Ber om mer penger til Baroniet

Til tross for flere besøkende og økte inntekter, har Baroniet Rosendal de siste årene gått med underskudd. – Universitetet har et historisk ansvar for Baroniet, påpeker Baroniets styreleder, assisterende universitetsdirektør Tove Kristin Karlsen. Hun ber UiO øke bevilgningene.

GOD DIALOG MED UIO: – Vi opplever at universitetsledelsen forstår den endrede situasjon vi er kommet i, sier direktør Anne Grete Honerød. Sammen med ektemannen Reidar Nedrebø har hun det daglige ansvaret for driften av Baroniet Rosendal.  

Foto: Ola Sæther


I Rosendal i Kvinnherad ligger en av universitetets vakreste eiendommer, Baroniet Rosendal, med fjorten små og store bygninger og over 60 mål hage og park. Hit kommer tusenvis av mennesker i sommerhalvåret for å besøke hagen og slottet, overnatte og delta på konferanser, seminarer og kulturarrangementer.

Mindre offentlig støtte

Til tross for økte inntekter og økt aktivitet er økonomien de siste årene blitt merkbart strammere, ifølge direktør Anne Grete Honerød.
Hun forteller at hovedårsaken er at Baroniet ikke har fått kompensasjon før økte lønns- og kostnadsutgifter.

– På 90-tallet dekket driftsstøtten fra det offentlige, dvs Kulturdepartement, fylkeskommune og kommune, rundt 45 prosent av den totale bruttoomsetningen. I dag utgjør disse inntektene ca 17,5 prosent av budsjettet vårt, påpeker hun.

Støtten til Baroniet fra stat og fylkeskommune har dessuten stagnert, i en periode hvor den samlede støtten til museumssektoren har vokst. Museumssammenslåinger var et sentralt ledd i museumsreformen som ble innledet i 2002. Da Hordaland fylkeskommune i 2003 vedtok at Baroniet Rosendal skulle etableres som et konsolidert museum alene, innebar dette at Baroniet ikke fikk nyte godt av stimuleringsmidlene til museer som valgte å slå seg sammen.

BEKYMRET: – Nå må vi prioritere det vi tjener penger på, erkjenner agronom /Christine Dekke/, som gjerne skulle brukt mer av sin arbeidstid til å vedlikeholde og utvikle hageanleggene på Rosendal.

Nedskjæringer

– Vi har lyktes i å kompensere noe av veksten i utgifter gjennom økte publikumsinntekter, men dette er ikke på langt nær nok, supplerer Honerøds ektemann, Reidar Nedrebø som er ansvarlig for økonomi og utvikling ved Baroniet.

– Den stramme økonomien innebærer at vi må prioritere inntekstgivende virksomhet, og nedprioritere oppgaver som vedlikehold. Ikke minst har vi måttet skjære ned på bemanningen. Administrasjonen er blitt redusert med to og et halvt årsverk, og vi har de to siste årene valgt å bruke mindre penger på sesongarbeidere, forteller han.

Den reduserte bemanningen har kostet, ikke minst i form av økt arbeidspress. Anne Grete Honerød beskriver perioden fra begynnelsen av mai til midten av september som et eneste langt døgn, hvor rasjonalisering og synergieffekter er utviklet til det ytterste.

Bekymret for framtiden

Utsagnet bekreftes av Baroniets ansatte. Agronom Christine Dekke luker i den nyrestaurerte kjøkkenhagen fra 1700-tallet, men forteller at hun like ofte er å finne på kjøkkenet.

– Her på Rosendal er vi Tordenskjolds soldater, sier hun med et smil, men vedgår at situasjonen er langt fra rosenrød.

– I år har vi helt klart merket innskrenkningene, og i perioder har vi vært veldig slitne, sier hun og uttrykker spesielt bekymring for ledelsen. Det gjør også agronom Ellen Blytt.

– Dette er en veldig kjekk arbeidsplass, med flotte kollegaer som alle er svært glade i arbeidsplassen sin. Nå ser vi at ledelsen sliter for å holde driften i gang. Det er klart vi er bekymret for framtiden, sier Blytt.

I universitetets eie

Baroniet Rosendal ble i 1927 gitt i gave til Universitetet i Oslo. Universitetet stiftet Den Weis Rosenkroneske Stiftelse DWRS som fikk eieransvaret for Baroniet. Driftsansvaret for stiftelsens eiendommer har siden 1990 ligget under styret for Baroniet Rosendal. Assisterende universitetsdirektør ved UiO, Tove Kristin Karlsen, er styreleder både for stiftelsen og for Baroniet. På vegne av Baroniet argumenterer hun i et notat til universitetsledelsen for at inntektene til Baroniet må økes med en til to millioner kroner årlig, dersom dagens drifts- og aktivitetsnivå skal bevares.

 – En netto budsjettøkning vil sikre driftsgrunnlaget og gjøre Baroniet mindre sårbart for svigninger i egeninntektene. Dette vil også gi Baroniet mulighet til å styrke den faglige kompetansen og følge opp intensjonene i museumsreformen, påpeker hun.

Baroniet Rosendal

Karen Mowat og den danske adelsmannen Ludvig Rosenkrantz fikk gården Hatteberg i Kvinnherad i Hordaland i bryllupsgave i 1658. Her bygde de slottet Rosendal, som stod ferdig i 1665. Kong Christian V opphøyde godset til Lensbaroni i 1678.

I 1745 overtok Edvard Londemann Rosencrone eiendommen. Hans siste etterkommer gav i 1927 eiendommen i gave til Det Kongelige Frederiks Universitet.

Universitetet stiftet Den Weis Rosenkroneske Stiftelse, som i dag har forvaltingsansvaret for Baroniet med bygninger og over seksti mål hage og park.

Styret for stiftelsen utpekes av rektor og Universitetsstyret (5 representanter), Studentparlamentet (1 representant) og Kvinnherad kommune (1 representant).

Baroniet ble i 1990 etablert som halvoffentlig museum.

Driftsansvaret for stiftelsens eiendommer har siden 1990 ligget under styret for Baroniet Rosendal.

Baroniet har i dag totalt fjorten helårsansatte fordelt på åtte og et halvt årsverk og ca. seksti sesongarbeidere, fordelt på ca. ni og et halvt årsverk.

Private sponsorer med Baragruppen i spissen, har de siste årene bidratt til veksten i virksomheten gjennom realisering av prosjekter som en hagekafé og en 1700-tallshage.

BER UIO BEVILGE MER: Assisterende universitetsdirektør Tove Kristin Karlsen er styreleder for Baroniet.

Ber UiO doble bevilgningene

Universitetet i Oslo har de senere årene bevilget 750 000 kroner årlig til eiendommen, som har et totalbudsjett på ca.14 millioner kroner. I notatet ber styreleder om at UiO øker sin støtte til 1,5 millioner kroner fra 2010. Hun ber også om at overføringene til Baroniet Rosendal i større grad tas inn i de ordinære budsjettprosessene ved universitetet, slik at spesielle prosjekter knyttet til infrastrukturaktivitetene vurderes på linje med andre aktiviteter ved UiO.

– I arbeidet med å skaffe midler fra sponsorer vil det være et viktig signal at UiO også øker sin støtte, sier Tove Kristin Karlsen. Hun understreker at det er viktig å erkjenne at ikke alle områder er like interessante for private interesser.

– Det er lettere å finne sponsorer til aktiviteter og spesielle tiltak enn til ordinære vedlikeholdsoppgaver, påpeker hun.

Historisk ansvar

Tove Kristin Karlsen håper og tror at universitetsledelsen vil følge rådene.

– Ved å takke ja til å ta imot Baroniet Rosendal som gave i 1927 påtok universitetet seg flere forpliktelser. Vi har et historisk ansvar. Skal vi holde fast ved vårt ansvar, bør vi bidra til å sikre Baroniet stabile, økonomiske rammebetingelser, sier hun, og legger til at UiO har stor glede av Baroniet.

– Vi er stolte av den fantastiske virksomheten der, og må erkjenne at dette koster.

 

 

Av Grethe Tidemann
Publisert 6. okt. 2009 12:18 - Sist endret 9. okt. 2009 18:24
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere