– De teknisk-administrative tilsatte må få mer innflytelse

Det siste valgmøtet før styrevalget 25 - 28 mai fant sted onsdag 20. mai. De tre tilstedeværende kandidatene for de teknisk administrative tilsatte er opptatt av å styrke universitetsdemokratiet, og de vil arbeide for å styrke de teknisk administrative tilsattes representasjon i styrer og råd.

KANDIDATENE: Kristian Mollestad, Helle Linné Eriksen og Ole Martin Nodenes.

Foto: Ola Sæther

I overkant av femti personer møtte opp på valgmøtet for de teknisk-administrative tilsatte onsdag 20. mai. Til sammenligning trakk kandidatene for de midlertidige vitenskapelige tilsatte kun en håndfull tilhørere, og kandidatene for de vitenskapelige ansatte 25 tilhørere.

Møtet ble ledet av assisterende direktør i Informasjonsavdelingen Marina Tofting.

Fokus på medbestemmelse

Helle Linné Eriksen, studiekonsulent ved Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk, fokuserte i sitt åpningsinnlegg på medbestemmelse og demokrati. Hun trakk fram arbeidsmiljøundersøkelser som viser at ansatte ikke føler seg delaktige og at de opplever beslutningsstrukturene som uklare. Hun uttrykte dessuten skepsis til en økende delegering av myndighet fra styrer til ledelse.

– Dette kan Universitetsstyret gjøre noe med, påpekte hun og viste til at universitetsloven gir universiteter og høgskoler rett til å velge sin styreform.

–  Underrepresentert i styret

I åpningsinnlegget rettet Linné Eriksen også oppmerksomheten mot de teknisk- administrative tilsattes underrepresentasjon i universitetsstyret. Hun lovte å kjempe for at denne gruppen må få økt sin representasjon i universitetsstyret til to plasser og mente dette kan skje ved at de eksterne representantene får tre, i stedet for fire kandidater.

På spørsmål fra møtelederen om hvorfor hun ønsker å redusere de eksterne kandidatenes representasjon, svarte hun at det i dag er et misforhold.

– Hvorfor skal eksterne ha like stor representasjon som alle de ansatte til sammen, spurte hun. Linné Eriksen avsluttet svaret med å presisere at hun mener ekstern representasjon er viktig, men at denne gruppen i dag har for stor påvirkningskraft.

– Representerer kontinuitet

Kristian Mollestad , styremedlem og tillitsvalgt i Forskerforbundet, startet sitt åpningsinnlegg med å fortelle at han ønsker å fortsette som styrerepresentant fordi han fortsatt har ting han ønsker å utføre og vil være med å utvikle UiO videre. Mollestad er den eneste av dagens interne styrerepresentanter som stiller til gjenvalg, og han understreket også betydningen av kontinuitet i styret. Han beskrev seg selv som en uredd person som evner å bygge allianser og som har god kjennskap til universitetet både fra sitt arbeid i Forskerforbundet og gjennom sitt verv som styrerepresentant.

Kristian Mollestad erklærte seg enig med Linné Eriksen i behovet for å sikre universitetets ansatte medbestemmelse og øke de teknisk-adminstrative tilsattes representasjon. Mollestad poengterte også betydningen av åpne prosesser, og han uttrykte skepsis til dagens lukkede dekanmøter.

SUM og internhusleie

Møtelederen ba Mollestad fortelle hvilke saker han anser som de viktigste av de sakene han har fått gjennomslag for i Universitetsstyret.

På dette spørsmålet svarte Mollestad å beholde SUM (Senter for utvikling og miljø) og saken om internhusleie. Da saken om internhusleie kom opp i Universitetsstyret første gang, lyktes Mollestad og hans allierte i å få saken utsatt. Da saken kom opp på nytt, og ble vedtatt mot fire stemmer, var dette ifølge Mollestad, i en sterkt modifisert form i forhold til det opprinnelige forslaget.

UiO må få mer ressurser

– Den største utfordringen de neste årene blir å sørge for at UiO får nok ressurser, mente Ole Martin Nodenes, som brukte det meste av sitt åpningsinnlegg til å rette søkelyset mot UiOs økonomiske situasjon.

– Universitetet har nådd smertegrensen, mente Nodenes og pekte blant annet på at produksjonen av studiepoeng går ned, og stadig mer forskning foregår i fritiden. At 90 prosent av basisbevilgningene er bundet opp i lønn og drift av bygningsmassen, og eksterne midler er bundet opp av krav til egenandeler, tilsier at interne omprioriteringer ikke er tilstrekkelig.

– Her har styret en utfordring, mente Nodenes, og tok til orde for at universitetet kanskje bør vurdere å takke nei til stillinger og studieplasser som ikke er fullfinansierte.

På spørsmål fra møteleder om Nodenes ikke var villig til å se på interne prosesser, presiserte Nodenes at det alltid vil være rom for å se på arbeidsprosesser, men at økte bevilgninger utenfra må være hovedbudskapet.

Kandidatenes største svakheter

Etter åpningsinnleggene åpnet møtelederen for innlegg fra salen. Yngve Vogt, journalist i Apollon ba kandidatene peke på sine motkandidaters største svakheter.

Helle Linné Eriksen mente begge motkandidatene er svekket av at det er lenge siden de har arbeidet som ordinære teknisk-administrative tilsatte, i motsetning til henne som jobber på et institutt og opplever implementeringen av det som blir vedtatt.

Mollestad mente manglende kjennskap til UiO som helhet, er Linné Eriksens største svakhet, mens Ole Martin Nodenes mangler kjennskap til hvordan universitetsstyret fungerer.

Ole Martin Nodenes trakk også fram manglende totaloversikt som en svakhet hos Linné Eriksen. Han pekte ikke på noen spesifikk svakhet hos Mollestad, men mente det nå er på tide at Mollestad slipper noen andre til.

Var mot, stemte for

– Jeg er enig med Nodenes i at Mollestad har gjort en god jobb, men jeg er også enig i at det er på tide å slippe noen andre til, sa Ulrik Sverdrup, avdelingsleder ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultetsbibliotek og styremedlem i NTL. Sverdrup gav uttrykk for skuffelse over at Kristian Mollestad stemte for innføring av virksomhetsstyring ved universitetet, etter at han i et møte med fagforeningene hadde gitt uttrykk for at han prinsipielt var imot resultatstyring.

– Hvordan kunne du gjøre dette? spurte Sverdrup.

– Ved å stemme for dette, fikk vi mulighet til å endre vedtaksforslaget, forklarte Mollestad og viste blant annet til at det er aggregerte tall som brukes som målestokk for tildelinger og ikke individuelle, og at ordningen skal evalueres etter ett år.

– Alternativet ville vært at ordningen var blitt vedtatt mot to stemmer og resultatet dårligere, poengterte Mollestad.

To hatter

En tilhører tok opp Mollestads dobbeltrolle som tillitsvalgt i Forskerforbundet og representant for de tekniske - administrative ansatte i Universitetsstyret. Universitetet har omtrent like mange vitenskapelige som teknisk-administrative tilsatte. Ved UiO er rundt 25 prosent av medlemmene i Forskerforbundet teknisk- administrative ansatte og 75 prosent vitenskapelige. Mollestad forsikret at han ikke har noen problemer med å skille rollene, og han lovte å stå på de teknisk-administrative ansattes side i en eventuell strid.

Samstemte kandidater

Spørsmålene fra salen avslørte at de tre kandidatene er enige om mange ting. Alle er opptatt av å styrke universitetsdemokratiet, og de vil arbeide for at de teknisk-administrative ansatte skal få økt representasjon i styrer og råd. Samtlige er motstandere av det resultatbaserte finansieringssystemet og mot markedstenkning. Alle vil redusere antallet midlertidige stillinger både blant de vitenskapelige og de teknisk administrative ansatte. Mollestad pekte på at hele 45 prosent av de ansatte ved universitetet har et midlertidig ansettelsesforhold.

De tre kandidatene var også samstemte i ønsket om et bedre arbeidsmiljø. Helle Linné Eriksen viste til arbeidsmiljøundersøkelser som viser at mange teknisk administrative ansatte opplever et misforhold mellom arbeidstiden de har til rådighet og arbeidsoppgavene. Hun beskrev en tendens til overbyråkratisering ved UiO, og karakteriserte denne blant annet som en hang til å kjøpe inn og ta i bruk tunge systemer uten å konsekvensutrede nytten på forhånd. Også på dette punktet fikk hun støtte fra de øvrige kandidatene.

Ole Martin Nodenes er den eneste av kandidatene som har utjevning av lønnsvilkår på tvers av fakultetene som et punkt i sitt valgprogram. På spørsmål fra Uniforum om dette, svarte Mollestad og Linné Eriksen at de ikke anser lønnsforhold som et styreanliggende.

Helle Linne Eriksen brukte litt av sin sluttappell til å fokusere på studentene, og mente Kvalitetsreformen har spilt falitt. Heller ikke på dette punktet var det noen uenighet å spore blant kandidatene.

Personvalg

De teknisk administrative ansatte har utvilsomt tre sterke kandidater å velge mellom. Ole Martin Nodenes og Kristian Mollestad er kjent av mange gjennom sitt arbeid for fagforeningene. Også Helle Linné Eriksen framstod som en dyktig, reflektert og velartikulert kandidat. En av tilhørerne gav etter møtet uttrykk for at hun opplevde valget som et valg mellom personer i større grad enn et valg mellom plattformer.

– Derfor er det synd at ikke flere kom på valgmøtet, mente hun.

(Den fjerde kandidaten Margrete Raaum, senioringeniør i USIT, måtte dessverre melde forfall til valgmøtet pga sykdom.)

Emneord: Styrevalget 2009 Av Grethe Tidemann
Publisert 20. mai 2009 16:58 - Sist endret 25. mai 2009 13:13
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere