Universitetsmuseene samles på nettet

– Nå kan du se på og lese om dolker og økser fra steinalder, smykker fra bronsealder og hjelm fra vikingtid på nettet, forteller museumsdirektør Egil Mikkelsen ved Kulturhistorisk museum i ei pressemelding fra UiO. Fra januar 2010 har nettportalen www.unimus.no/arkeologi gitt alle tilgang til 480 000 arkeologiske funn.

DIGITALT MUSEUM: Museumsdirektør Egil Mikkelsen ber alle historieinteresserte om å utforske samlingene til universitetsmuseene på den felles portalen www.unimus.no/arkeologi. (Arkivfoto)

Foto: Ola Sæther

– Kart viser hvilke funn som er gjort der du bor, som fiskekroken fra Nesseby i Finnmark og spennen fra yngre jernalder fra Snåsa. Lurer du på hvordan livet var i eldre steinalder, les om steinalderfolkets redskaper og liv i tidlig mesolitikum, mellom år 9500 og 8200 før Kristus, tilføyer Mikkelsen.

Endelig kan alle se nesten alt

480.000 gjenstander eller funn som er lagt ut på nettet til nå, er bare en liten del av universitetsmuseenes samlinger. De fleste av museenes gjenstander er sjelden eller aldri vist for publikum. Med denne arkeologiske gjenstandsdatabasen blir dette rettet på. Museene vil arbeide videre med å legge ut flere gjenstander i basen etter hvert som de blir registrert og katalogisert.

Universitetsmuseene har i hele sin historie drevet innsamling av gjenstander fra forhistorisk tid og middelalder. I dag kommer de fleste gjenstandene fra museenes arkeologiske utgravinger, privatpersoner som donerer interessante objekter eller samlinger og museenes fagfolk som kjøper inn gjenstander.

Arkeologi på nettet

Fra januar 2010 gir nettportalen www.unimus.no/arkeologi deg altså tilgang til 480. 000 arkeologiske funn på nettet.

Du kan gå inn på:
• Utforsk samlingen som gir tilgang til en tematisk oversikt over innholdet i samlingene og de forskjellige historiske periodene
• Finn gjenstander på kartet som viser hvor i Norge de utvalgte gjenstandene er funnet
• Utvalgte godbiter som presenterer et utvalg av interessante og flotte gjenstander som du kan kikke gjennom og zoome inn på.
I tillegg til hovedinngangene kan du selvsagt skrive inn ditt eget fritekstsøk, og du kan også velge å bare søke etter gjenstander med bilde.

Mynter og medaljer

– Guder og herskere var avbildet på de første myntene, fra omkring 600 f. Kr. Norske konger fulgte antikkens tradisjoner med herskerportrett på mynter og medaljer, forteller Mikkelsen.

Nå kan portretter på mynter og medaljer fra vikingtid og middelalder og frem til våre dager beundres av alle, her er både Fridtjof Nansen og Roald Amundsen. Avbildninger av gudinnen Athene og guden Apollon, portrettene av keiser Julius Cæsar, Augustus, Caligula, Karl den store og Olav den hellige er underveis.

Også Norges Bank åpner hvelvene. Alle medaljer som er produsert på Kongsberg, kan du nå se på nettet. Helt fra medaljen fra 1704 som ble preget for å minne kong Frederik IVs besøk på Sølvverket samme år.

Gamle samlinger

Universitetsmuseene startet tidlig innsamling av mynter og medaljer. Siden den tid har samlingene vokst jevnt og trutt gjennom funn som er gjort under utgravninger, donasjoner og innkjøp. Samlingene rommer mynter og medaljer fra hele verden og de fleste historiske epoker.

Nå lanserer universitetsmuseene portalen www.unimus.no/numismatikk som inneholder 100 000 mynter og medaljer fra NTNU Vitenskapsmuseet, Kulturhistorisk museum, Bergen Museum og Norges Banks samlinger.

Med denne lanseringen blir Norges mynt- og medaljehistorie lett tilgjengelig for publikum.

MUSIT

Det er Universitetsmuseenes IT-organisasjon (MUSIT) som i samarbeid med de involverte museene har utviklet portalen. MUSIT drives av universitetene i Bergen, Oslo, Stavanger, Tromsø og Trondheim, og forvalter samlinger på vegne av Arkeologisk museum, Bergen Museum, Kulturhistorisk museum, Naturhistorisk museum, Tromsø Museum – Universitetsmuseet og NTNU Vitenskapsmuseet.


 

Emneord: Museene, Forskningsformidling
Publisert 15. feb. 2010 16:21 - Sist endret 15. feb. 2010 16:52
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere