Namnestrid om PO-bygningen

PO-bygningen kan i framtida få namnet Georg Morgenstiernes hus. Det går ein namnejury på HF inn for. Filosofiprofessor Øyvind Rabbås (t.h.) er ueinig med Espen Ytreberg og resten av juryen, og foreslår namnet  Arne Næss` hus.  

NAMNESTRID: Filosofiprofessor Øyvind Rabbås (t.h.) vil at PO-bygningen skal kallast opp etter filosofen Arne Næss. Instituttleiar Espen Ytreberg sat i namnejuryen som gjekk inn for å kalla bygningen Georg Morgenstiernes hus.  

Foto: Ola Sæther

Frå nyttår vil Det humanistiske fakultetet overta den ferdig renoverte PO-bygningen i Moltke Moes vei. Då vil Institutt for filosofi, idéhistorie, kunsthistorie og klassiske språk (IFIKK) flytta inn i bygningen. Men då skal også bygningen ha fått eit nytt namn. Difor lyste HF tidlegare i år ut ein namnekonkurranse. Det kom inn 40 forslag frå tilsette og studentar til namnejuryen.

Namnejuryen laga så ei prioritert liste over forslaga. Der står UiO-professoren og språkforskaren Georg Morgenstierne (1892–1978) øvst. På andreplass står språkforskaren Clara Holst (1868–1935). Ho var den første kvinna som tok ein doktorgrad i Noreg (1903) og ho var professor ved to amerikanske universitet.

Arne Næss vs. Georg Morgenstierne

Fleire filosofiprofessorar med Jens Saugstad og Øyvind Rabbås i brodden meiner altså at PO-bygningen heller bør kallast opp etter Arne Næss. (1912–2009) Det meiner filosofiprofessor Øyvind Rabbås er eit opplagt val.

– Han var ein av dei viktigaste og mest profilerte UiO-personane heilt sidan andre verdskrigen. Dessutan var han ein person som alle akademikarar i Noreg har fått kjennskap til gjennom undervisninga i ex.phil. Mange av dei fremste studentane hans blei seinare sentrale forskarar på SV-fakultetet. I gjerninga si var han også raus med filosofar som Egil A. Wyller og Hans Skjervheim, sjølv om dei stod for heilt andre filosofiske retningar. Og han var klart blant dei mest kjente UiO-professorane både innanfor og utanfor akademia i Noreg.

– Kvifor ynskjer de ikkje at bygningen skal få namnet Georg Morgenstiernes hus?

– Georg Morgenstierne var kjend internasjonalt innanfor samanliknande språkvitskap. Men også Arne Næss har ein posisjon internasjonalt, særleg innanfor uformell logikk og kritisk tenking. Men eg meiner nok at det viktigaste bør vera posisjonen hans på UiO og i Noreg. Elles er jo Arne Næss heilt sentral både nasjonalt og internasjonalt innanfor økofilosofien.

– Kvifor synest det at det er betre å kalla bygningen opp etter Arne Næss?

– Det er jo mellom andre filosofane og idéhistorikane som skal inn i bygningen. Eg synest ikkje difor det er urimeleg at namnet på bygningen reflekterer nokre av dei faga som skal vera i huset. Og uansett om institutt flyttar ut eller inn, så vil Arne Næss alltid vera eit namn alle faga har eit forhold til, meiner Øyvind Rabbås.

– Kva andre alternative namn har de?

– Også Johan Sebastian Welhaven kunne vera ein aktuell person å kalla bygningen opp etter sidan han var både forfattar og filosof ved Det Kongelige Frederiks Universitet.

– Sentral figur i lingvistikken

– Instituttleiar Espen Ytreberg ved Institutt for medium og kommunikasjon, du sat i namnejuryen. Kva var det viktigaste argumentet for å kalla PO-bygningen opp etter Georg Morgenstierne?

– Det har å gjera med at Morgenstierne er ein av våre fremste humanistiske forskarar internasjonalt. Han var humanist og hadde ei tilknyting til UiO. Morgenstierne er internasjonalt kjent som ein sentral figur i utviklinga av lingvistikken. Han drog til Afghanistan og Sentral-Asia, der han samla viktig forskingsmateriale som gjorde han i stand til å leggja grunnlaget for kunnskapen vår om dei indoeuropeiske språka.

– Men ville det ikkje vera naturleg å kalla bygningen opp etter ein filosof som Arne Næss sidan det mellom andre er filosofar og idéhistorikarar som skal flytta inn der?

– Mellom dei 40 forslaga som kom inn var også Arne Næss. Og han var ein sterk kandidat som var med i diskusjonen heilt fram til den endelege innstillinga vår var klar.

– Men argumenta for Arne Næss tapte for argumenta for Georg Morgenstierne?

– Ja. Den viktigaste grunnen var at me gjekk gjennom kva vitskaplege merittar me skulle leggja mest vekt på. Næss var mest kjend i Noreg, medan Morgenstierne var mest kjent internasjonalt. Eg held difor ein knapp på verda. Og eg skjønar at nokre vil synast at det er logisk å kalla opp eit hus som skal romma filosofar, etter Arne Næss.

– Men Institutt for filosofi, idéhistorie, kunsthistorie og klassiske språk har jo mange andre fag, og eg synest det gir betre meining å tenkja at det er fakultetet som er ramma for namngjevinga i denne saka. Faga flyttar på seg over tid, medan namna på bygningane heng ved. Når det gjeld namneval, må me tenkja langsiktig.

– Er det ikkje viktig å kalla bygningen opp etter ein person som heile Noreg kjenner?

– Eg trur ikkje namnet på bygningane til UiO er viktig for å markera universitetet nasjonalt. Då er det viktigare med kva namn me gir til utoverretta arrangement og til bachelor- og masterstudia. Bygningsnamna er nok viktigast i den interne kommunikasjonen mellom studentar og tilsette.

– Eg synest dette er eit godt høve til å framheva dei fremste blant oss, kanskje særleg når dei ikkje har vore dei mest kjende blant oss. Arbeidet til Morgenstierne har dessutan stor relevans for oss i ei tid då Afghanistan og Sentral-Asia igjen har kome på den internasjonale dagsordenen, synest Ytreberg.

Det endelege namnevalet skal vedtakast av rektor, får Uniforum opplyst på Universitetsdirektørens kontor.

Emneord: Lingvistikk, Filosofi, Universitetspolitikk Av Martin Toft
Publisert 22. okt. 2010 10:53 - Sist endra 22. okt. 2010 11:41

Et veldig godt valg. Morgenstierne var en stor og produktiv lingvist. Han skrev dessuten ikke bare om lingvistikk, men også om reisene sine. Dette er svært leseverdig stoff. Man kan ikke la være å le når han beskriver hvordan han, til tross for sitt nære forhold til en av informantene, unnlater å fortelle om midnattssola. Han vil ikke sette tillitsforholdet på prøve...  Dette og mye annet kan man lese om i "På sprogjakt i Hindukush", som er dagboksnotater utgitt i 1992 av Eva M. Lorentzen, med Knut Kristiansen og Fridrik Thordarson ved daværende Indo-Iransk bibliotek, UiO.

jannebj@uio.no - 22. okt. 2010 17:58

Janne glemte å fortelle at hun er professor i lingvistikk.

Jens Saugstad - 27. okt. 2010 16:21

Neida, Jens, jeg glemte det ikke, akkurat som du sikkert ikke glemte å fortelle at du er professor i filosofi! Vi følte vel begge at informasjonen var lett å finne for den som var interessert, og ikke verd plassen i et bittelite leserinnlegg. Men jeg burde kanskje skrevet det, så det  gikk klart fram at jeg har god bakgrunn for egne meninger.

jannebj@uio.no - 28. okt. 2010 10:39

Hvis kriteriene for valg av navn er ”stor og produktiv” og man dessuten legger til grunn at denne storhet og produktivitet ikke nødvendigvis bør være innen lingvistikkens område, er det vel andre navn som heller peker seg ut. Mitt forslag vil da være ”H. P. L’Orange”. Han var en stor og produktiv forsker på flere av de områder som nå omfattes av IFIKK. Magistergrad om Platon, toneangivende kunsthistoriker i sin tid, deler av den vitenskapelige produkjson omfatter også idehistorie. Dessuten vel bevandret i de klassiske språk. Hvis navnet på bygningen ikke skal avspeile den aktivitet som - i overskuelig fremtid - er tenkt å foregå der, så burde man vel holde seg til den tradisjon som er fastlagt ved tidligere navnevalg som «Wergeland», «Niels Treschows», «P.A Munch» og dermed kalle det for «Wellhavens Hus». Personlig synes jeg at PO-bygningen som navnevalg svarer fortreffelig til den demokratiske (les: folkelige) ånd som nå hersker over UiO. Steinar Mathisen Førsteamanuensis i filosofi

smathise@uio.no - 28. okt. 2010 11:32

Ytrebergs argumentasjon viser med all ønskelig tydelighet at navnejuryen har avveket fra vanlig praksis. Det har vært vanlig at et navn reflekterer den virksomhet som foregår i en bygning. Det er ikke lingvistene og Janne Bondi Johannessen som skal holde til i PO-bygget. Forhåpentligvis vil vi slippe å flytte igjen på mange år, og navnejuryens forslag fremstår for meg og flere av mine kollegaer som en regelrett overkjøring. Men folk er trette av toppstyringen ved UiO og orker ikke å kjempe imot. (Til Janne: Min faglig tilknytning er klart uttrykt i selve artikkelen.)

Jens Saugstad - 28. okt. 2010 16:52

Først vil jeg si at jeg ikke har hatt noe å gjøre med navnevalget i utgangspunktet. Da ville jeg sett flere verdige kandidater. Når det er sagt, mener jeg at det ikke kan være avgjørende hvilke faggrupper som skal holde til i et bygg. De tre HF-byggene på øvre Blindern er oppkalt etter personer som representerer tre ulike fagområder, men det er jo mange flere fag å ta av, så mange av oss har arbeidet i bygg som ikke representerer faget vårt gjennom navnet. Det har likevel vært greit. De har i det minste tilhørt humanistiske fag.

Noe jeg derimot mener er viktig, er at fagområdene blir fordelt når byggene skal navngis. Det er ingen lingvist blant dem fra før, mens det derimot faktisk allerede er en filosof: Niels Treschow. Da er det rimelig at en lingvist velges før en filosof.

Hvis det er viktig for IFIKK å flytte inn i et bygg oppkalt etter en filosof, kunne man kanskje vurdert å ta med seg Niels Treschows navn til det nye bygget? Dette finnes det jo presedens for på Blindern fra før, riktig nok på tvers av fakultetsgrenser. Helga Engs hus var det første navnet på det som nå er Harriet Holters hus. På 1990-tallet ble navnet tatt med til det nye bygget på det da nye UV-fakultetet.

jannebj@uio.no - 28. okt. 2010 19:19

Det er absolutt et mulig kompromiss, som jeg også har tenkt på. Kanskje navnejuryen nå kunne ta saken opp til ny behandling?

Jens Saugstad - 28. okt. 2010 19:50

Viser til foregående debatt

Det er for meg uforståelig at en såpass ukjent og nedstøvet lingvist regnes mer representativ for HFs nye hovedsete enn selveste Arne Næss. Her har Rabbås/Saugstad en klar sak. Ytrebergs uttalelser om faglig innflytelse vitner nærmest om kunnskapsløshet. Det er da ingen tvil om hvilket navn som står sterkest både nasjonalt og internasjonalt. På Wikipedia finnes det artikler om Næss på fire ganger så mange språk som hos Morgenstierne, og med like mange ganger så stort størrelsesomfang. Søk på Google gir 104.000 for ”Arne Næss” (og 56.700 for ”Arne Naess”) imot skarve 12.900 for Morgenstierne. Den vide og energiske innflytelsen til Næss, ikke bare i filosofien, men også tverrfaglig blant annet via examen philosophicum, metodelære, logikk, diplomati og økologi, har i lang tid gjennomsyret det akademiske miljøet i Norge. At Morgenstierne er mindre kjent hjemme enn ute, synes jeg heller ikke bidrar stort for å velge ham. Næss sin berømmelse og populærappell her hjemme (så vel som utenlands) skal ikke være et argument mot igjen å bruke hans navn i akademisk sammenheng. At kun foreldede og reserverte akademikere skal kvalifisere til å pryde universitetsbygninger, er en svært lei utvikling, og bidrar kun til et asymmetrisk distansert forhold mellom bygg og bruk.

I tillegg er det praktisk svært uheldig når bygningene ikke reflekterer deres faglige tilknytning. Johannessens utsagn om at ”det ikke kan være avgjørende hvilke faggrupper som skal holde til i et bygg” undergraver hele formålet med navngiving overhodet. Hvis navnene ikke er ment for å identifisere bygget, representere dets innhold og virke samlende for dets studenter og ansatte, er det ikke stor mening i å fortsette ordningen. Det er heller ikke noe argument i at neglisjering av navnordningen har blitt tilfelle for andre bygninger, slik Johannessen bedyrer. Henvisningen til at det er ”urettferdig” med tanke på Treschow, har heller ikke noe med saken å gjøre når det her er snakk om representasjon igjennom faglig og tverrfaglig utmerkelse. Hvis kriteriene for navnevalg er, som Mathisen foreslår, ”stor og produktiv”, kan man altså minne om at Universitetet ikke har avstedkommet stort større navn enn Næss. Muligens er det også på tide med en anerkjennelse av dette. Universitetets påkostede renovasjon og profilering av PO-bygget bør ta seg råd til også å smykke seg med et skikkelig navn, skal den mentale så vel som geografiske relokasjonen av HF-fakultetet kunne finne sted. En ny (og bedre representert?) behandling av saken høres ut som en selvfølge, og bør være et minimumskompromiss.

I 2012 går det også mot 100-årsjubileum for Næss, en anledning som byr til en Næss-bevegelse i kjølvannet av universitetets 200-årsjubileum. En komité er opprettet for å markere dagen, i tillegg til å starte et helårsprosjekt i anledning Næss’ økofilosofi som, i takt med klimaproblemene, øker eksponentielt i relevans. I et forsøk på bevisstgjøring av klimaproblematikk og økologisk tenkning, tennes det en brannfakkel innenfor kultur og utdanning. I forlengelsen av dette, bør det ligge en gylden mulighet for å la disse to enkeltting inkorporeres og gjensidig utheve hverandre som del av en felles Næss-offensiv. Universitetet bør også snart innse fordelen i å erklære seg på lag med egne miljøhelter. Ikke kun for beæringens del, men også med tanke på hvilken universitetspolitisk tragedie det ville vært om universitetet ikke snart renvasker sin noe oljetilsmussete miljøprofil og sine verdiprioriteringer i tråd med visjonen om å bli et bærekraftig og såkalt internasjonalt ledende universitet.

Vennlig hilsen filosofistudent.  

andv@uio.no - 12. nov. 2010 16:39

Debatten her er interessant og valget mellom Morgenstierne og Næss ikke lett. Forslagene om ny behandling kommer jeg imidlertid ikke til å følge opp. Saken skal avgjøres av rektoratet slik at to uavhengige instanser er involvert. Komitéen har i tillegg ikke kommet med egne forslag, men utelukkende forholdt seg til forslag fra ganske alminnelige HF-ansatte. Det å oppfatte en slik prosess som toppstyrt synes jeg er heller søkt. Det å kreve ny behandling er for meg uttrykk for en uskikk ved UiO - den ustanselige lysten på omkamper blant de som ikke får det slik de vil. 

hilsen Espen Ytreberg

Espen Ytreberg - 15. nov. 2010 10:52

Vi setter vår lit til at Rektor ser at protesten fra de fremtidige brukerne av bygget hverken er søkt eller uttrykk for en angivelig uskikk ved UiO, men en selvfølgelig del av universitetsdemokratiet.

Jens Saugstad

Jens Saugstad - 29. nov. 2010 01:04
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere