EU krever timelister

For å få tildelt midler fra EUs 7. rammeprogram, må det føres timelister. At det stilles krav om slikt ved forskningsøknader, er nytt etter hva Universitetsavisa erfarer. Men studentrepresentanter strides om hvor bra det er.

UTING: – Det er en uting at man ikke har kontroll med egne ansatte, mener studentrepresentant Jomar Talsnes Heggdal i Universitetsstyret.

Foto: Anders Aa. Hagen, Universitas

– Jeg er helt sikker på at dette vil bli innført ved norske universiteter, sier studentrepresentant Jomar Talsnes Heggdal i Universitetsstyret ved Universitetet i Oslo. 

– Det er beklagelig om tidsregistrering innføres ved universitetene, sier Vegard Lein Ausrød, studentrepresentant ved NTNUs styre.

Støtter tidsregistrering

Jomar Talsnes Heggdal representerer studentene ved Universitetet i Oslo, og er aktiv i studentdemokratiet. Han mener at når at EUs 7. rammeprogram stiller krav om at det føres oversikt over tidsbruken for å få tildelt midler, er det et sterkt signal om hva man har i vente.

Heggdal støtter helhjertet opp om tidsregistrering for vitenskapelig ansatte ved universitetene.

– Det er en uting at man ikke har kontroll med egne ansatte. Det handler ikke om å føre kontroll over hva forskerne holder på med, men en ordning hvor man registrerer når man kommer og når man går.

I et innlegg i Aftenposten tirsdag i forrige uke skriver han blant annet at ”God forskning kommer ikke som et resultat av at man vet når folk er på jobb, men det er heller ikke et hinder.”

  – Å ikke ha ordninger som sikrer at man får betalt for overtid eller når det er greit å gå hjem, og hvor man ikke har mulighet til å opparbeide seg fleksitid og ferie, er ganske uvanlig i arbeidslivet, sier Heggdal.

– Ikke en vanlig arbeidsplass

 – Men universitetet er ikke som andre arbeidsplasser – mange vitenskapelig ansatte frykter for at stillingen ved universitetet skal bli som hvilken som helst annen arbeidsplass?

– Universitetet vil aldri bli en helt vanlig arbeidsplass, og det er det heller ingen som ønsker. Men med dagens ordning holdes unge akademikere borte fra universitetene, for de ønsker et familieliv og interesser utenfor Akademia, mener Heggdal.

Han tror at om fem år er tidsregistrering innført som normalordning.

–  Det kommer som et krav utenfra. Private forskningsinstitusjoner bruker det, og ulike statlige institusjoner forlanger det når det er deres penger som brukes. At det komemr med EUs 7. rammeprogram er et tegn i tida, tror Jomar Talsnes Heggdal

– Særstilling gyldig

Ausrød tror, i likhet med Heggdal, at det kan bli svært vanskelig å unngå tidsregistrering for forskere ved universiteter og høgskoler.

 – Generelt har jeg ingen sans for at universitetene påberoper seg noen særstilling for å unngå pålegg og ordninger som er vanlig overalt ellers. Men i denne saken mener jeg at argumentet om særstilling er gyldig, sier Ausrød.

Han opplyser at kravet om tidsregistrering fra 7RP har vært nevnt i NTNUs styre, men håper likevel at det skal få begrensede følger.

 – Om man blir nødt til å føye seg etter dette kravet ved internasjonale søknader, bør det fremdeles være mulig å unngå det på nasjonalt plan, sier han.

 –  Din styrekollega i Oslo tror tidsregistrering er innført om fem år, hva tenker du om det?

 – Det kan se slik ut. Men alt håp er ikke ute, sier Ausrød, og viser til at rektorene ved de fire breddeuniversitetene ventelig kommer med en felles uttalelse om saken i nær framtid. Universitetsavisa kommer tilbake til dette.

 

Emneord: Arbeidsforhold Av Tore Oksholen i Universitetsavisa
Publisert 11. mai 2009 11:51 - Sist endret 13. mai 2009 16:29
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere