Dramatisk svik

Det handler om fremragende forskning, om illojale kollegaer og om en nobelkomité som nektet å anerkjenne hennes bidrag. Teaterstykket Remembering miss Meitner oppføres på Universitetet i Oslo i april.

FOREGANGSKVINNE: Lise Meitner trosset barrierene mot kvinner og ble Tysklands ledende kjernefysiker.

Lise Meitner ble født i Wien i 1878, i en jødisk familie. Til tross for et utdanningssystem preget av sterk kvinnediskriminering, lyktes hun i å få innpass på universitetet, hvor hun i 1905 tok doktorgrad i fysikk. To år senere flyttet hun til Berlin der hun innledet et langt samarbeid med kjemikeren Otto Hahn. Forskningssamarbeidet kom etter hvert til å sentrere rundt prosesser i uranatomkjerner. Meitner høstet stor anerkjennelse i Berlin, men måtte oppgi sitt professorat da nazistene kom til makten. I 1938 ble hun tvunget til å flykte til Sverige.

Her opprettholdt hun kontakten med Hahn gjennom brevveksling. Hun gav ham råd om hvordan han burde gå fram og hjelp til å tolke forskningsresultater. Meitners bistand bidro sterkt til at Hahn til sist lyktes i å vise at spalting av urankjerner hadde forekommet. Det var Meitner som først forsto hva som skjedde og som kalte prosessen for fisjon, etter det latinske ordet for å spalte.

KONFRONTASJONER PÅ SCENEN: Lise Meitner, Otto Hahn og Manne Siegbahn levendegjøres av skuespillere fra Göteborgs Stadstater.

Neglisjert av nobelkomiteen

Fordi Lise Meitner var jøde kunne Otto Hahn ikke trekke inn hennes navn da resultatene av forskningen ble publisert i det tyske vitenskapsmagasinet Naturwissenschaften i 1939. Meitners rolle ble heller ikke anerkjent da Hahn mottok nobelprisen i kjemi i 1945 for oppdagelsen av fisjon.

– Hahns svik var ikke at han ikke krediterte Meitner for hennes arbeid under krigen, men at han ikke gjorde noe for å rette opp inntrykket etter krigen, uttaler Robert Marc Friedman, professor i vitenskapshistorie ved UiO og forfatteren bak teaterstykket Remembering miss Meitner.

Seminaret i vitenskapsteori presenterer i april teaterstykket om Lise Meitner for studenter og ansatte ved Universitetet i Oslo.

ARRANGØR OG FORFATTER: Professor Camilla Serck-Hanssen og professor Robert Marc Friedman.Foto: Francesco Saggio 
 

Supplement til vitenskapen

Friedman forteller at han fikk ideen til stykket da han arbeidet med boken The Politics of Excellence: Behind the Nobel Prize in Science.

– I et teaterstykke kan vi i enda større grad prøve å gå inn i hodene til aktørene og forsøke å forestille oss hva som skjedde.

Hva skyldtes det for eksempel at antinazisten Otto Hahn ikke var stor nok til å innrømme Lise Meitners rolle i oppdagelsen av kjernefisjon?

Og hvorfor anerkjente ikke nobelkomiteen Meitners bidrag, til tross for at flere fremmet hennes kandidatur til nobelprisen?

Kan årsaken ha vært at komiteen som evaluerte henne, manglet sakkyndig ekspertise, eller ønsket man ikke at hun skulle få prisen fordi hun ble oppfattet som en trussel mot Sveriges ledende fysiker og medlem av nobelkomiteen Manne Siegbahn?

Bildet er mer komplekst enn og ikke så svart-hvitt som det virker, røper Robert Marc Friedman.

Robert Marc Friedman


Robert Marc Friedman er professor i vitenskapshistorie ved Institutt for arkeologi, konservering og historie. Han er også medlem av Dramatists Guild of America. Friedman studerte teater og realfag ved New York University før han tok doktorgrad i vitenskapshistorie ved Johns Hopkins University. Han har mottatt internasjonale priser både for sin forskning og sin dramatisering. I 2009 ble Friedman utnevnt til Tetleman Fellow ved Yale University.

Gjesteforestilling

Teaterstykket Remembering miss Meitner ble opprinnelig skrevet til Den internasjonale vitenskapsfestivalen ved Chalmers teknologiske universitet i Göteborg i 2002 og er siden blitt framført ved en rekke universiteter og på teaterscener i Europa og USA.

Forestillingen i Oslo er en gjesteforestilling fra Göteborgs Stadsteater, hvor stykket har vært en del av repertoaret i seks sesonger.

 Professor i filosofi Camilla Serck-Hanssen leder Seminaret for vitenskapsteori som arrangerer forestillingen.

–  Vår oppgave er å fremme interesse og kunnskap om vitenskapsteoretiske problemstillinger, herunder etiske og moralske problemstillinger, påpeker hun.

– Hvordan skal man reagere når man har oppnådd noe, og ikke får anerkjennelse for det man har gjort? Hvilke verdier ligger til grunn ved tildeling av forskningsmidler, stillinger og priser?

Remembering miss Meitner


A one-act play about science and betrayal
By Robert Marc Friedman
Gjestespill fra Göteborgs Stadsteater. Framføres på svensk.
Chateau Neuf, Lillesalen, søndag 11. april kl. 18, mandag 12. april kl. 12 og 17.
Gratis. Reservering av billetter anbefales på e-post: eirikore@student.uio.no.

Dramaet Remembering miss Meitner handler om kjernespørsmål i vitenskapshistorien som forholdet mellom vitenskap og politikk, vitenskap og moral og vitenskap og kjønn, påpeker

Jeg er svært glad for at vi har fått ressurser til å sette opp dette stykket. I tillegg til å berøre kjernespørsmålene i vitenskapshistorien gir det et interessant innblikk i fysikkens historie og kjernefysikkens opprinnelse, understreker hun.
 


 


 


 

Emneord: kultur, Naturfag, Fysikk Av Grethe Tidemann
Publisert 10. mars 2010 12:57 - Sist endret 10. mars 2010 14:28
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere