Språkekspertene svarer deg

De aller fleste har et eller annet å lære om språk, ifølge UiOs webredaktør Hildegunn Lunden. Nå kan du lære av de beste: Arne Torp, Svein Lie og Eric Papazian utgjør ekspertpanelet i UiOs nye språkforum på nettet.

FEILFRIE: – I mitt yrke er det en selvfølge at man skriver feilfritt og etter de normer som gjelder, sier språkprofessor Arne Torp. I likhet med Svein Lie (f.v.) og Eric Papazian er han ekspert på verdens 132. største språk: norsk.

 

Foto: Ola Sæther

– Jeg har jobbet med språk i hele mitt liv, og synes det er veldig moro. Jeg pensjonerer meg ikke før jeg må, sier professor Arne Torp. Sammen med kollegene Svein Lie og Eric Papazian fra Institutt for lingvistiske og nordiske studier utgjør han ekspertpanelet i UiOs nyopprettede språkforum på nettet.

”Har du synspunkter du vil lufte eller konkrete spørsmål om språk? Bruk dette forumet!”, fristes det med i beskrivelsen av tilbudet.

– Jeg håper på interessante og relevante spørsmål fra folk som er genuint interessert i språk. Og vi tar også gjerne imot mer kontroversielle språkspørsmål. Slikt er riktignok ikke sentralt i mitt felt, men jeg synes det er interessant, sier Torp.

Målet med forumet er å få til en dialog med brukerne, forklarer professoren. Det skal ikke være noen blogg hvor panelet rir sine kjepphester, understreker han. Og alle skal få svar;
– så sant vi ikke drukner i spørsmål, lover Torp, men legger til:
– Det kan jo også godt tenkes at det kommer spørsmål vi ikke kan svare på.

– En tekst kan alltid bli bedre

Ideen til forumet kommer fra Informasjonsavdelingen. Ønsket er å øke UiO-ansattes språklige bevissthet og kompetanse, forteller webredaktør Hildegunn Lunden.

– I tillegg er det jo mange UiO-ansatte som er interessert i språk, så sånn sett kan det være litt morsomt også med et slikt forum, fortsetter hun. Webredaktøren vil ikke peke ut noen konkret gruppe ved UiO som spesielt behøver å styrke språket sitt.

– De aller fleste har et eller annet å lære – en tekst kan alltid bli bedre, poengterer hun.

– Blir dette mest et rettskrivingsforum, eller kan brukerne også stille andre typer spørsmål?

– Her blir det mye opp til brukerne. Til nå er det blant annet blitt spurt om bruk av ”på” og ”i” i forbindelse med stedsnavn. Men det er også mulig å stille helt andre typer spørsmål, for eksempel knyttet til UiOs språkpolicy, svarer Lunden. Og selv om forumet i utgangspunktet er beregnet på spørsmål om skriftspråk, skal det også være mulig å stille spørsmål om talemål, forteller hun.

En hage ved havnen?

Et av de første spørsmålene som dukket opp i forumet, dreier seg om et konkret ords opprinnelse: ”Havnehage er et veldig rart ord, som brukes om et inngjerdet jorde hvor hester beiter. Men det høres ut som om det dreier seg om en liten have nede ved havnen. Hvor kommer denne 'havnen' fra?”, lurer Arild Engelsen Ruud. Svar får Ruud fra professor Eric Papazian. Han svarer: ””Havn” eller ”hamn” har ingenting med hage (have) å gjøre, men er et gammalt ord for beitemark, i tillegg til opplagsplass for skip. Ordet har altså to helt ulike betydninger. Havnehage (hamnehage) er altså ei havn (hamn) som er gjerdet inn, som andre hager.”

Ord skapes, skiftes ut og går av bruk hele tiden, forteller Torp.

– Nye ord som dukker opp, kan være knyttet til nye gjenstander, som datamaskinen, eller til nye sykdommer. Og når ord forsvinner, hender det at det skyldes at fenomenene de står for, ikke lenger brukes:
– Jordbruksredskapet ljå, for eksempel – det er ikke mange som slår gress på den måten lenger, påpeker professoren.

Andre ord forsvinner uten annen grunn enn at de blir utkonkurrert av et nytt ord som betyr omtrent det samme. Torp forklarer med et eksempel:
– På 1300–1400-tallet ble det gammelnorske verbet vinna fortrengt av det nedertyske arbeide. I løpet av 1900-tallet er dette igjen langt på vei blitt erstattet av det engelske jobbe.

Sørgelig utvikling

Mens noen UiO-ansatte har stort forbedringspotensial når det kommer til språkbruk, står det sannsynligvis bedre til med språkprofessor Torp.

– I mitt yrke er det en selvfølge at man skriver feilfritt og etter de normer som gjelder, bekrefter han.

– Men når det kommer til talespråket og de normer som gjelder der, er det annerledes. Noen vil for eksempel føle seg presset til å snakke mer skriftspråksnært i formelle situasjoner. Men ikke jeg, det er ikke min stil, sier Torp.

– Hva er du selv spesielt interessert i innenfor språkforskning?

– Alfabethistorie! – Altså: Hvorfor ser alfabetet ut som det gjør? Og hvorfor heter bokstavene det de gjør? Hvorfor heter for eksempel ”H” aitch på engelsk?

– Hvorfor gjør den det?

– Stikkordet er at det skyldes fransk, der denne bokstaven heter ache, men ikke betyr noe som helst for uttalen. De nærmere detaljene får vi eventuelt heller ta i språkspalta, ler Torp.
– Jeg er også opptatt av nordisk språkforståelse, fortsetter han.

– Lenge har det vært slik at vi har behandlet de skandinaviske språkene nærmest som dialekter, siden de er så like. Men dette synes å fungere dårligere nå enn det gjorde tidligere, og her aner vi et domenetap til engelsk. Mange bedrifter har også engelsk som konsernspråk, selv om ingen der har det som morsmål. Dermed blir nordmenn, svensker og dansker like fremmede for hverandre som personer med helt andre språk:

– Skandinaver snakker stadig mer engelsk sammen, og det er sørgelig, synes Torp.

Forsvinner norsk?

Til sammen er det mellom fem og seks tusen språk i verden. Og med sine 4,6 millioner brukere havner norsk på plass nummer 132, ifølge verket Etnologue. Dermed plasserer norsk seg blant de større språkene i verden.

– Norsk er trygt, og foreløpig utenfor fare for å forsvinne, kan Torp berolige den som måtte bekymre seg. Det til tross for at både bedrifter og akademia i økende grad tar i bruk verdensspråket engelsk. Ved norske universiteter krever internasjonaliseringen ofte at både forelesninger, studentoppgaver og forskeres artikler holdes og skrives på engelsk. Torp er ikke udelt begeistret.

– Jeg synes i alle fall det er helt vesentlig å forsvare og dyrke norsk som et fullgodt språk innenfor forskning og formidling. En bør ikke bruke engelsk bare for å gi inntrykk av å ligge i forskningsfronten. Dårlig engelsk kan faktisk også føre til dårlig forskning, advarer professoren.

Forenkle, ikke forvrenge

– Hva med akademikerspråket i seg selv? Hvor viktig er det å snakke så ”folk” forstår?

– I samtaler med kolleger må man ha lov til å bruke faguttrykk og intern sjargong. Men dette språket passer ikke når vi snakker med media, eller når vi snakker med folk fra andre fag. Da må vi legge bort ekspertspråket.

– Det er bedre at folk forstår litt enn at de ikke forstår noe, poengterer Torp. Men dette innebærer som oftest at budskapet må forenkles, påpeker han. – Men å forenkle er ikke det samme som å forvrenge. Ting må jo ikke bli feil.

Før var det nok lettere å imponere folk med kryptiske fagord og tåketale, tror professoren. Men det er en dum og ekskluderende måte å imponere på, synes han:
– I tillegg kan det nesten oppfattes som manglende interesse for eget fagfelt, ettersom det kan synes som vedkommende vil beholde faget for seg selv og de få innvidde.

Sluppet billig unna kritikk

– Gode formidlere snakker engasjert og begripelig, fastslår Torp, med henvisning til blant andre Knut Jørgen Røed Ødegaard og Jørn Hurum. – Men dersom fagfolk tabloidiserer for mye, kan de jo selvsagt irritere kolleger, tilføyer han.

Selv har språkprofessoren lang erfaring med formidling.

– Formidling er noe jeg trives godt med. For det meste holder jeg foredrag, og av og til snakker jeg i radioen. Det nye språkforumet er jo skriftlig formidling, og det har jeg ikke drevet så mye med, bortsett fra lærebokskriving.

– Har du selv vært plaget av irriterte kolleger?

– Nei, jeg må si at jeg har sluppet billig unna slikt. Jeg kan i alle fall ikke huske at noen har klaget på min formidling. Og om så skulle være, har jeg fortrengt det!
 

Emneord: Språk, Informasjonsavdelinga Av Helene Lindqvist
Publisert 2. des. 2009 09:57 - Sist endret 3. des. 2009 10:25
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere