– Redde for å sjekke e-post

Det kan gå hardt for seg når akademikere diskuterer. Og lange, utrivelige e-poster kan fort føre til handlingslammelse hos de berørte. Nå skal Forskerforbundet ved UiO undersøke om det er behov for en egen Vær varsom-plakat for akademikere. Ideen stammer fra filosofiprofessor Camilla Serck-Hanssen.

VIL BEDRE YTRINGSKULTUREN: – Faglige debatter bør føres på nettforum og i åpne møter. Ikke via e-post, konstaterer filosofiprofessor Camilla Serck-Hanssen .

Foto: Ola Sæther

– Jeg kjenner mange som er redde for å sjekke e-post om morgenen, sa filosofiprofessor Camilla Serck-Hanssen da Forskerforbundets lokallag ved UiO arrangerte frokostmøte sist uke.

Anledningen var Serck-Hanssens forslag om å innføre en nasjonal Vær varsom-plakat for akademikere, med et tilhørende Akademikernes Faglige Utvalg (AFU). Professoren sitter selv i Pressens faglige utvalg, og mener det er flere likheter mellom pressen og akademia: Begge skal de debattere, kritisere og informere.

Inspirert av Nedkvitne-saken

Professorens begrunnelse for et AFU er todelt. For det første vil plakaten som utvalget forvalter, tydeliggjøre og sikre akademikeres rett til fri debatt og kritikk av faglige forhold. Samtidig skal den gi retningslinjer for hvordan slik debatt og kritikk bør føres.

– Den akademiske ytringskultur er ofte preget av sterke uttrykk, og det er i og for seg ikke kritikkverdig. Men kritikk bør være saklig og ikke personorientert, påpeker professoren overfor Uniforum.

Ideen fikk hun i mars, da hun ledet Akademisk forums debattmøte om hvorvidt Nedkvitne-saken handler om ytringsfrihet eller arbeidsmiljø. I Nedkvitne-saken står bruken av e-post sentralt. Det gjør den også i Serck-Hanssens begrunnelse for et AFU:

– E-post og andre digitale medier, som Twitter og Facebook, gjør skillet mellom privat og offentlig sfære flytende. Når du sender e-post, har du dessuten mulighet til å legge til skjulte mottakere. Dermed vet ikke alltid den som kritiseres hvem kritikken er spredt til, og mister muligheten til tilsvar.

– Faglige debatter bør føres på nettforum og i åpne møter, ikke e-post, konstaterer hun.

Et annet argument for et AFU er den nye ledelsesstrukturen i akademia.

– Denne er preget av ”top-down” og store fullmakter til lederne, noe som setter muligheten til kritikk under press, advarer Serck-Hanssen.

– Må kvalitetssikres

Men er det behov for et AFU? Hvor stort er egentlig problemet med akademikere som forsurer hverdagen til sine kolleger? Både Serck-Hanssen og leder i Forskerforbundets lokallag ved UiO, Eivind Balsvik, er usikre. Balsvik mener likevel at forslaget er såpass interessant at det bør forfølges videre.

– Men er det ikke behov for et slikt utvalg, er det heller ikke noe poeng i å opprette det, understreker han.

– Første skritt for oss blir å finne ut om det er et reelt behov. Blant annet vil vi undersøke hvor mange slike konflikter som oppstår her ved UiO, og om hvorvidt et AFU kunne bidratt til å løse disse.

– Om det viser seg at dette er noe vi ønsker å satse videre på, vil vi bruke lang tid på kvalitetssikring. Trolig vil Forskerforbundet sentralt utarbeide et utkast som de andre organisasjonene kan ta stilling til. For dette kommer ikke på plass om ikke også NTL, Parat og Akademikerne nasjonalt stiller seg bak, sier lokallagslederen.

Tredelt plakat

Serck-Hanssen understreker at utvalgets medlemmer må være vanlige akademikere, ikke folk i maktposisjoner. AFU skal dessuten ikke være noe etterforskningsorgan. Den som klager må selv legge fram dokumentasjon.

– Og vi må unngå følelsestyranni, presiserer professoren, som ser for seg en tredelt plakat:

– Først må den slå fast hva som er akademikeres rolle og plikt. Så kan den si noe om ytringskanaler: at en bør være varsom ved bruk av e-post og andre uredigerte digitale medier. Til slutt kan den si noe om form og innhold på debattene: En må unngå å trekke inn personlige og private forhold, og unngå truende ord og vendinger.

Holder ikke norsk lov?

En av dem som møtte opp på Forskerforbundets frokostmøte, var professor i molekylærbiologi Kristian Gundersen.

– Er problemet i dag at det er for mange krenkende ytringer, eller at ytringsfriheten innskrenkes? undret han.

Andre spurte om det ikke holder med norsk lov. Gjør det ikke det?

– Ytringskulturer kan være mer og mindre gode, poengterer Balsvik.

– Formålet med et AFU er ikke å innskrenke akademikeres ytringsfrihet, men å skape en bedre ytringskultur. En kultur der alle får slippe til i debatten, og der det argumenteres saklig, forklarer han.

Fører til handlingslammelse

– Har du et eksempel på en slik slem e-post som Serck-Hanssen vil til livs?

– Det er gjerne snakk om fryktelig lange, uklare e-poster der enkeltpersoners intensjoner presenteres i et dårlig lys. Slike e-poster er vanskelige å forholde seg til, og kan føre til handlingslammelse hos de berørte.

– På frokostmøtet kom det fram at også administrative ansatte kan føle seg trakassert av forskerne. Vil plakaten si noe om dette?

– Jeg har hørt det muntlig fra flere hold at det skal være et problem. Så jeg regner med at en eventuell plakat også vil ta opp dette, sier lokallagslederen.

Argument for oppsigelse?

Flere kritiske innvendinger til et AFU dukket opp under frokostmøtet. Også fra forslagsstilleren selv.

– Vil et AFU ha noen effekt? En disiplinerende virkning? Og er det snakk om overskridelser som ikke fanges opp av ordninger som allerede eksisterer? spurte Serck-Hanssen.

Andre lurte på hva slags konsekvenser det vil få for en akademiker å bli felt, eller bare innmeldt til AFU.

– Kan en dom i AFU brukes som begrunnelse i en oppsigelse? undret Kristian Gundersen.

– Ja, det tror jeg, svarte hovedtillitsvalgt Kristian Mollestad i Forskerforbundet ved UiO .

 

Emneord: Arbeidsmiljø, Universitetspolitikk Av Helene Lindqvist
Publisert 16. juni 2010 12:59 - Sist endret 27. feb. 2014 15:06
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere