Blant avisene som bruker vesentlig mer spalteplass på UiO enn før, er Dagens Næringsliv og Aftenposten. Dagens Næringsliv har som prinsipp ikke å kommentere redaksjonelle satsinger og prioriteringer. Kultur- og debattredaktør Knut Olav Åmås i Aftenposten har derimot ingenting imot å la seg intervjue.
Støttet Ottersens kandidatur
Det er spesielt på kultursidene at Universitetet i Oslo har fått mer spalteplass i Aftenposten, og redaktøren er selv blant dem som kommenterer og formidler hyppig fra UiO både i papiravisen og på nettet. At han våren 2009 tidlig og åpent sterkt støttet Ole Petter Ottersens kandidatur i valgkampen, vakte en viss oppsikt.
Åmås forteller at han fikk mange positive reaksjoner på det utspillet, men han opplevde også at bestyrtede universitetsansatte gav uttrykk for at dette var noe uhørt, og at man ville ha seg frabedt at utenforstående blandet seg inn i UiOs indre anliggender.
– Som om ikke universitetet også er en del av samfunnets felleseie, bemerker han.
– Vi har som mål å være den avisen som følger forsknings- og utdanningssektoren tettest. Da bør jeg ha en mening om hvem som er best egnet til å styre landets største og viktigste utdanningsinstitusjon, sier han, og legger til at en av årsakene til at han støttet Ottersens kandidatur, var at Ottersen i valgkampen lovte å føre en mer utadvendt og offensiv linje.
Bevisst opprioritering
– Hva skyldes det at Aftenposten skriver mer om universitetet enn tidligere?
– Jeg mener forskning og utdanning er et stort felt som norske medier har undervurdert og nedprioritert. Jeg har derfor bevisst opprioritert dette feltet, svarer Åmås.
– At det blir mye stoff om Universitetet i Oslo, er naturlig fordi dette er landets største utdanningsinstitusjon og fordi vi har vårt største lesergrunnlag i Østlandsområdet. Men vi kan nok også bli mye flinkere til å dekke saker fra de andre store utdanningsinstitusjonene, legger han til.
Etterspurt av leserne
Ifølge Åmås er dette også stoff som leserne etterspør.
– Vi er den avisen som har flest lesere med høyere utdanning, og vi har målinger som viser at denne type saker blir lest av mange. Det var for eksempel overraskende mange som leste artiklene om yngre forskeres arbeidsvilkår på nettsidene våre, forteller han.
– Også andre aviser skriver mer om Universitetet i Oslo enn før, ikke minst gjelder dette Dagens Næringsliv. Er Aftenpostens satsing en del av en trend?
– Dagens Næringsliv begynte å prioritere universitets- og forskningspolitisk stoff et halvt år etter oss. Her har nok Dagens Næringsliv kopiert vår strategi, hevder Åmås. Han berømmer imidlertid konkurrenten for å ha produsert mange gode saker om Universitetet i Oslo de siste månedene.
Følger egen agenda
– Er den økte interessen for Universitetet i Oslo også et resultat av at universitetet satser mer på mediehåndtering enn tidligere?
– Nei, dette har ikke påvirket våre prioriteringer. Min redaksjon er så godt som aldri i kontakt med Kommunikasjonsavdelingen, svarer Åmås og viser til at oppslag på kultursidene i Aftenposten tvert imot har påvirket debatt- og møteagendaen ved UiO.
Universitetsledelsen skrev for eksempel kommentaren Blindern fremfor Tullinløkka etter at Åmås på lederplass oppfordret UiO til å stille seg bak hans visjon om Tullinløkka som en plass for kunnskap.
Aktive UiO-skribenter
At universitetet tjener på å bruke ressurser på å skrive kronikker og kommentarer, bestrider Åmås ikke.
– Det er ingen annen enkeltgruppe som bidrar så mye på våre debatt- og kronikksider som forskere, og særlig de ansatte på Universitetet i Oslo, påpeker han, og tilføyer at det er naturlig at Ottersen som leder for landets største utdanningsinstitusjon, får slippe til relativt ofte.
– Vi mottar svært mye, ikke minst fra rektoratet, og det er også mye vi takker nei til. Ja, det meste, presiserer han.
Unngår institusjonskritikk
– Er Universitetet i Oslo en åpen institusjon?
Åmås roser universitetsledelsen for å være imøtekommende og serviceinnstilt overfor pressen.
– Vi får alltid noen til å uttale seg når vi ber om det, og opplever aldri å få svaret ”ingen kommentar”. Særlig rektor er svært tilgjengelig.
– Jeg opplever at den valgte ledelsen, det vil si rektoratet og dekanene, fortsatt er mer åpne enn den administrative ledelsen, legger han til.
– Jeg opplever også at det er lett å få både forskere og administratorer til å svare på spørsmål om eget fagfelt, mens mange virker redde dersom vi ber dem kommentere universitetets prioriteringer. Mange kvier seg for å komme med institusjonell kritikk, spesielt i saker hvor vi skriver om fusjonsplaner eller om kulturkonflikter mellom det administrative og det vitenskapelige personalet, forteller han.
Svak ”hjernevask-respons”
– Hva synes du om Ottersens håndtering av de ubehagelige sakene?
– Jeg synes Ottersen burde ha kommet tidligere og mer på banen under hjernevaskdebatten, svarer Åmås.
Han viser til at en del av sakene som universitetet gjerne skulle vært foruten, som arbeidsmiljøkonfliktene på Det odontologiske fakultet, er blitt dekket av nyhetsredaksjonen i Aftenposten. Detaljkunnskapene hans om disse sakene er derfor mindre.
– Vi konsentrerer oss på kultursidene primært om saker knyttet til politikk og prioriteringer, presiserer han.
Logg inn for å kommentere
Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere