Momsfritak gir NTNU konkurransefordel

NTNU har fått momsfritak på vitenskapelig utstyr til bidragsforskning. – Over tid vil dette ramme alle forskermiljøer ved UiO som bruker dyrt utstyr. Det er vanskelig å argumentere for at en maskin bør stå hos oss, når det blir 25 prosent dyrere å plassere den her enn ved NTNU, påpeker Øystein Prytz, forsker ved Senter for materialvitenskap og nanoteknologi (SMN).

VANSKELIG FORHANDLINGSSITUASJON: – Å erstatte dette elektronmikroskopet vil koste over 20 millioner kroner. UiO stiller svakt i forhandlinger om hvem som skal ha eie mikroskopet når det blir 25 prosent dyrere å plassere det hos oss, fastslår Øystein Prytz. 

Foto: Ola Sæther

 – NTNU har i flere år hatt fradragsrett på inngående merverdiavgift på kjøp av varer og tjenester knyttet til oppdragsfinansiert forskning. Dette er nå også blitt utvidet til å gjelde bidragsfinansiert forskning ved NTNU, forteller Lars Gunnar Indreiten, seniorkonsulent ved Regnskapstjenesten ved NTNU til Uniforum.

Bidragsforskning er forskning ved en institusjon med tilskudd uten krav på motytelse, f.eks forskning med tilskudd fra NFR eller EU.

Sparer millionbeløp

Han forteller at NTNU startet en prosess tilbake i 2007 med sikte på å få fradragsrett på inngående merverdiavgift på kjøp av varer og tjenester gjeldende også for bidragsfinansiert forskning. Søknaden ble godkjent av skattemyndighetene i november 2008, og har tilbakevirkende kraft fra 01.05.2008.

Hvor mye penger NTNU vil spare hvert år på dette, og hvor mye penger som vil bli tilbakebetalt, er for tidlig å si noe om, ifølge Indreiten, men han svarer bekreftende på spørsmål om at det kan dreie seg om millionbeløp hvert år.

Skaper problemer

– Den nye situasjonen ved NTNU skaper store problemer for oss, sier forsker Øystein Prytz ved Senter for materialvitenskap og nanoteknologi (SMN)

Han forteller at senteret samarbeider med forskere fra NTNU om en rekke prosjekter. Et av disse er The Norwegian Centre for Transmission Electron Microscopy (NORTEM). NORTEM er ett av et lite antall prosjekter som er gått videre til andre runde i Norges forskningsråds utlysning av midler til storskala infrastruktur. Bak søknaden står i tillegg til forskerne fra UiO og NTNU, også forskere fra SINTEF.

Prosjektet har søkt Forskningsrådet om 96,5 millioner kroner som blant annet skal brukes til å investere i nye elektronmikroskop. Det dreier seg om svært kostbart utstyr. Et nytt elektronmikroskop med tilleggsutstyr koster ifølge Prytz mellom 20 og 25 millioner kroner.

Gir vanskeligere forhandlingsvilkår

– Norges forskningsråd legger opp til at norske forskningsmiljøer skal samarbeide. Det legges opp til at vi ikke skal duplisere dyrt, teknisk utstyr, men heller kompletere hverandre slik at vi får en størst mulig bredde i samarbeidet, sier Prytz, som har fått rollen som UiOs forhandlingsleder i NORTEM-konsortiet.

Han forteller at momsfritaket ved NTNU har gjort forhandlingene internt i konsortiene vanskeligere.

– Forskningsinstituttene har i mange år hatt rett til å kreve fradrag for moms ved innkjøp av vitenskapelig utstyr. Nå har NTNU også fått det samme konkurransefortrinnet. I interne forhandlinger om hvorvidt utstyr skal plasseres hos oss eller ved NTNU, er det vanskelig å finne faglige argumenter som kan oppveie et 25 prosent handikap på kostnader til utstyr, spesielt ettersom det i dette tilfellet dreier seg om to faglig likestilte miljøer, påpeker han.

Tar oppmerksomhet bort fra det faglige arbeidet

Han tilføyer at gruppen i tillegg har fått signaler om at Forskningsrådet trolig vil redusere summen.
– Dette vil gjøre det enda vanskeligere å argumentere for at utstyr bør stå hos oss. Forskerne ved NTNU får rett og slett mer for pengene, fastslår han.

Øystein Prytz beskriver situasjonen som overraskende og frustrerende.

– Vi jobber knallhardt med å utvide søknaden, slik at den skal bli klar til andre runde som har søknadsfrist 30. januar. Nye momenter skal med og flere detaljer må inn. Dette faglige arbeidet er en stor nok jobb i seg selv. Men nå opplever vi at nye økonomiske hensyn gjør de interne forhandlingene vanskeligere og tar oppmerksomheten bort fra det faglige arbeidet.

Rammer mange miljøer

Problemene som er oppstått, vil over tid ramme alle forskningsmiljøer ved UiO som bruker dyrt utstyr, mener Prytz.

– Dersom universitetsledelsen ikke foretar seg noe, vil dette svekke UiOs evne til å hevde seg internasjonalt. Vi kan ikke forsvare at investeringer ved UiO skal være 25 prosent dyrere enn hos de institusjonene vi samarbeider tett med. Vi er ikke så gode at vi tåler et 25 prosent handikap, sier han og viser til at NFR i større og større grad legger opp til nasjonalt koordinerte utstyrsinvesteringer.

– I slike konstellasjoner vil man i fremtiden måtte unngå UiO som eier, noe som vil gjøre UiO mindre attraktiv og aktuell som partner, hevder han.

– Hva bør ledelsen ved UiO gjøre?

– Universitetet i Oslo bør finne ut hvordan NTNU har fått gjennomslag for et slikt momsfritak og sørge for at vi får den samme ordningen. Før en slik ordning kommer på plass, bør universitetet dessuten sørge for kompensere miljøene for handikappet gjennom strategiske midler. For oss haster det, understreker han.

UiO har en annen organisering

– Hvorfor har ikke UiO søkt om fradrag for moms på utstyr til forskning slik NTNU har gjort?
Uniforum stiller spørsmålet til UiOs regnskapssjef Hans Mossin som insisterer på å svare skriftlig.

”Det er korrekt at NTNU har fradrag for inngående avgift på mye av sin virksomhet. Universitetet i Oslo er registrert i avgiftsmanntallet, til forskjell fra NTNU, på en slik måte at det er begrenset i hvilken grad institusjonen har rett til fradrag for inngående MVA”, skriver han i sitt svar.

I e-posten forteller Mossin at Universistetet i Oslo det seneste året har hatt omfattende gjennomgang av MVA- problematikken og de forhold som berøres av dette, for å sikre korekt avgiftshåndtering i alle deler av organisasjonen.

”Vi er kjent med NTNUs alternative organisering med hensyn til MVA. Denne har sin bakgrunn i at NTNU i sitt regnskap har skilt ut sin eksternt finansierte virksomhet og registrert denne under bestemmelser i mval. §12. Også andre virksomheter innen sektoren har eller er i ferd med å foreta en slik organisering”, opplyser han.

Krever et grundig forarbeid

Mossin påpeker at utvidet registrering både har fordeler og ulemper. ”Ulempene er en mer komplisert avgiftshåndtering, vesentlig større ressursbruk og tilhørende kostnader. Organisasjonerns modenhet på avgiftsspørsmål må utvikles og risikoen for feil vil øke. Fordelen er økt fradragsrett og reduserte kostnader”.

Mossin opplyser at UiO vil sluttføre et løp med å vurdere konsekvensene av en slik organisering i løpet av våren 2010.

”Skulle UiO komme til at en slik alternativ registrering er ønskelig vil den være avhengig av aksept fra skattemyndighetene. Vi er er kjent med tilfeller fra sektoren hvor søker ikke har fått en slik aksept. Det innebærer at det er viktig å gjøre et grundig forarbeid”, skriver han.

Det har ikke lykkes Uniforum å få noe svar fra Mossin på hvorvidt UiO vil kompensere forskerne ved SMN og andre forskningsmiljøer som rammes av den samme problemstillingen.

 

Emneord: Forskningssamarbeid, Forskningspolitikk, Økonomi Av Grethe Tidemann
Publisert 18. des. 2009 14:11 - Sist endret 23. des. 2009 16:42
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere