Få varslere ved UiO

Kun ni tilfeller av varsling ble innrapportert til Enhet for internrevisjon i 2009. Dette kom fram på et seminar om varsling denne uken. Ytringsfrihetens grenser var hovedtemaet i jusdekan Hans Petter Gravers foredrag. HMS-rådgiver Kristine Mollø-Christensen tok opp temaet varsling og seksuell trakassering.

EKSPERTER PÅ VARSLING: Rådgiver i HMS-seksjonen Kristine Mollø-Christensen og dekan ved Det juridiske fakultet Hans Petter Graver.

Foto: Ola Sæther

Hvilke grenser har ytringsfriheten for ansatte i offentlig sektor generelt og i spørsmål om varsling? Dette var hovedtemaet i jusdekan Hans Petter Gravers foredrag under et seminar for UiOs HMS-koordinatorer, ledere og verneombud første februar.

To motstridende tendenser

Hans Petter Graver pekte på to motstridende tendenser i samfunnet. Det er en tendens til større åpenhet og ytringsfrihet, som er kommet til uttrykk blant annet gjennom nye varslingsregler i Arbeidsmiljøloven.

Samtidig er det, ifølge Graver, en tendens til forsterket sentral styring og koordinering. Forvaltningen forventes i større grad enn tidligere å opptre som et politisk sekretariat, og informasjon betraktes i økende grad som en lederoppgave og som et strategisk virkemiddel.
Motsetningene mellom lovverket og den eksisterende forvaltningskulturen er ifølge Graver, en kilde til gnisninger.
 

Yttringer som skader arbeidsgiver

– Ifølge Grunnloven er en ansatt i utgangspunktet omfattet av akkurat det samme ytringsfrihetsvernet som enhver annen borger, understreket dekanen.

 – Han eller hun har rett til å uttale seg kritisk på egne vegne og om faktiske forhold på arbeidsplassen også om arbeidsplassen blir skadelidende.
Unntaket er ytringer som påviselig skader arbeidsgiver unødvendig. Andre faktorer som begrenser ytringsfrihet, er regler om taushetsplikt og forretningshemmeligheter.

– Ytringsfrihet og akademisk frihet versus lojalitetsplikt var spørsmål som stod i fokus i Tingretten under behandlingen av Nedkvitnes sak mot UiO, påpekte Graver.

Han understreket at denne saken ikke først og fremst dreide seg om ytringsfrihetens grenser, men om ytringenes form. Også regler om ærekrenkelser kan begrense ytringsfriheten.

Problemer knyttet til anonyme varsler

Det kan være en belastning å stå fram med kritikk, og arbeidstakere må derfor ha rett til å varsle anonymt. Mer når varsleren er anonym, vil det i mange tilfeller være vanskelig for en arbeidsgiver å gå videre med saken fordi man lett vil komme i konflikt med krav til personvern, rett til innsyn i sakspapirer og andre rettigheter for den det blir varslet om, ifølge Graver.
– Universitetet skaper falske forventninger ved å love anonyme varslere lik behandling med varslere som står åpent fram. Her bør UiOs retningslinjer diskuteres, mente han.
Han så også en fare for at anomyme varslinger kan bidra til utrygghet og mistenksomhet på en arbeidsplass, og uttalte at målet bør være å skape en kultur hvor folk tør å stå åpent fram.

Falske varsler

Falske varslinger forekommer. Her understreket Graver betydningen av å skille mellom ytringer som er bevisst falske og hvor hensikten er å skade, og ytringer som er basert på misforståelser og misoppfattninger.
Han mente også å ha registrert en tendens til at saker smuldrer opp på mellomledernivå.
– Mellomledere bør være så trygge i sin posisjon at de takler kritikk og har et slingringsmonn for misforståelser. Det er også viktig at mellomledere bringer informasjon om kritikk og konflikter videre til sine ledere, poengterte han.

Seksuell trakassering

 Varsling om seksuell trakassering var temaet i HMS-rådgiver Kristine Mollø-Christensens innlegg.
Rundt fire prosent av alle norske arbeidstakere rapporterer om slik trakassering.
Når det varsles om seksuell trakassering, skal både varsler og den det varsles om, innkalles til samtaler. Begge skal også få tilbud om en fortrolig samtale med bedriftshelsetjenesten. Neste skritt er å utrede saken, trekke en konklusjon og iverksette eventuelle tiltak.
Kristine Mollø-Christensen understreket betydningen av dokumentasjon og saklighet.
– Ledelsen har en omsorgsplikt både for den som varsler og for den det blir varslet om, poengterte hun.

Få registrerte varslinger

Mer informasjon om varsling

Foredragene fra nettverkseminaret første februar vil bli lagt ut i sin helhet på HMS-seksjonens nettsider:
 

Morten Opsal, seniorrådgiver i Enhet for internrevisjon informerte om at alle varslingssaker skal innrapporteres til enheten, som også har ansvar for å overvåke at varslinger følges opp på riktig måte. Det er også mulig å varsle direkte til Enhet for internrevisjon.

Ni tilfeller av varsling ble rapportert i 2009. I 2010 er det foreløpig kommet seks rapporter om varsling til Enhet for internrevisjon, ifølge Opsal. Fem av disse gjelder imidlertid samme enhet.

Hvorvidt de lave tallene vitner om mørketall og underrapportering, eller tvert imot at det ikke står så dårlig til med arbeidsmiljøet på UiO som den senere tids medieoppslag kan tyde på, ønsket Opsal ikke å kommentere.

 

 


 

 

Emneord: Arbeidsmiljø, Arbeidsforhold Av Grethe Tidemann
Publisert 5. feb. 2010 15:00 - Sist endret 5. feb. 2010 15:27
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere