Opera for de minste

Barna er fra ett og et halvt til tre år gamle. I snart ett år har de lyttet og sunget og danset til klassisk musikk. Vårens høydepunkt er en omvisning i operahuset.

MED EKTE BALLETTSKO: Julie er to år gammel og er allerede en stor fan av klassisk musikk.

Foto: Ola Sæther

Ni spente barn fra Universitetets barnehage ankommer Den norske opera og ballett. Jentene er yngst. Det er Vilde, Veronika, Stella og Julie. Guttene heter Jonathan, Jakob, Torje, Simen og Lukas. Med seg har de tre voksne fra barnehagen, Anette, Lena og Anders.

Ved inngangsdøren står operaguide Dag Ulseth og hilser velkommen.
– Vi gir vanligvis ikke omvisninger til så små barn, men henvendelsen fra universitetet var så sjarmerende at operaen bestemte seg for å gjøre et unntak, røper han. Og ettersom Dag har jobbet i studentbarnehage på Blindern, er det han som har fått oppdraget med å vise barna rundt.
Utenfor inngangsdøren står limousinen til Canadas generalguvernør.
– Vi er to lett oppskjørtede guider her i dag. Hun som skal vise fram operahuset til generalguvernøren, og jeg som skal guide for dere, sier Dag. 

VÅRENS HØYDEPUNKT: Fra venstre: Torje, Stella, Simen, Vilde, Veronika, Jonathan, Jakob, Julie og Lukas. Bak: avdelingsleder Anette Sangesland og assistent Anders Grizzly Fægri.

Tre barnevogner og en limousin

– Kan alle barna gå selv? spør han. Det kan barna, og det er derfor ikke noe problem at barnevognene blir igjen utenfor, sammen med limousinen.

– Dette er et kjempestort hus hvor man lager teater, forklarer Dag og spør om noen har vært på teater. Jonathan har vært på Kardemommeby.

– Hva gjør man i operaen? spør Dag.

– Man synger, svarer Jakob.

– Det er riktig, operaen er et teater hvor man synger og danser og kler seg ut, sier Dag og vil vise barna rommet hvor alle kostymene er.

– Jeg har brannbilklær hjemme, forteller Jonathan.

PÅ KOSTYMELAGERET: Guide Dag Ulseth lar Jakob få prøve en hatt fra balletten Søvngjengersken.

Inne på kostymelageret henger det klær på rekke og rad. En hel vegg er dekket med hattehyller. Veronika får prøve en hvit pelshatt med store hvite fjær. Barna synes hun ligner en elg.

Dag har funnet fram kostymene til balletten Svanesjøen.

– Se, her er en svanesjøkjole, sier han og løfter opp et hvitt tyllskjørt. Sammen med skjørtene ligger en hvit fjærboa. Den synes den ser ut som en slange.

En ekte ballettdanser

Etterpå vil Dag ta barna med til et rom hvor operasangerne pleier å øve før forestillingene. På vei dit passerer vi prøvesaler med vinduer fra gulv til tak og praktfull utsikt over sjøen. I dørvinduene får vi glimt av ballettdansere som øver til operaens oppsetning av Svanesjøen.

Ute i korridoren støter barna plutselig på en ekte ballettdanser, en svaneprinsesse med rosa tåspissko.

– Vi har et par tåspissko i barnehagen, forteller avdelingsleder Anette.

Svaneprinsessen stikker en arm ned i sekken sin og finner fram to par tåspissko som hun donerer til barnehagen.

– De er utbrukte, sier hun.

– Ballettsko spesiallages til hver enkelt danser, og en ballettdanser sliter i gjennomsnitt ut 60 par tåspissko i året, røper Dag.

I korridoren står en tralle med hvite tyllskjørt. En annen danser spør om barna vil låne et skjørt.

– Kan de det da? undrer Dag.

– Det er bare prøvetutuer, forklarer danserinnen, og barna lærer at ballettskjørt heter tutu på ballettspråket.

DANSEGLEDE: Lukas er svaneprins med rosa kappe og Jonathan er den onde Hagbarth.

Dramatisk danseoppvisning

Barna tar tutuen med inn i prøvesal fire. Det er her operasangerne pleier å øve.

– Jeg har hørt at dere kan synge, sier Dag.

– Aa a a a ha ha ha…,synger barna, akkurat som nattens dronning i Tryllefløyten.

– Kan dere danse også, spør Dag?

Det kan barna, men først må de finne fram kostymene. De har tatt med rosa svanekapper og gullkroner og blå Hagbarth-kapper.
Jakob setter straks i gang med å nynne temaet til Svanesjøen. Lukas vil være prins, og ha på seg tåspisskoene. Julie vil også prøve tåspissko. Stolt spaserer hun rundt i de fine skoene, men Lukas syns tåspisssko er vonde å løpe med, og tar dem fort av igjen.

– Nå danser vi, sier Anette. Alle svanene danser på tærne og innimellom tar de små piruetter, men så kommer Rotbarthene og river kappene av svanene, slik at de faller om. Men heldigvis kommer prinsen og river kappen av Rothbart, slik at magien blir brutt og svanene kan vekkes til live igjen.

– Barna er veldig opptatt av historiene bak musikkstykkene. I hele vinter har de
danset rundt og lekt Rotbarth, Odette og prins Sigfrid. De har revet kapper av hverandre og besvimt i snøen, forteller Anette.

Etterpå spiller Dag piano, både klassisk og jazz. Barna danser, og når musikken stopper, stopper barna. Etter at barna har danset og stoppet mange ganger, sier Dag:
– Nå setter vi oss ned og er helt stille. Så får barnehagen klistremerker i presang, ett til hvert barn og ett til hver voksen.

DRAMATIKK: Svaneprinsesse Vilde vekker den besvimte svaneprinsessen Veronika til live.

En fantastisk opplevelse

– Hvis vi går ut i korridoren nå, skal dere få møte en ekte Rotbarth, lover Dag.

– Det vil bli fint, bemerker en av de voksne.

– Det vil bli helt fantastisk, insisterer Jonathan.

Ballettdanseren, som heter Ole Willy når han ikke er Rotbarth, har bursdag i dag. Barna synger to vers av bursdagssangen.

Så er omvisningen slutt.

– Har det vært skummelt? spør Dag.

– Nei, roper barna i kor.

– Har det vært gøy?

– Ja, roper barna.

Dag synes at barna har vært veldig flinke. 

– Dette har vært et eksperiment, og jeg er imponert, sier han, og legger til at huset egentlig ikke er så veldig barnevennlig. Avstandene er så store. Bygningen dekker et område på størrelse med fire fotballbaner.

Klassisk musikk i barnehagen

De voksne fra barnehagen er også fornøyde.

– Dette er vårens høydepunkt, mener avdelingsleder Anette Sangesland. Hun forteller at barna helt siden i høst har jobbet med klassiske musikkstykker.

– Vi har lyttet, sunget og danset og sett på plansjer. Barna har lært at ballett handler om dans og opera om sang. Vi har brukt stykker som er lett gjenkjennelige og som formidler en historie. Sangesland trekker fram Svanesjøen og 1812-overtyren blant stykkene barna setter spesielt pris på.

Initiativtakeren bak musikkprosjektet er Anders Grizzly Fægri som har spilt fløyte i mange år og kan mye om musikk.


– Da vi begynte prosjektet, var planen å starte med klassisk musikk og gå videre til pop og rock, men barna ble så fenget av den klassiske musikken at vi har holdt oss til den, forklarer han.

– Dette har vært lærerikt for oss voksne også, supplerer Lena Dyresen.

– Vi har brukt kjente musikkstykker, men det er ikke alltid vi vet hva stykkene heter, hvor de kommer fra og hvilken historie de forteller.

Universitetets barnehage eies og drives av Universitetet i Oslo og plassene er forbeholdt barn av ansatte ved universitetet.

Barnehagen er godkjent for 63 heldagsplasser for barn i alderen 0-6 år.

Ikke undervurder barna

– Har dere noen tips til andre som vil gjennomføre et lignende prosjekt? undrer vi til slutt.
– Bruk god tid, repeter jevnlig og finn lekende innfallsvinkler. Og ikke undervurder barna. De er utrolig lærenemme, lyttende og interesserte, spesielt når de får høre historien bak musikken, mener Anders.

– For oss har det vært viktig å gjøre dette på barnas premisser, understreker Anette. – Dette har vært barnas prosjekt.

 

 

Av Grethe Tidemann
Publisert 11. mai 2009 13:15 - Sist endret 11. mai 2009 22:46
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere