Åpent landskap skaper skiller

Åpent landskap er trenden når kontorbygg innredes i dag. Mens den første landskapsbølgen fant sted på 60-70-tallet, startet den andre, som vi fremdeles er inne i, på midten av 90-tallet, ifølge kontorplassforsker og førsteamanuensis i psykologi Knut Inge Fostervold.

Trenden er også kommet til UiO, blant annet ved Sogn Arena, hos matnats administrasjon i Fysikkbygningen og i de store rommene i Urbygningen. Nå står Studieavdelingen i Lucy Smiths hus for tur. Ikke alle er glade for det.

– Åpent landskap er lite attraktivt for arbeidstakere, og det gagner ikke arbeidsmiljøet, hevder tillitsvalgt for NTL i Studieavdelingen, Kirsti Margrethe Mortensen.

– Da prosessen som endte i åpent landskap startet opp, fikk jeg inntrykk av at flertallet av kollegaene mine ikke ønsket dette. Men det viste seg raskt at vi ikke hadde noen reell innflytelse på beslutningen, fortsetter hun.

Mortensen understreker likevel at det som er viktig framover, er å gjøre det beste ut av den nye sitasjonen.

– Informasjonsflyt og teambygging

Studiedirektør Monica Bakken forteller at det har vært en åpen prosess i avdelingen om endringen, men at det ikke har vært mulig å ta hensyn til alle de 87 ansattes synspunkter. Hun har selv fått plass på en av pultene i kontorlandskapet, og gleder seg veldig:

– Med åpent landskap får vi bedre informasjonsflyt og mulighet til fleksible arbeidsformer, og vi kan lettere jobbe på tvers og drive teambygging, håper hun.

Omgjøringen til åpent landskap skjer i forbindelse med at etasjene Studieavdelingen holder til i, likevel skulle pusses opp. Sammen med oppussingen ble de ansatte også lovet bedre inneklima. I dag står det så dårlig til på dette området, at halve første etasje i Lucy Smiths hus står ubrukt.

– Vi har lenge slitt både med støy fra ventilasjonsanlegget og dårlig luftkvalitet, og mange ansatte klager over hodepine. I tillegg har vi hatt problemer med temperaturen. Mens noen svetter, sitter andre og fryser. At vi skulle få en orden på dette, var argumentet ledelsen brukte for å selge inn budskapet om åpent landskap til oss, sier Mortensen.

Ingen graving i jubileumsåret

Men på grunn av UiOs 200-årsjubileum neste år må hun og kollegene trolig vente lenge på et fullgodt inneklima. Å få til det krever nemlig noe gravearbeid utendørs, og universitetsledelsen har bestemt at det ikke skal pågå noen graving utendørs i jubileumsåret. Det har Studieavdelingen i alle fall fått beskjed om.

– Dermed må vi vente til 2012 for å få bedre inneklima, klager Mortensen.

– Å prioritere fravær av gravearbeid framfor de ansattes helse og fysiske arbeidsmiljø er en veldig merkelig prioritering. Det er rett og slett dårlig personalpolitikk, synes hun.

Teknisk direktør Frode Meinich mener at situasjonen ikke er så mørk som Mortensen hevder:

– Det eneste vi utsetter i jubileumsåret, er å lage et nytt luftinntak utenfor bygningen. Her benytter vi det gamle til jubileumsåret er over, forklarer han.

– Luftkvaliteten i bygningen er for øvrig friskmeldt. Inneklimaproblemet dreier seg om susen i ventilasjonsanlegget. Dette har suset i 40 år, og det håper vi å gjøre noe med.

– De ansatte rapporterer at de også fryser og svetter?

– Det kan jeg ikke benekte. Men folks oppfatning av temperatur er ofte svært ulik.

– Støy er informasjon!

Mortensen i NTL mistenker at Teknisk avdeling (TA) går med planer om på sikt å gjøre stadig større deler av UiO om til åpent landskap. Meinich avkrefter dette.

– Det er noe som vurderes fra gang til gang der det pusses opp eller bygges om. Så vidt jeg har skjønt har et flertall i Studieavdelingen ønsket landskap, og de har vært gjennom en prosess der også fagforeningene har vært inne, sier han.

Samtidig erklærer TA-direktøren seg som stor tilhenger av åpent landskap, og han har selv gode erfaringer med å sitte i et slikt, blant annet på Sogn Arena.

– Hva er det som er så bra med åpent landskap?

– Resultatene forbedres, de ansatte kommuniserer bedre og de blir mer oppdaterte. På arbeidsplasser der de ansatte lukker seg inne på hvert sitt kontor, hender det ofte at de føler seg lite informert. Sånn er det ikke i åpne landskap: Her lærer de ansatte masse av å overhøre hverandres samtaler. Støy er informasjon!

– En annen spennende ting er at folk lettere kan bytte plass og flytte rundt i rommet, tilføyer direktøren, som også medgir at det kan finnes ulemper:

– Kanskje du er en sånn som liker å ha bilde av kona på pulten, men så vil du ikke at alle skal se henne. Eller kanskje naboen snufser. Det blir også mindre plass til egne bokhyller eller ekstra par med sko. Alt i alt blir privatsfæren litt utfordret. Men det er kanskje ikke så farlig, for man er jo på jobb for å yte sitt beste for arbeidsgiver.

Forskning negativ til åpent landskap

Kontorekspert Knut Inge Fostervold blir ofte kontaktet av bekymrede verneombud, arbeidstakerorganisasjoner og tillitsvalgte. Men aldri av toppledere. Kanskje fordi han ikke deler Meinichs og Bakkens begeistring:

– Den internasjonale forskningen på feltet som jeg kjenner til, inkludert en større, dansk undersøkelse fra 2005, konkluderer med at det ikke finnes noen klare gevinster av åpne landskap. I den grad effekter påvises, er de negative, påpeker han.

– Personer som argumenterer for åpent landskap, henviser som regel til anekdoter og private meninger, eller til konsulentrapporter. Ikke til forskning, fortsetter Fostervold, som selv ikke kjenner til at norske kontorlandskapsforskere har publisert i vitenskapelige tidsskrift.

Frode Meinich mener Fostervold er i overkant skeptisk.

– I Telenors hovedkvarter på Fornebu sitter flere tusen ansatte i åpent landskap. Det samme gjør de i konsulentselskaper som McKinsey og andre store bedrifter der de er avhengige av at de ansatte kommuniserer på tvers. Ved å sitte i landskap lærer man av personene rundt seg, og denne læringen ser Fostervold for en stor del bort ifra, hevder TA-direktøren.

– Effektene kommer ikke av seg selv

Fostervold står på sitt:

– Så vidt meg bekjent finnes ingen empiri som støtter at det skal være spesielt lærerikt å jobbe i landskap. Støy knyttet til stemmer er snarere regnet for å utfordre både konsentrasjonen og oppmerksomheten. Man kan også tenke seg at enkelte vil reagere på støyen med å konsentrere seg enda dypere, og dermed ekskludere dem rundt seg.

– Så er det også et spørsmål om hva slags ekstra informasjon man eventuelt får med seg. Er den jobbrelevant? Eller blir det bare privat skravling? poengterer førsteamanuensen.

Han advarer også mot troen på at informasjonsflyt og teambygging er noe som skal oppstå av seg selv bare veggene tas ned. For effektene kommer ikke av seg selv, de må jobbes for, understreker han.

– Vet du noe om hvordan arbeidstakere opplever det å sitte i landskap?

– For noen vil det være veldig tilfredsstillende, mens for andre det motsatte. I ytterste konsekvens vil nok noen velge vekk jobber der de må sitte i landskap. I dag er åpent landskap den gjeldende arkitektoniske trenden. Jeg skulle ønske man i stedet for å bygge etter trender, bygget kontorlokaler slik at de best mulig understøtter aktivitetene som skal utføres der.

– Hva tror du om åpent landskap her i Lucy Smiths hus?

– I så store lokaler som dette kan det bli vanskelig å få inneklimaanlegget til å fungere tilfredsstillende. Så jeg ser for meg at det vil bli en utfordring å få til et skikkelig luftskifte som ikke samtidig føles som trekk.