Færre er bekymret for klimaendringene

Færre er bekymret for klimaendringer, viser en ny undersøkelse som lanseres denne uken. Men samtidig føler en betydelig gruppe forbrukere ansvar og forventer klimavennlige tjenester og produkter. Bare halvparten av alle nordmenn oppgir at de er «meget» eller «ganske» bekymret for klimaendringer, skriver Cicero i ei pressemelding.

Færre enn før tror klimaproblemet er menneskeskapt. Før var det 69 prosent som trodde det, mens det nå er 59 prosent, viser en undersøkelse Synovate har utført i samarbeid med CICERO. Bildet viser is- og bresmelting på Grønland.

Foto: Ben West/Flickr

Dette er nesten 10 prosent færre enn i 2008. Flere oppgir nå at de er «litt» bekymret for klimaendringer. Andelen som ikke er bekymret i det hele tatt, har steget fra 10 til 15 prosent.

– Grunnlaget for klimabekymring ligger først og fremst i om man tror at klimaproblemene er menneskeskapt, og deretter i kunnskap om hva man selv kan gjøre for å bidra til at situasjonen ikke forverres, sier seniorkonsulent Erik Griffin i Synovate, ansvarlig for årets utgave av Den Store Norske Klima- og Miljøundersøkelsen. Undersøkelsen er utført i samarbeid med CICERO Senter for klimaforskning ved Universitetet i Oslo.

Færre tror på menneskeskapte endringer

Færre enn før tror klimaproblemet er menneskeskapt. Andelen som mener at utsagnet «jeg mener at klimaproblemet er menneskeskapt» stemmer meget eller ganske godt overens med hva de selv mener, har sunket fra 68 prosent til 59 prosent.

– Vi ser en tendens til at flere velger å tro at klimaendringene delvis kan tilskrives naturlige variasjoner. De samme gruppene legger i mindre grad ansvar på seg selv for å bidra til en mer klimavennlig utvikling, sier Erik Griffin.

– De som er skeptiske, har en mangel på tiltro til så å si samtlige aktører som formidler kunnskap om klima- og miljøutfordringene. De mest troverdige kildene for denne gruppen ser ut til å være personene i deres nærmeste omgangskrets, som mest sannsynlig er like vanskelige å nå.

Hvem som tror hva, avhenger til en viss grad av faktorer som kjønn og bosted: Hvis du er kvinne, bor i byen og stemmer Venstre eller SV er det stor sjanse for at du tror at menneskene påvirker jordas klima. Er du derimot en eldre mann med formue som stemmer Høyre eller en yngre mann med lav utdannelse som bor på bygda, er det stor sjanse for at du er både en klimaskeptiker og en som tar svært få klimavennlige valg i hverdagen.

Stor gruppe føler ansvar

Synovate har siden midten av 1980-tallet målt den norske befolkningens holdninger til miljøspørsmål og ser nå en viss dreining mot mer materialistiske holdninger i befolkningen.

– Men både myndighetene og det private næringslivet må vite at det fortsatt er en betydelig gruppe forbrukere som føler ansvar for miljø- og klimaendring, tar klima- og miljøvennlige valg i hverdagen og forventer tilgang til klimavennlige tjenester og produkter. Denne fortroppen utgjorde 16 prosent i 2008 og har nå kun krympet til 15 prosent.

Apati eller fornektelse?

- At flere ikke er bekymret i det hele tatt, kan virke enten som et utslag av apati eller fornektelse. Psykologer har funnet at hvis man føler avmakt, eller hvis ens egen livsstil er på kollisjonskurs med budskapet man hører, kan det føre til at man endrer holdninger, sier Håkon Sælen, forsker ved CICERO.

Hege Westskog som også er forsker ved CICERO peker på store forskjeller mellom Norge og Sverige:

- I Sverige har det vært et større fokus på reduksjon av klimagassutslipp. Dette kan ha medført at holdninger til klimaproblemet er endret. Flere er bekymret for klimaendringer i Sverige enn i Norge. Når vi i Norge ikke har hatt en tilsvarende utslippsreduksjon, kan dette være en årsak til at færre her er bekymret for klimaendringer, sier Hege Westskog.

Emneord: Miljøforskning
Publisert 13. okt. 2010 14:06 - Sist endret 13. okt. 2010 14:27
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere