På hils med alle

Siden 1947 har 25 000 studenter fra hele verden tilbrakt sommeren ved Den internasjonale sommerskolen ved UiO. Nå er den populære skolen blitt tildelt Universitetets årlige pris for godt læringsmiljø.

IMPONERENDE STATISTIKK: – Nært opp mot 100 prosent av dem som starter studier ved sommerskolen, fullfører med eksamen, forteller skolens direktør Einar Vannebo. Her utenfor Blindern Studenterhjem, hvor flertallet av sommerskolestudentene bor.

Foto: Helene Lindqvist

– Studenter, stab og faglig ansatte deler den samme entusiasmen både for det faglige og det sosiale. Alle har samme fokus og drar i samme retning.

Slik forklarer direktør Einar Vannebo Den internasjonale sommerskolens suksess.

At skolen siden oppstarten i 1947 har hatt mer enn 25 000 studenter, er egentlig i seg selv et bevis på et vellykket prosjekt. Å bli tildelt Universitetets læringsmiljøpris fungerer likevel som en ekstra inspirasjon til videre innsats, mener Vannebo. Selv har han vært direktør ved skolen i 17 år.

UiO og SiO samtidig

Hver sommer har skolen 500 studenter fra nærmere 90 land. Den største enkeltgruppen er amerikanerne, som vanligvis utgjør rundt 20 prosent av studentene. Noen nordmenn blir det også plass til hvert år. Majoriteten av studentene bor og spiser på Blindern Studenterhjem. Grensen mellom faglig og sosial aktivitet blir derfor flytende. Skillet mellom studenter og ansatte er heller ikke altfor skarpt.

– Vi er både universitet og studentsamskipnad i ett, fastslår Vannebo.

Overraskende uformelt

Direktøren legger vekt på å være synlig og tilgjengelig for studentene.

– Alle her er på hils med meg, forteller han.

Det uformelle samspillet mellom studenter og ansatte, blant annet det å være på fornavn med foreleseren, er ikke like selvfølgelig for alle.

– På begynnelsen av sommeren har enkelte studenter en noe ærbødig holdning til meg, forteller Vannebo, og fortsetter: – Så de blir svært overrasket når jeg og de andre ansatte spiser lunsj med dem i matsalen på studenthjemmet.

I tillegg til å spise sammen med studentene deltar også de ansatte på sosiale utflukter og treff.

Ingen tid å miste

Ifølge statuttene har læringsmiljøprisen som formål å gi anerkjennelse til miljøer ved Universitetet i Oslo som lykkes i å legge forholdene spesielt godt til rette for studentenes læring gjennom bevisst faglig og pedagogisk innsats. En slik bevissthet er en selvfølge for Vannebo. Han forteller om en skole med lange og gode tradisjoner. Både faglig, sosialt og kulturelt.

– Det vi tilbyr studentene, er nøye koordinert og gjennomtenkt. Alt som kan gå på skinner, må gå på skinner. Fordi skolen kun varer i seks uker har vi aldri noe tid å miste, understreker direktøren. Han berømmer også det gode samspillet mellom faglig og administrativ stab:

– Her spiller alle på lag, forteller han. Og kontinuiteten blant de ansatte holder seg til tross for at skolen ikke har noen fast ansatt faglig stab. Enkelte av dem har likevel jobbet ved skolen i 30 år.

Må avvise to tredjedeler

For å skaffe studenter reklamerer sommerskolen blant annet gjennom norske ambassader, samarbeidsinstitusjoner og andre universiteter, og på nettsidene. Men det gode ryktet skolen har opparbeidet seg, gjør også sitt.

– Mange kommer hit gjennom anbefalinger fra folk som har gått her tidligere. Blant annet har vi hatt amerikanere her fra familier som har vært studenter ved sommerskolen i flere generasjoner, sier Vannebo.

Og det er stor konkurranse om plassene. Hvert år må skolen avvise to tredjedeler av søkerne. Opptaksgrunnlaget er en kombinasjon av søknadsbrev og karakterer. Det skolen er ute etter, er studenter som har en god innstilling, og er både faglig og sosialt motiverte.

Skeptiske til gruppearbeid

Sommerskoledirektøren medgir at det ikke er bare lett å skape et godt læringsmiljø når studentene kommer fra hele verden, og dermed også fra vidt ulike politiske og akademiske tradisjoner.

– For eksempel er det ikke alle som er vant til vår kritiske fagtradisjon. Andre igjen er kanskje skeptiske til gruppearbeid, og vil helst ha alt direkte inn fra foreleser, forklarer han.For å bøte på dette starter studiesommeren på flere av emnene med innføringskurs i kildekritikk. Deretter fortsetter studentene videre med studier knyttet til norsk språk, historie og kultur, samt en rekke samfunnsvitenskapelige emner. Sommerskolen tilbyr kurs på både bachelor- og masternivå, fra fakultetene SV, HF, UV og Medisin.

Selve studiene går høyst ordinært for seg. Studentene studerer på heltid, og veksler mellom undervisning, individuelt arbeid og kollokvier. I tillegg er det lagt inn en rekke fagekskursjoner. Når sommeren er over, vurderes studentene vanligvis gjennom skriftlig og muntlig eksamen.

Bidrar til internasjonal rekruttering

Ikke alle forlater landet etter endte sommerstudier. Flere av sommerskolens studenter finner hvert år veien tilbake til UiO. Dette er også noe Vannebo jobber målbevisst for å oppnå.

– Vi er faktisk det programmet ved UiO som bidrar til å rekruttere flest internasjonale studenter hit for videre studier. I tillegg har UiO fått nyttige impulser fra våre erfaringer i pakken de tilbyr internasjonale studenter, forteller han.

Nesten 100 prosent fullfører

Nå kan framtidige sommerskolestudenter glede seg. For prisen på 250 000 kroner skal brukes til å gjøre skolen enda bedre.

– For neste sommer har vi planlagt en grundig evaluering av hele opplegget. Formålet med evalueringen er å finne ut hvordan vi kan forbedre læringsmiljøet enda mer, sier Vannebo.

Direktørens oppskrift ser uansett ut til å fungere allerede:

– Nært opp mot 100 prosent av dem som starter, fullfører med eksamen. Det er en langt høyere andel enn resten av universitetet kan vise til, skryter Einar Vannebo.



 

Emneord: Universitetets priser, Studentforhold, Internasjonalisering Av Helene Lindqvist
Publisert 17. aug. 2009 12:21 - Sist endret 19. aug. 2009 16:28
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere