Lister med innflytelse

Det er rektorer og akademikere som er mest opptatt av universitetsrangeringer, ifølge Bjørn Stensaker i NIFU STEP. Selv om de er sterkt kritiserte, benyttes rangeringene flittig både i markedsføring, samarbeid og egenutvikling. Også ved UiO.

EU-RANGERING PÅ VEI: Ryktene om en universitetsrangering fra EU stemmer, ifølge Bjørn Stensaker i NIFU STEP: – Hovedformålet blir ikke å rangere universitetene som institusjoner, men å få fram deres kvalitetsprofiler, sier han.

Foto: Ola Sæther

– Rangeringene er veldig medievennlige. Man kan si at de utgjør en tabloidisering av akademisk virksomhet, sier Bjørn Stensaker, assisterende direktør i NIFU STEP.

Spesielt er det universitetsrangeringene fra Shanghai og Times Higher Education som skaper overskrifter. Likevel er det kanskje ikke avisleserne som er mest interessert:

– De som er mest opptatt av rangeringene, synes å være universitetsrektorer og akademikere. Både i egen profilering og i forbindelse med strategisk samarbeid med andre institusjoner, sier Stensaker, som også er professor II ved Pedagogisk forskningsinstitutt, UiO.

Rangeringer på lukket møte

Da Universitetsstyret ved UiO møttes i Uppsala 13.–14. september, ble internasjonale universitetsrangeringer diskutert i lukket møte.

– Vi ba Uppsala universitet presentere sitt syn på slike rangeringer i forbindelse med en diskusjon om universitetsevalueringer, opplyser rektor Ole Petter Ottersen.

Da det ble kjent at UiO havnet på 75. plass på Shanghai-rangeringen for 2010, uttalte han beskjedent til Uniforum at ”Uansett om UiO går opp eller ned på slike rangeringer, sådekker de bare en liten del av aktiviteten vår. Og det fins alltid en del metodologiske problem når det gjelder hvordan disse listene blir til”. Men rektoren medgir likevel at slike rangeringer ikke er helt irrelevante:

UiO på rangeringene

Shanghai:
2010 (75), 2009 (65), 2008 (64), 2007 (69), 2006 (68), 2005 (68), 2004 (68), 2003 (63).

Times Higher Education:
2010 (hittil ukjent grunnet feilrapportering),
2009 (101), 2008 (177), 2007 (188), 2006 (177), 2005 (138), 2004 (101).

– For UiO inneholder rangeringene verdifull informasjon om hvordan vi utvikler oss på de områdene vi ønsker å bli bedre, påpeker han med henvisning til den nylig vedtatte Strategi 2020.

– Hvis vi går ”under huden” på rangeringene, finner vi også informasjon som kan fortelle oss noe om hvordan vi utvikler oss over tid, for eksempel med hensyn til vår forsknings gjennomslagskraft, fortsetter rektoren.

Tidligere i år viste Ottersen for øvrig til Shanghai-rangeringen da UiO endret markedsføringsslagord til ”et ledende europeisk universitet”.

Tilpasser seg de beste

Ifølge Stensaker i NIFU STEP kan rangeringene blant annet ses på som en indikator på at også høyere utdanning, som alle andre sektorer i samfunnet, konstant må fremvise resultater – og på den måten legitimere bruken av de ressursene som samfunnet stiller til rådighet.


Shanghai-listen

The Academic Ranking of World Universities, grunnlagt av the Shanghai Jiaotong University i 2003.

- Benytter kun objektive kriterier, og fokuserer sterkt på naturvitenskapelige fag.
- Kritisert for å måle resultater fra flere år tilbake i tid, og for vektingen av Nobelpriser og Fieldsmedaljer.
- Komponenter: Nobelpriser og Fieldsmedaljer blant alumner 10 %, Nobelpriser og Fieldsmedaljer blant ansatte 20 %, Akademiske prestasjoner per vitenskapelig ansatt 10 %, Totalt antall artikler indeksert i SCI og SSCI 20 %, Artikler i Nature og Science 20 %, Svært mye siterte forskere innen 21 kategorier 20 %.


Times Higher Educations rangering

Times Higher Education World University Rankings, grunnlagt i 2004.

- Årlig har det vært foretatt justeringer i indikatorene og beregningsmetodene.
Rangeringen har vært sterkt kritisert for sine kvalitative kriterier, favorisering av kjente universiteter og for svakt rangeringsgrunnlag.
Fra 2010 er kritikken delvis tatt til etterretning, og de nye rangeringskomponentene er: Undervisning og læringsmiljø 30 %, Forskning – volum, finansiering og omdømme 30 %, Siteringer 32,5 %, Internasjonalt mangfold blant ansatte og studenter 5 %, Finansiering fra næringslivet 2,5 %.

– I noen asiatiske land brukes rangeringene til å fastsette størrelsen på bevilgningene til universitetene. Dermed bidrar de også til styringen av sektoren, bemerker han.

– Rangeringene tydeliggjør ellers hvem som er ”de beste”, og universitetene som ikke befinner seg i denne kategorien, kan bli utsatt for et sterkt tilpasningspress.

Da konsulentselskapet McKinsey i 2008 utarbeidet rapporten ”UiO – mot et ledende internasjonalt forskningsuniversitet” utgjorde rangeringene til Times Higher Education og Shanghai en viktig del av utgangspunktet for analysen. Ved hjelp av rangeringene hadde konsulentene identifisert to typer universiteter som UiO på ulike måter bør sammenligne seg med og lære av. De fant også fram til spesielle kjennetegn ved disse universitetene, og kom med forslag til hvordan UiO kan klatre på rangeringene.

Rektor Ottersen svarer i en e-post til Uniforum ikke konkret på spørsmålet om UiO har fulgt McKinseys forslag om blant annet å ”skape bevissthet i organisasjonen om rangeringene og hvorfor det vil være viktig for UiO å lykkes her” og ”iverksette tiltak for å stimulere aktivitet som gir utslag på rangeringene.”

– Ikke vitenskap

Universitetsrangeringene slik de framstår i dag, er ingen særlig nøyaktig vitenskap, konstaterer Stensaker.

– Et eksempel er den veldig tvilsomme survey-metoden Times Higher Educations liste har basert seg på fram til nå. 40 prosent av en institusjons score baserte seg på såkalt fagfellevurdering. Her var det både dårlig svarprosent og et utvalg respondenter som virket noe tilfeldig valgt. Det de i realiteten oppnådde, var å lage en liste som målte hvor stort, gammelt og rikt et universitet er.

– Det positive med fagfellevurdering var likevel at også andre fagområder, og ikke minst humaniora kunne få en plass i sola, tilføyer han.

Det er nemlig universiteter med styrke i realfagene og medisin som favoriseres i rangeringer som vektlegger publisering, som Shanghai-listen.

EU-rangering på vei

Det har lenge gått rykter om at EU kommer med en egen universitetsrangering. Det ryktet stemmer, ifølge Stensaker. Og denne vil trolig være langt mindre overfladisk enn de rangeringene vi kjenner til nå.

– EU-kommisjonen har tatt initiativ til å utforme en mer treffsikker, disiplinbasert universitetsrangering. Hovedformålet er ikke å rangere universitetene som institusjoner, men å få fram deres kvalitetsprofiler, forklarer Stensaker.

– At man har et sterkere fokus på fagnivået, er positivt fordi man gir flere universiteter muligheter til å bli synlige på det de er gode på – noe som igjen kan bidra til et mer mangfoldig utdanningslandskap i Europa, utdyper han.

Ifølge Stensaker er pilottestingen av systemet alt i gang. Og kanskje er rangeringen ferdig til neste år.

 

 

 

Emneord: Internasjonalisering, Rangering Av Helene Lindqvist
Publisert 21. sep. 2010 16:10 - Sist endret 21. sep. 2010 16:50
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere