Åpen tilgang gjennom Springer

De fire store universitetene i landet har forhandlet fram den første avtalen i sitt slag som gir forskere mulighet for ”open access” når de publiserer i et av Springers mange tidsskrifter. Springer er et av verdens største vitenskapelige tidsskriftsforlag.

FLERE SITERINGER? – Det er viktig for oss å avlive myten om at åpen publisering ikke følger den samme kvalitetsvurderingen som de tradisjonelle tidsskriftene. Faktisk kan det å velge open access gi forskeren større vitenskapelig uttelling: Artikler åpne for alle gir mulighet for flere lesere, og dermed flere siteringer på sikt, sier seniorrådgiver ved Universitetsbiblioteket i Trondheim, Ingar Lomheim.

Foto: Ola Sæther

Åpen tilgang (open access) er på frammarsj. Biblioteker, universiteter og regjeringer ser seg lei på skyhøye priser på gigantforlagenes tidsskriftsporteføljer.

Velg om du vil gi åpen tilgang

Universitetsbibliotekene i Bergen, Oslo, Trondheim og Tromsø har slått seg sammen for å styrke sin posisjon overfor de internasjonale, akademiske forlagene.

Avtalen som er forhandlet fram med Springer, omfatter om lag 1000 tidsskriftstitler. Omkring 800 av disse er på vitenskapelige nivå 1 eller 2. Nå kan forskere selv velge om de ønsker å publisere åpent. Gjør de det, blir artikkelen tilgjengelig for hele verden samtidig som abonnentene får tilgang til den.

Ordningen lanseres offisielt denne uken.

Ja takk, begge deler

– Dette er et Ole Brumm-valg, mener Ingar Lomheim. Han er tidligere bibliotekdirektør, nå seniorrådgiver ved Universitetsbiblioteket i Trondheim (UBiT). Både tradisjonell publisering i de mest prestisjefylte journalene, og åpen publisering for optimal kunnskapsutveksling, forklarer han.

Åpen tilgang ved UiO

UiOs forskere og studenter har nå mulighet til å publisere Open Access i Springers tidsskrifter. Springer tilbyr Open Choice for over 1000 tidsskriftstitler. Avgift er allerede betalt av Universitetsbiblioteket (UB), og skal ikke betales av forfatter.

Listen med Springer-tidsskriftene er tilgjengelig på UBs intranett, og krever Feide-pålogging.

Les mer på ub.uio.no
 

 

Rent praktisk velger du opsjonen "open access" når du underskriver forfatteravtalen før publisering. Vanligvis følger det en ikke ubetydelig avgift til forlaget ved dette valget. Dette er en kostnad som prosjektet eller instituttet må bære for å kunne få forskningsresultatene ut til alle. Denne avgiften er nå allerede betalt gjennom den nye avtalen.

– Det er viktig for oss å avlive myten om at åpen publisering ikke følger den samme kvalitetsvurderingen som de tradisjonelle tidsskriftene. Vi skal dokumentere at dette gir vitenskapelig og økonomisk uttelling på samme måte som tidligere. Faktisk kan det å velge open access gi forskeren større vitenskapelig uttelling: Artikler åpne for alle gir mulighet for flere lesere, og dermed flere siteringer på sikt, sier Lomheim.

Større markedsmakt blant universitetene

De fire store universitetene her i landet har denne gangen valgt å gå sammen om å forhandle fram ny abonnementsavtale med Springer. Foreløpig er dette en prøveordning fram til 1. juli neste år. Universitetsbibliotekene i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø er avhengige av at forskerne benytter seg av avtalen for at den skal lønne seg.

– Dette er den første avtalen med et av de store forlagene hvor åpen tilgang inngår i abonnementsordningen, forklarer bibliotekdirektør Lisbeth Tangen på telefon fra en internasjonal bibliotekkonferanse i Gøteborg.

De fire store universitetene her i landet har i en tid samarbeidet om generelle lisensavtaler. Denne siste avtalen representerer en utvidelse av dette samarbeidet. Det var valutasmellen fra 2009 – da UBiT endte opp med et tap på sju millioner – som gav universitetsbibliotekene et spark bak som fikk dem til å tenke nytt, ifølge Tangen.

Denne gangen er det Springer. En annen giganttilbyder av vitenskapelige titler er Elsevier/Science Direct.

– Det er klart at forlagene følger med på hva konkurrentene gjør. Hvis Springer-avtalen forløper positivt for alle parter, vil også andre forlag følge etter, tror Tangen. NTNUs samarbeidsuniversitet i Nederland – Delft – har allerede vært gjennom en prøveperiode med en lignende abonnementsavtale, med såpass gode resultater at åpen tilgang ved publisering nå er fast ordning.

Big business

Forskerne jobber gratis for forlagene gjennom å skrive artiklene og gjennom arbeidet med fagfellevurdering. I sin tur selger forlagene (dyrt) tilbake journalene til forskernes institusjoner.

UBiT alene brukte i fjoråret nærmere 52 millioner kroner på å kjøpe inn litteratur. Av dette går kun fire millioner kroner til bøker og tidsskrifter i papirformat, resten er abonnementsavtaler for digitale utgaver av tidsskrifter. Til tross for at nesten 90 prosent av tidsskriftene nå kun foreligger i elektronisk utgave, går ikke prisen ned, snarere tvert i mot.

I takt med stadig økende kostnader presser alternativet open choice seg fram over hele den akademiske verden.

– Det er bibliotekene som sterkest merker den prisgaloppen som har funnet sted de siste 20 årene. Vi ser en seks prosents årlig prisstigning. Internasjonal, akademisk publisering er dominert av et fåtall tilbydere. De er å betrakte som monopolister, på den måten at kundene ikke har annet valg enn å handle hos dem.

Man velger ikke mellom Nature og Science. Man må ha begge.

– Dagens situasjon er meningsløs

I stor grad bestemmer forlagene selv hvilket prisnivå de skal legge seg på, opplever Lomheim. Men: Det er signaler om at ting er i ferd med å endre seg. I takt med at kravene om mer publisering fra akademia og offentlige myndigheter blir stadig mer taktfaste, har forlagene blitt noe mer moderate i sin prispolitikk.

Forskningsmeldingen ”Klima for forskning” fra 2009 inneholder sterke oppfordringer til forskere og institusjoner om å benytte åpen tilgang: ”Prinsipielt mener regjeringen at all offentlig forskning bør være åpent tilgjengelig, så sant ikke andre hensyn hindrer det.”

Både Norges forskningsråd og Universitets- og høgskolerådet har fulgt opp oppfordringen. I USA innførte Massachusetts Institute of Technology (MIT) åpen tilgang til alle sine vitenskapelige artikler allerede i mars 2009. Hensikten er å svekke de store forlagenes markedshegemoni. MIT –  sammen med Cornell, Dartmouth, Harvard og University of California, Berkeley –  har etablert et samarbeid for å skape en forretningsmodell for åpen tilgang-journaler.

– Dagens situasjon er svært urettferdig, ikke minst for fattige land. Med dagens informasjonsteknologi er det meningsløst at noen få aktører skal sitte på så mye makt over utbredelsen av kunnskap i verden, mener Lomheim.

 

Emneord: Universitetsbiblioteket, Publisering, Universitetssamarbeid Av Tor. H. Monsen i Universitetsavisa
Publisert 18. aug. 2010 11:45 - Sist endret 20. aug. 2010 11:59

Se også informasjon på UBs nyhetsside, der er bl.a. lenken til Springers tidsskriftsliste, slik at UiOs ansatte kan se hvilke tidsskrifter som tilbyr Open Choice i prøveperioden.

http://www.ub.uio.no/nyheter/open-choice-springer.html

Stine Marie Barsjø - 20. aug. 2010 10:40
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere