Skal rydde opp på Rettsmedisinsk institutt

Universitetsstyret har vedtatt å opprette et eget styre for Rettsmedisinsk institutt. Det nye styret skal blant annet bistå direktøren i arbeidet med å løse konflikter. Hovedverneombud Mette Børing krever innsyn i styrets arbeid.  

SPESIELL SITUASJON: Rettsmedisinsk institutt har i mange år vært preget av arbeidsmiljøkonflikter.

Foto: Ola Sæther

Beslutningen om å opprette et styre for Rettsmedisinsk institutt ble tatt på et ekstraordinært styremøte 25. mars.

– Vi følte at det var viktig å handle raskt. Rettsmedisinsk institutt er i en spesiell situasjon. Instituttet har opplevd en ekstrem vekst de siste årene, og det er ingen hemmelighet at denne veksten har bidratt til konflikter i arbeidsmiljøet, kommenterer rektor Ole Petter Ottersen.

Egil Myklebust blir styreleder

Han opplyser at det nye styret skal støtte direktør Olav Gunnar Ballo i hans arbeid.

– Det handler om å sørge for en god balanse mellom ressurser og arbeidsoppgaver og om å løse eksisterende konflikter og forebygge nye. Det nye styret har også som mandat å bistå direktøren i arbeidet med å reorganisere instituttet. Dette er et grep som skal sikre at direktøren har de ressurser som trengs for å sikre instituttet en god utvikling, uttaler Ottersen.

Styret skal ledes av tidligere styremedlem ved UiO, Egil Myklebust. De ansattes representant er hovedtillitsvalgt for Akademikerne, Christer Wiik Aram. De øvrige medlemmer er viserektor ved UiO Ragnhild Hennum, prodekan ved Det medisinske fakultet Brit Ingjerd Nesheim, advokat Knut-Marius Sture og professor Ole Didrik Lærum fra Universitetet i Bergen.

Angår det psykososiale arbeidsmiljøet

Hovedverneombud Mette Børing er opptatt av at vernetjenesten ved UiO må trekkes inn i styrets arbeid.

– Rettsmedisinsk institutt har slitt med alvorlige arbeidsmiljøkonflikter i mange år. Hovedverneombudet skal i utgangspunktet være en nøytral part, i motsetning til fagforeningene som i den pågående konflikten representerer ulike interesser.

Mette Børing forteller at universitetsledelsen har garantert at de hovedtillitsvalgte og hovedverneombudet vil få innsyn i forslagene som blir fremmet for å løse og forebygge konflikter ved instituttet.

– Dette betyr at vi vil få en reell mulighet til å påvirke beslutninger, og vi unngår en situasjon hvor vi blir informert i ettertid. Det er først og fremst i saker som angår det psykososiale arbeidsmiljøet at vernetjenesten må på banen, understreker hun.

Samfunnsoppgaver

Rettsmedisinsk institutt er en enhet under Det medisinske fakultet. Instituttet er delt opp i tre seksjoner, Seksjon for Biologiske spor, Seksjon for Familiegenetikk og Seksjon for Rettspatologi og klinisk rettsmedisin.

Ved instituttet utføres, i tillegg til de ordinære universitetsfunksjoner, en utstrakt oppdragsvirksomhet for politiet og rettsvesenet. Instituttet har de siste årene opplevd en sterk vekst i antall arbeidsoppgaver og ansatte.

En ny lov i september 2008 senket terskelen for å havne i politiets DNA-register, noe som bidro til en stor økning av antall DNA-analyser ved instituttet.

Uten medarbeiderrepresentasjon

I januar 2008 besluttet daværende rektor Geir Ellingsrud på fullmakt at Rettsmedisinsk institutt skulle legges direkte under Det medisinske fakultet og ikke ha et styre eller annen medarbeiderrepresentasjon. Dette vedtaket ble kritisert av de tre største fagforeningene som beskyldte universitetsledelsen for å opptre udemokratisk.

Universitetsledelsen forsvarte beslutningen med at Rettsmedisinsk institutt skiller seg fra andre institutter ved at det er en enhet som i hovedsak yter service og tjenester til eksterne aktører.

Stanset omorgansering

Tidligere stortingsrepresentant Olav Gunnar Ballo gikk i oktober 2009 inn i stillingen som direktør ved Rettsmedisinsk institutt. Ballo innledet en omorganiseringsprosess som ble stanset i januar 2010. På dette tidspunktet hadde instituttet en varslingssak til behandling hos Enhet for intern revisjon.

Verken Olav Gunnar Ballo, fakultetsledelsen eller universitetsledelsen ønsket å kommentere årsaken til at omorganiseringen ble stanset og begrunnet dette med en kobling til varslingssaken og en pågående personalsak.
 

Emneord: Medisin, Universitetspolitikk, Arbeidsmiljø, Arbeidsforhold Av Grethe Tidemann
Publisert 9. apr. 2010 13:56 - Sist endret 11. apr. 2010 17:54
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere