsgruppen for likestilling ved UiO, Inga Bostad, er godt fornøyd med de nye tallene. Hun tror ikke det er tilfeldig at det er akkurat UiO som ligger best an blant universitetene.

– Dette har vi jobbet målrettet for over lang tid, sier hun.

UiT haler innpå

Ifølge DBH har UiO i 2010 en kvinneandel på 24,9 prosent blant professorene, 20,3 prosent i professor II-stillingene og 42,2 prosent blant førsteamanuensene. Men selv om UiO er best i landet, haler de andre innpå. Ved Universitetet i Tromsø er andelen kvinnelige professorer eksempelvis 24.6 prosent. Tilsvarende andel ved Universitetet i Bergen er 22,4 prosent.

Generelt ligger de fire gamle universitetene bedre an enn de tre nye. Helt sist på professornivå ligger universitetene i Stavanger og Agder, med henholdsvis 16,8 og 16,9 prosent kvinner.

Ansatte 12 menn og 1 kvinne i 2009

Alle universitetene ønsker å øke kvinneandelen, men de jobber ikke alltid helt likt, forteller Bostad.

– Ved NTNU og i Bergen premieres for eksempel fagmiljøer økonomisk når de ansetter kvinner. Vi gjorde det samme tidligere, men sluttet med det ettersom ordningen ikke hadde noen påvist effekt.

Ved UiO eksisterer det i stedet et mentoringprogram for kvinnelige postdoktorer, der postdoktorene blir koblet sammen med en erfaren professor.


KVINNER VED UNIVERSITETENE

Kvinneandel ved UiO i 2010
Professor: 24,9 %
Professor II: 20,3 %
Førsteamanuensis: 42,2 %

Kvinneandel ved universitetene i Norge totalt i 2010
Professor: 21,9 %
Professor II: 13,7 %
Førsteamanuensis: 36,1 %

Kvinneandel ved NTNU i 2010
Professor: 19,1 %
Professor II: 9,1 %
Førsteamanuensis: 34,1 %


Kvinneandel ved UiB i 2010
Professor: 22,4 %
Professor II: 15,8 %
Førsteamanuensis: 35,8 %

Kvinnandel ved UiT i 2010

Professor: 24,6 %
Professor II: 19,1 %
Førsteamanuensis: 38,1 %

Kvinneandel ved UMB i 2010
Professor: 17,3 %
Professor II: 17,7 %
Førsteamanuensis: 27,6 %

Kvinnandel ved UiS i 2010
Professor: 16,8 %
Professor II: 4,8 %
Førsteamanuensis: 33,1 %

Kvinneandel ved UiA i 2010
Professor: 16,9 %
Professor II: 3,9 %
Førsteamanuensis: 34,1 %

Kilde: Database for statistikk om høgre utdanning (DBH)

I tillegg kommer en årlig pott med likestillingsmidler. Her kan både enkeltpersoner og enheter søke om midler til bruk i ulike rekrutteringstiltak, eller miljø- og kulturtiltak som seminarer og nettverk. Særlig god er erfaringen med kvalifiseringsstipendene som faller inn under denne ordningen. Dette er stipender som skal hjelpe førsteamanuenser til å kvalifisere seg til professoropprykk.

Opprykksordningen er faktisk den viktigste årsaken til UiOs framgang på likestillingsstatistikken.

– Opprykksordningen er vår suksesshistorie, konstaterer prorektoren.

Hun innrømmer gjerne at UiO ikke har vært gode nok til å sørge for en bedre kjønnsbalanse ved nyansettelser. I fjor ble det eksempelvis ansatt 12 menn og bare 1 kvinne i professorstillinger.

– Her må vi helt klart være langt mer oppmerksomme. Et annet område vi må følge nøye med på, er overgangen fra stipendiat- og postdoktorstillinger til faste stillinger.

– Samtidig har også de enkelte fakultetene et ansvar for å følge opp likestillingsarbeidet med egne handlingsplaner og årsplaner, understreker Bostad.

Prioritert i Strategi 2020?

I UiOs Strategi 2020 er den likestillingspolitiske hovedmålsettingen formulert slik: ”Et internasjonalt ledende universitet må drive en aktiv politikk for likestilling mellom kvinner og menn og en rekrutteringspolitikk som gir mangfold og som sikrer like rettigheter."

Sammen med strategien hører et sett med indikatorer som skal sikre at målene følges opp. Indikatorsettet er fremdeles ikke vedtatt, men et foreløpig utkast ble diskutert på siste møte i Universitetsstyret. Det er delt inn i de samme fem underkapitlene som Strategi 2020, deriblant "Det grensesprengende universitet” og ”Det gode universitet”.

Andelen kvinner i vitenskapelige stillinger har fått plass under ”Det gode universitet”. Her listes kvinneandelen opp sammen med sykefravær, antall studenter per fadder, medarbeidersamtaler og kurs for ledere. En naturlig plassering for et uttalt viktig mål?

– Ville ikke målet om flere kvinner passet bedre under ”Det grensesprengende universitet”, sammen med blant annet antall internasjonale nyansatte, antall toppmiljøer og EU-inntekter?

– Jeg tenker det kan stå begge steder, sier Bostad, og understreker at indikatorene fremdeles ikke er endelig vedtatt.

– Så det kan hende at kvinneandelen også listes opp under ”Det grensesprengende universitet”?

– Ja, det er det åpent for!


 

 

 

Emneord: Likestilling, Strategisk plan, Rekruttering, Universitetspolitikk Av Helene Lindqvist
Publisert 15. des. 2010 14:26 - Sist endret 15. des. 2010 15:49
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere