Dystert for realfagene i skolen

Norske skoleelevers prestasjoner i matematikk og fysikk har gått markant tilbake de siste årene. Samtidig er det færre elever som velger fordypning i disse fagene. Det går fram av den internasjonale undersøkelsen TIMSS Advanced 2008 som ble presentert i dag.

FALLER AV LASSET: – Frafall i høyere studier skyldes ofte manglende forkunnskaper i matematikk, påpekte Liv Sissel Grønmo, leder for den norske delen av undersøkelsen TIMSS Advanced 2008.

Foto: Ola Sæther

– Resultatene kom ikke som noen overraskelse, fastslo direktør for Utdanningsdirektoratet Petter Skarheim under en pressekonferanse på UiO i dag.

Den internasjonale undersøkelsen TIMSS Advanced 2008, som ble offentliggjort på pressekonferansen, viser at ikke bare er elever i norsk videregående skole svakere i matematikk og fysikk enn de var i 1995 og 1998, det er også langt færre av dem som velger fordypning i disse fagene.

– Det viktigste med internasjonale undersøkelser er å få målt et trendnivå og å få sammenliknet oss med andre. I denne undersøkelsen er vi misfornøyd med trenden. Og i tillegg til at den går gal vei, er vi også bekymret over nivået norske elever ligger på i dag, sa Skarheim.

10 land deltar

TIMSS Advanced er den eneste undersøkelsen som måler endringer i kompetansen til norske elever i videregående opplæring over tid. TIMSS står for Trends in International Mathematics and Science Study, mens Advanced viser til at studien gjelder de elevene som har valgt full fordypning i matematikk eller fysikk. I Norge er det snakk om modulene 3MX og 3FY.

I tillegg til Norge har ni andre land deltatt i undersøkelsen: Armenia, Iran, Italia, Filippinene (bare matematikk), Libanon, Nederland, Russland, Slovenia og Sverige. Av landene som er undersøkt, ligger Norge over gjennomsnittet i fysikk, men under snittet i matematikk. Internasjonalt er det bare Sverige som har opplevd en sterkere tilbakegang i ferdigheter enn Norge.
 

Hva er TIMSS Advanced?

Innhold
• Undersøker elevenes kunnskaper i matematikk og fysikk det siste året i videregående skole.
• Studerer hvordan elevenes prestasjoner henger sammen med ulike faktorer som kjønn, sosial bakgrunn, faglig selvtillit og holdninger.
• Undersøker lærernes bakgrunn og tilretteleggingen av undervisningen.
• Gjør sammenlikninger mellom land.
• Studerer utvikling over tid (trendstudier).
• Prøver å finne fram til faktorer, nasjonalt og internasjonalt, som fremmer god læring og en positiv utvikling i matematikk og naturfag i skolen.

Metode
• 90 minutters faglig prøve i matematikk eller fysikk, med flere oppgavehefter som til sammen dekker fagområdene tilsvarende en 3,5 times prøve for hvert av fagene.
• Spørreskjema til elevene om faglig selvtillit, motivasjon, undervisning, arbeidsmåter, trivsel, videre utdanningsplaner, kjønn, antall bøker i hjemmet, botid i Norge med mer.
• Spørreskjema til lærerne om deres utdanning, undervisning og holdninger til fagene.
• Spørreskjema til rektor om rektors rolle og tekniske og pedagogiske ressurser på skolen.

Organisering
• Studien skjer i regi av IEA (International Association for the Evaluation of Educational Achievement). Boston College har ansvar for den internasjonale gjennomføringen og koordineringen av undersøkelsen. Hvert deltakerland oppnevner en nasjonal forskningskoordinator som gjennomfører undersøkelsen i sitt land.
• Den norske delen av TIMSS Advanced og delvis den internasjonale er finansiert av Kunnskapsdepartementet via Utdanningsdirektoratet. En forskergruppe ved ILS (Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling) ved Universitetet i Oslo har hatt ansvaret for gjennomføringen i Norge.

Kilde: Utdanningsdirektoratet

– Tar tid å snu trenden

– Det er nå jobben begynner for oss. Med denne undersøkelsen har vi fått mye å tenke på. Dette må vi pløye videre ned i sammen med dem det gjelder, blant andre lærerne, sa Skarheim.

– Hvordan klarer for eksempel Slovenia å samle 40 prosent av elevkullet til fordypningsnivå, og i tillegg gjøre det bra? poengterte han. Og direktøren la ikke skjul på at det kan bli en tøff oppgave å rette opp manglene i Norge:

– Det er viktig å huske på at TIMSS-resultatene dokumenterer en langvarig prosess. Og fordi den negative trenden har pågått over flere år, vil det også ta relativt lang tid å snu den om til noe positivt.

Ledes fra UiO

Hvert land har sin egen nasjonale prosjektgruppe. I Norge ledes prosjektet fra Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling ved Universitetet i Oslo, med førsteamanuensis Liv Sissel Grønmo som leder.

– Frafall i høyere studier skyldes ofte manglende forkunnskaper i matematikk, påpekte Grønmo på pressekonferansen.

– Nå er oppgaven å snu trenden i den videregående skolen, slo hun fast, og understreket samtidig behovet for økt rekruttering av realfagslærere. Ifølge TIMSS er over 36 prosent av norske 3MX-lærere over 60 år gamle, og like mange er mellom 50 og 59 år. Blant fysikklærerne er 26 prosent 60 år eller eldre. Den nåværende rekrutteringen av realfagslærere er ikke tilstrekkelig til å dekke avgangen.

– Dette handler om utdanning av våre fremtidige eksperter. De som blant annet skal løse klimakrisen. Disse må ha tilstrekkelig kompetanse, og de må være i tilstrekkelig antall, sa Grønmo, og påpekte samtidig hvor viktig det er å ta vare på de faglig sterke elevene.


Les rapporten "Et skritt tilbake", med hovedfunnene fra den norske undersøkelsen  

 

 


 

Emneord: Naturfag, Det utdanningsvitenskapelige fakultet Av Helene Lindqvist
Publisert 9. des. 2009 14:02 - Sist endret 9. des. 2009 14:51
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere