HF svak på internasjonal rekruttering

Rekrutteringssystemet ved HF fører til at internasjonale studenter ikke når opp i konkurransen om doktorgradsstipender, hevder stipendiat Georg Kjøll. – Til de ”frie stipendene” har vi en tendens til å rekruttere stipendiater med mastergrad fra UiO, samtykker forskningsdekan ved HF Mette Halskov Hansen.

REKRUTTERES INTERNT: – Selv om unntak finnes på alle ph.d.-linjer, og størrelsen på problemer varierer fra fag til fag, er den overveldende majoriteten av UiO-ansatte på doktorgradsnivå tidligere utdannet ved HF, beklager stipendiat Georg Kjøll.  

Foto: Ola Sæther

– Alle snakker om internasjonalisering, men ingen diskuterer internasjonal rekruttering, skriver Georg Kjøll i et leserbrev på Uniforum.uio.no. Kjøll er stipendiat i lingvistikk, og studentrepresentant i ph.d.-utvalget på linje for språkvitenskap ved Det humanistiske fakultet (HF). Han er bekymret over at rekrutteringssystemet ved HF-fakultetet synes å favorisere interne kandidater.

Hvert år tar fakultetet opp mellom 30 og 40 doktorgradsstipendiater. Om lag halvparten til spesifikke fagfelt, og resten til såkalte ”frie stipender”. Det er stipendene av det sistnevnte slaget Kjøll kritiserer opptaket til. Gjennom arbeidet i utvalget som vurderer søknader til disse stipendene, har han selv erfart at internasjonale søkere trolig ikke er klar over hva som kreves av dem.

Implisitt, lokal kunnskap

– Hvilke krav som stilles og hva som forventes av en god prosjektbeskrivelse, er i hovedsak implisitt, lokal kunnskap, hevder Kjøll. En søknad på de frie doktorgradsstipendene bør blant annet inneholde en klar framdriftsplan, redegjørelse for datautvalg og metode, samt at søker på forhånd bør ha kontakt med et fagmiljø ved fakultetet:

– Satt på spissen bør du nesten ha det klart på forhånd hva du kommer til å finne i avhandlingen, sier Kjøll. Dette ligner lite på søknadsprosessen i andre land, og dermed når de internasjonale søkerne ikke opp i konkurransen.

Ikke prioritert i internasjonaliseringsåret

– Selv om unntak finnes på alle ph.d.-linjer, og størrelsen på problemer varierer fra fag til fag, er den overveldende majoriteten av ansatte på doktorgradsnivå tidligere utdannet på HF, påpeker stipendiaten.

Ifølge tall fra Forskningsadministrativ avdeling hadde hele 50 av de 56 ph.d.-kandidatene som disputerte ved HF i 2008, sin grunnutdanning fra UiO. For universitetet som helhet gjaldt dette 286 av 435 kandidater.

Ph.d.-studenter ved UiO

For UiO som helhet er 690 av totalt 2861 ph.d.-kandidater, altså litt over 24 prosent, utenlandske statsborgere.

Fordelt på fakultetene blir tallene som følger:

Det humanistiske fakultet
288 totalt
52 utenlandske
18 % andel utenlandske

Det juridiske fakultet
92 totalt
18 utenlandske
19,5 % andel utenlandske

Det medisinske fakultet
1107 totalt
214 utenlandske
19 % andel utenlandske

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
731 totalt
295 utenlandske
40 % andel utenlandske

Det odontologiske fakultet
45 totalt
16 utenlandske
35 % andel utenlandske

Det samfunnsvitenskapelige fakultet
365 totalt
64 utenlandske
17,5 % andel utenlandske

Det teologiske fakultet
26 totalt
2 utenlandske
7,5 % andel utenlandske

Det utdanningsvitenskapelige fakultet
174 totalt
27 utenlandske
15,5 % andel utenlandske


Av totalt 435 avlagte ph.d.-grader ved UiO i 2008 hadde 286 av kandidatene sin grunnutdanning fra UiO. Ved Det humanistiske fakultet gjaldt dette 50 av 56 kandidater.

Kilde: Forskningsadministrativ avdeling

Kjøll mener at det i forskningsmiljøer som er opptatt av å være kritiske og nyskapende, er svært problematisk om det kun er ”professorenes yndlinger” fra mastergrad som fortsetter videre i systemet.

– På HF-fakultetene ved universiteter vi ellers gjerne sammenligner oss med, er det en langt større andel ansatte med internasjonal bakgrunn, hevder Kjøll, som selv har sin mastergrad fra University College London. At HF ikke benyttet sitt såkalte internasjonaliseringsår i 2008 til å fokusere på internasjonal rekruttering av stipendiater og andre ansatte, synes han er beklagelig.

– Ekstremt konkurransedyktige

Nå vil lingvistikkstipendiaten gjerne få i gang en debatt om internasjonal rekruttering.

– Og dersom det er flere enn meg som mener dette er et problem, kan vi begynne å tenke løsninger, sier han. Selv ser Kjøll for seg at mer strukturert informasjon på nett, mer målrettet markedsføring og vitenskapelige kontaktpersoner, samt intervjurunder kan være en start.

– Stipendiatstillingene ved UiO er med sin gode lønn og gode arbeidsforhold ekstremt konkurransedyktige sammenliknet med hva selv de største og beste utenlandske universitetene kan tilby, minner han om.

Forstår ikke hva som kreves

Forskningsdekan ved HF Mette Halskov Hansen støtter opp om Kjølls situasjonsbeskrivelse.

– Det er riktig at vi ikke har et spesielt fokus på rekruttering av internasjonale stipendiater til de frie stipendene. Og mitt inntrykk er at vi her har en tendens til å rekruttere stipendiater med mastergrad fra UiO, medgir hun.

– Vi må bli mye flinkere til å kommunisere hva som kreves av en søknad på disse stipendene, slår forskningsdekanen fast.

– Selv om det er beskrevet på nett at en søknad skal inneholde en prosjektbeskrivelse, er det ikke sikkert det er så lett å forstå hva dette innebærer for studenter fra for eksempel India eller USA. Disse er som regel vant til å bli bedømt på karakterer og personlig egnethet, poengterer hun.

300 søkere til 20 stipender

Til de frie stipendene mottar HF-fakultetet årlig rundt 300 søknader til 20 stipender. Altså går det allerede med enorme ressurser til søknadsbehandling. Dette må tas med i betraktning ved eventuelle endringer i søknadsprosessen, forklarer Hansen. En av endringene som kan være aktuelle, er å innføre intervjurunder. I dag er det kun til de fagspesifikke stipendene at aktuelle kandidater intervjues.

– Internasjonale søkere gjør det ofte bra på disse intervjuene, sier Hansen. Hun tror fakultetet ved å innføre intervjurunder også til de frie stipendene kan få opp andelen internasjonale stipendiater. I likhet med Kjøll har hun også tro på mer og bedre informasjon på fakultetets nettsider.

– Vi er selvsagt interesserte i å rekruttere internasjonalt, understreker Hansen, som selv er dansk.

– Høyt prioritert i Strategisk plan

Viserektor Doris Jorde mener problemstillingen Kjøll tar opp, ikke bare angår HF-fakultetet, men at hele universitetet kan bli bedre på internasjonal rekruttering av stipendiater.

– Vi må rett og slett tenke annerledes om internasjonalisering enn vi har gjort til nå, sier hun.

– Løsningene er der, og nå må vi gripe dem. Det kan være snakk om kurs i søknadsskriving, bedre informasjon på nettet eller mer vekt på utlysninger i internasjonale tidsskrift, for å nevne noe.

– Internasjonal rekruttering vil være høyt prioritert i vår kommende strategiske plan, garanterer viserektoren.

 

Emneord: Internasjonalisering, Stipendiat Av Helene Lindqvist
Publisert 16. des. 2009 10:23 - Sist endret 16. des. 2009 11:40

Enig med Georg. På opptak på doktorgradsstudium i Australia er det helt vanlig å skrive bare en side med en prosjektbeskrivelse. Den er veldig løs, og alle vet at du ikke kommer til å skrive doktorgraden din om det du legger frem der. Det som teller er Honours / Masters; hvilke karakterer du har og selve oppgaven på Masters. Dersom det forventes annet her, må det være helt klart på nettsidene dersom folk utenfra skal være konkurransedyktige.

oakoksvi@uio.no - 16. des. 2009 21:18

 HF har allerede informasjon om prosjektbeskrivelser på nett på norsk og engelsk: http://www.hf.uio.no/english/research/doctor/projectdescription.html. Vi må jobbe ytterligere med å forbedre informasjonen, men jeg tror det viktigste virkemiddel for å få flere internasjonale ph.d.-kandidater til de 'frie stipendstillingene' er å innføre intervju. Dette har vist seg effektivt på de stipendstillingene vi utlyser til bestemte fagfelt. Problemet med intervju-runder til de 'frie stipendstillingene' er imidlertid at vi allerede bruker svært mange ressurser på å vurdere de ca. 500 søkere til ph.d.-stipendstillinger vi mottar årlig på HF. Dette er ressurser som går fra forskning og undervisning, og vi må derfor forsøke å finne frem til gode løsninger som ikke er enda mer ressursekrevende.

Venlig hilsen

Mette Halskov Hansen

Prodekan for forskning og forskerutdanning ved HF

Mette Halskov Hansen - 17. des. 2009 00:27

Det er lett å si seg enig i Kjølls bekymring over at rekrutteringssystemet ved HF-fakultetet (les: hele UiO) synes å favorisere interne kandidater. Det er minst like lett å legge til at rekrutteringssystemet for en stor del er korrupt (i ordets videste forstand), og at det derfor ikke er en reell konkurranse om utlyste (for ikke å snakke om ikke utlyste) stillinger. 

Dersom man genuint ønsker å lykkes med rekruttering, sier det seg selv at man må fjerne den tilbakestående, sære ordningen med dogmatiske prosjektbeskrivelser, altså at man må "ha det klart på forhånd" hva man kommer til å finne i avhandlingen, som Kjøll sier.

Dersom UiO klarer oppgaven med å få til noe som likner på profesjonell rekruttering, kan man så gå videre fra Phd-nivå til å ansette folk i øvrige vitenskapelige stillinger ut fra andre kriterier enn interne kameraderihensyn (vin- og kake-lotteri, kaffe- og røykepauser osv., spesielt utbredt i fagmiljøer der "sosialpornografisk" fotodokumentasjon av familieforøkninger er mer fremtredende enn forskningsvirksomhet).

Siden dette er et veldig usannsynlig scenario, tror jeg nok dessverre at Kjølls bekymringer fortsatt vil være der i 2020.

Med vennlig hilsen,

Katarina A. Rodina, Utenlandsk forsker, doktorgradskandidat v/UV-fakultetet, ansatt v/UiO siden 2000

 

katja@uio.no - 17. des. 2009 18:58

Jeg er enig med forskningsdekanen om at intervjuer ville vært et godt virkemiddel, og jeg tror ikke det trenger å bli så ressurskrevende hvis man bare benytter det for å velge mellom få kandidater. Og hvis dette kan føre til smartere rekruttering og bidra til å luke ut mindre motiverte søkere vil man få en høyere gjennomføringsprosent - og dermed god valuta for pengene.

Men aller først, før man evt. innfører intervjuer, må fakultetet forbedre og tydeliggjøre informasjonen som finnes, gjøre rekrutteringsprossessen mer transparent og vurdere kravene man stiller til søknadene i dag. Bare slik kan man få en bedre søkermasse.

Som Rodina påpeker vil forandringer først merkes over tid, men jeg tror også at man vil få en positiv effekt både oppover (på ansattnivå) og nedover (på studentnivå) i systemet hvis man lykkes med å bare bedre rekrutteringen litt.

georgak@uio.no - 17. des. 2009 21:24
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere