– Norsk skole er på riktig vei

– Resultatene fra PISA 2009 viser at norsk skole er på riktig vei, og at trenden er snudd etter 2006. I dag kan hele skole-Norge rette ryggen og glede seg over norske elevers prestasjoner. Samtidig gjennomfører vi tiltak for å sikre at utviklingen fortsetter i positiv retning, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen i ei pressemelding.  

DET NYTTER: – Årets resultater viser at målrettet innsats for å styrke fellesskolen nytter, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen.

Foto: Ola Sæther

PISA 2009 tester elever på 10. trinn i lesing, naturfag og matematikk. Norske elever har hatt framgang på alle tre fagområder siden undersøkelsen i 2006.

Framgangen er betydelig i lesing, og de norske elevene leser nå bedre enn OECD-gjennomsnittet. I matematikk og naturfag er de norske resultatene omtrent som gjennomsnittet, men resultatene viser likevel en positiv utvikling, aller mest i naturfag.

Lesing er hovedtema i undersøkelsen. I forhold til andre land i Norden ligger Norge her på andreplass, etter Finland. Dette skyldes både at norske elever gjør det bedre, og at de danske står på stedet hvil, mens svenske elever gjør det dårligere enn sist.

– Både Norge, Sverige og Danmark fikk en vekker da de første PISA-resultatene kom i 2001. Norge har siden gjennomført mange tiltak for å snu tendensen. Årets resultater viser at målrettet innsats for å styrke fellesskolen nytter, sier Kristin Halvorsen.

– Må forsterke innsatsen

Hun understreker at PISA ikke forteller hele sannheten om norsk skole, men at det PISA forteller uansett er viktig.

– Mange lærere, rektorer og elever har jobbet hardt for dette resultatet. Utfordringen nå er ikke bare å holde trykket oppe, vi må forsterke innsatsen slik at vi kan bli bedre på de områdene der vi ser at vi har størst utfordringer: Vi må ha bedre resultater i matematikk og naturfag, og vi må få flere gutter til å lese bedre, sier Halvorsen.

Disse målsettingene vil blant annet bli fulgt opp i en stortingsmelding om ungdomstrinnet til våren.

Hun er overbevist om at dyktige lærere betyr alt for kvaliteten i skolen.

– Derfor er det satset nær en milliard kroner hvert eneste år den siste perioden på etter- og videreutdanning for lærere, og vi fått vedtatt og startet opp en helt ny grunnskolelærerutdanning denne høsten. Dette er to av flere tiltak som kan bidra til at den positive utviklingen fortsetter, sier Halvorsen.

– Kan ikke slå oss til ro

Næringslivets hovedorganisasjon synes også resultatet er gledelig.

– Vi er fornøyd med fremgangen i PISA-undersøkelsen. Det er blitt arbeidet iherdig med utvikling av leseferdigheter og leseforståelse i skolen de siste årene. Nå ser vi trolig resultatet av dette, sier Svein Oppegaard, direktør for arbeidslivspolitikk i NHO.

– Men vi kan naturligvis ikke slå oss til ro med å komme tilbake til 2000-nivået. Det ble i sin tid regnet som nedslående svakt. Vi må ha store ambisjoner for skolen. Ikke minst når det gjelder matematikk og naturfag er utfordringene store. Norske 15-åringer henger fortsatt etter elevene i flere andre OECD-land, sier han i ei pressemelding.

– Fremgangen må fortsette i årene framover, slik at den store ressursbruken i norsk skole kan gjenspeiles i de konkrete resultatene. På sikt bør ambisjonen være at Norge skal bli blant de beste landene i OECD innen både lesing, matematikk og naturfag, mener Oppegaard.
 

Emneord: Undervisning, Forskningspolitikk, Kunnskapsløftet
Publisert 7. des. 2010 16:27 - Sist endret 7. des. 2010 16:36
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere