200 år i samfunnets tjeneste

Norske universiteter med UiO i spissen har greid å bygge opp et bra land som folk har det godt i, skryter historieprofessor John Peter Collett. – Harvard og de beste amerikanske universitetene er uten tvil fantastiske læresteder. Men hvordan ser det amerikanske samfunnet ut?

DRØMMER OM SÆRSTILLING: – Det tok tid for Universitetet i Oslo å skjønne at de ikke lenger var Universitetet med stor U, sier John Peter Collett. Siden 70-tallet har UiO lagt stor energi i å påpeke at de er i en slik særstilling, men argumentasjonen har hittil ikke slått helt an, mener professoren.  

Foto: Ola Sæther

– Vi er selvkritiske. Men det er mye å være stolt av, sier historieprofessor John Peter Collett.

Neste år er det 200 år siden Det Kongelige Frederiks Universitet ble vedtatt grunnlagt i Christiania. Og siden midten av 1990-tallet har Collett og de andre forskerne ved Forum for universitetshistorie jobbet fram mot et nibinds bokverk om UiO, planlagt lansert i jubileumshelgen   1.–3. september 2011.

– Vi har ikke lett etter skandaler, sier Collett, men han kan likevel friste med et nytt og uventet bilde av UiO, skrevet i det han håper er en leservennlig og fengslende stil.

– Stemoderlig behandlet

I mye over hundre år var UiO Norges eneste universitet, og universitetets historie er tett vevd sammen med både byens og nasjonens utvikling.

– UiO har skaffet den nødvendige ekspertisen til å bygge opp et land som folk har det godt i, skryter Collett.

Helt fra starten av ser vi også hvordan norske studenter har støttet opp om nasjonale og demokratiske verdier, framhever han. Men selv om UiOs historie i virkeligheten har vært en integrert del av det norske samfunns historie, ser det ikke nødvendigvis slik ut i historiebøkene. I Colletts øyne er vitenskapens historie blitt stemoderlig behandlet, også av hans egne historikerkollegaer.

– Norsk vitenskapshistorie er forsømt og skygget over av andre tema, og vi har ikke tatt vare på vitenskapshistoriens helter, beklager han. – Det er flott med Nansen, men det vitenskapelige prosjektet som hans polferder var del av, er kommet i bakgrunnen.

Bedre enn Harvard?

Selv om Norges universiteter aldri har vært regnet for å være best i verden, står de kanskje likevel i en særstilling når det gjelder å bidra til å bygge et trygt og godt land.

1914-1918: Aslaug Sverdrup står bak Gudrun Ruud som mikroskoperer. Sverdrup var amanuensis ved Institutt for arvelighetsforskning. Ruud amanuensis ved Zoologisk laboratorium.

(Foto: Universitetshistorisk fotobase)

– På 1800-tallet beundret alle de tyske universitetene. De var vitenskapens sentrum i datidens verden, og alle reiste dit for å lære. Men for Tyskland selv endte det med diktatur og to verdenskriger.

– De beste universitetene og den eliten som de utdannet, kunne ikke forhindre dette. Universitetsstudentene i Tyskland utmerket seg tvert om som sterkt pro-nazistiske.

– Mens da Norge ble satt på prøve under okkupasjonen, er det slående hvor få ved vårt universitet som var interessert i å diskutere på nazistenes premisser, bemerker Collett.

Her skilte norske studenter og universitetslærere seg også fra svenske, poengterer han.

– Etter mellomkrigstiden har USA seilt forbi, og nåtidens populære universitetsrangeringer forteller alle andre universiteter hvor langt de er unna Harvard. Harvard og de beste amerikanske universiteter er uten tvil fantastiske læresteder, og amerikanske familier som har råd til det, betaler en million for å la sine barn studere der. Men hva er kommet ut av Harvard? Hvordan ser det amerikanske samfunnet ut?

"Norges ledende universitet"

Helt fram til Universitetet i Bergen (UiB) dukket opp i 1946 var UiO landets eneste universitet. Og siden utdanningseksplosjonen på 60-tallet har universitetet møtt stadig større konkurranse fra andre universiteter og høgskoler.

– Det tok tid for UiO å skjønne at de ikke lenger var Universitetet med stor U, konstaterer Collett.

Nylig måtte UiO – som tidligere i år lanserte seg som ”Norges ledende universitet” – se seg slått av UiB med 51 plasser på den prestisjefylte rangeringen til Times Higher Education.

– Det viser hvor farlig det er å ta slike rangeringer på alvor, men også hvor vanskelig det er for UiO å finne argumenter for at vi er i en særstilling blant de øvrige forsknings- og utdanningsinstitusjonene i Norge. Siden 70-tallet har UiO lagt stor energi i å påpeke at vi er i en slik særstilling, men argumentasjonen har hittil ikke slått helt an. Vi er det ubestridelig største universitetet, og påtar oss store, nasjonale oppgaver, men likevel får vi ikke flere penger, påpeker professoren. 

NOEN MERKEÅR I UIOS HISTORIE

1811: Universitetet grunnlegges av Frederik VI, konge av Danmark-Norge.
1813: Undervisningen starter, først i leide lokaler. Det er fire fakulteter, seks professorer og 18 studenter ved universitetet.
1834: Universitetets Astronomiske Observatorium på Solli innvies. Observatoriet blir et viktig symbol på nasjonsbyggingen og statens ønske om å fremstå som en vitenskapsnasjon.
1841: Grunnsteinen til et eget universitetsanlegg legges ned. Det tegnes av arkitekt Christian Heinrich Grosch i samarbeid med Karl Friedrich Schinkel.
1852: Alle fakultetene og museumssamlinger flytter inn i de nye bygningene ved Karl Johans gate.
1882: Immatrikulering av Norges første kvinnelige student, Ida Cecilie Thoresen.
1920: Geologisk museum åpnes og utbyggingen av museumsområdet på Tøyen avsluttes.
1936: Fysikkbygningen på Blindern åpnes offisielt av kong Haakon VII.
1939: Universitetet skifter navn til Universitetet i Oslo.
1943: Universitetet stenges. Mannlige studenter og ansatte arresteres av okkupasjonsmakten.
1947: Lånekassen opprettes, og høyere utdanning blir tilgjengelig for flere.
1950: Det besluttes at videre universitetsutbygging skal legges til Blindern.
1962: 60-tallet: De store barnekullene fra etterkrigstiden begynner å strømme til et moderne og mangfoldig masseuniversitet.
1993: Universitetet får sin første kvinnelige rektor, Lucy Smith.
2003: Kvalitetsreformen innføres, med endring i gradsstruktur, undervisningsopplegg og eksamensformer.
2010: UiO har ca. 30 000 studenter og 5000 ansatte.

Kilde: Museum for universitets- og vitenskapshistorie (MUV)

– Så at UiO er best er altså ikke noe nytt som rektor Ole Petter Ottersen har funnet opp?

– Han virker riktignok som en konkurranseglad person, men her følger han en sikker tradisjon.

Evige pengeproblemer

Det stadige ønsket om mer penger er et annet gjennomgangstema i UiOs 200-årige historie.

– Slik har det vært til alle tider. Universitetet har alltid vært konfrontert med begrensninger av økonomisk art, selv om det gjennom historien selvsagt har vært både gode og mindre gode perioder.

– Det satt langt inne å få penger til bygningene på Karl Johan på 1840-tallet. Til gjengjeld ble de et kjempeløft for staten. Aulaen som ble bygget til hundreårsjubileet i 1911, ble derimot finansiert gjennom innsamlete penger, forklarer Collett.

Ved 100-årsfeiringen var det ikke bare penger til bygninger og forskning som ble etterlyst høylytt. Også professorlønningene ble det klaget over:

– Med kongen til stede brukte daværende rektor Waldemar Christopher Brøgger talen ved jubileumsfeiringen til å kreve høyere lønninger. Jeg tror ikke Ole Petter Ottersen vil gjenta det neste år.

Men selv om de økonomiske frustrasjonene synes å være konstante, er situasjonen i dag en helt annen enn tidligere, mener professoren.

– Sammenlignet med andre land startet vi dårlig, men i dag er vi ressursmessig på høyde med andre, selv om det er langt igjen til Harvard. I 1999 fikk vi Georg Sverdrups hus, som er et av de flotteste universitetsbibliotekene i Europa.

Gammeldags og rart

I dag har UiO ca 30 000 studenter og 5000 ansatte. Det første studentkullet hadde 18 studenter og seks lærere, og det å studere var kun for dem som var tiltenkt opphøyde roller i samfunnet.

– Det er egentlig ikke universitetet som ble grunnlagt i 1811, som nå fyller 200 år?

– I det ytre har UiO 2011 lite til felles med UiO 1811. Men da som i dag er Universitetet i Oslo en organisasjon det blir stilt store forventninger til, og som også selv er bevisst disse forventningene.

Samfunnets tillit til at universitetet driver med noe viktig, har ifølge Collett likevel gått litt i bølger.

– I starten, da man først begynte å diskutere om Norge burde ha et universitet, ble det gjerne sett på som noe litt gammeldags og rart. På 1860- og70-tallet ble det diskutert om Norge kanskje heller burde satse på folkehøyskoler, og om de som ble utdannet ved det eliteorienterte universitetet, virkelig var egnet til å lede samfunnet. 

1963: Administrasjonsbygningen, nå Lucy Smiths hus, under oppføring. Villa Eika i forgrunnen.

(Foto: Universitetshistorisk fotobase)

– Senere, da universitetet fikk sin første store vekstperiode på 60-tallet, hadde samfunnet store forventninger til den utdannede ekspertisen, og til at vitenskapen skulle finne løsninger. Det var et uttrykk både for tillit og optimisme.

I dag er situasjonen en litt annen, og det finnes dem som lurer på om universitetet utdanner bedrevitere som ikke er bedre egnet til å lede eller bestemme enn ”vanlige folk”. Collett viser også til alternativ medisin som utfordrer skolemedisinen:

– Snåsamannen får solgt bøkene sine, poengterer han.

Forsvar for privilegier?

Gjennom hele historien har universitetet hatt oppgaver som spriker i mange retninger og som er vanskelige å forene:

– Det er strukket mellom vitenskapelige idealer og det å stå til disposisjon for fellesskapet. For universitetsfolk selv er vitenskapen det forpliktende, men universitetet skal også skaffe landet ekspertise til praktiske formål, sier Collett.

Dermed er det ikke alltid så enkelt for universitetet å kommunisere sin rolle utad. Det blir gjerne litt defensivt fra universitetets side, synes han.

– Det er ofte vanskelig å forklare hva vi driver med, og hvorfor vi for eksempel gjerne mener at universitetet bør styres innenfra og ikke utenfra. Universitetets selvstyre, hva er det? Vi vet ikke om vårt historieverk vil overbevise noen om at dette er en nødvendig og god ting, og det er heller ikke vår hensikt. Men vi håper i det minste at leserne vil sitte igjen med en klarere forståelse av hva denne debatten egentlig dreier seg om.

 

1963: Fem studenter kollokvierer ved tavle full av utregninger. (Foto: Universitetshistorisk fotobase)

Se flere historiske bilder fra UiO og les mer om universitetets historie hos Museum for universitets- og vitenskapshistorie (MUV)

 

 

Emneord: Universitetshistorie Av Helene Lindqvist
Publisert 6. okt. 2010 10:02 - Sist endret 6. okt. 2010 11:30
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere