Et kulturelt inspirasjonssentrum

– For norske jøder har Israel vært viktig for å opprettholde en jødisk identitet. Men som nordmenn ser de det ikke som sitt anliggende å diskutere Israels politikk, hevder Vibeke Kieding Banik. Nylig disputerte hun med en avhandling om norske jøders forhold til Israel.

SYMBOLSK: Israel ble et bevis på alle jøders potensial, og dermed et motbevis på århundrers antisemittiske klager, viser Vibeke Kieding Banik i sin doktorgradsavhandling.

Foto: Ola Sæther

Opprettelsen av staten Israel i 1948 gjorde noe med norske jøders selvbilde. Det viser Vibeke Kieding Banik i sin ferske doktorgradsavhandling ”Solidaritet og tilhørighet. Norske jøders forhold til Israel 1945–1975.”.

– Israel var ikke bare et land, men også et symbol. Den nye staten ble et bevis på alle jøders potensial, og dermed også et motbevis på århundrers antisemittiske anklager, sier Banik.

Jødene følte seg mer likestilte med resten av samfunnet, og minoritetstilværelsen ble enklere.

– Ny selvtillit

Banik har benyttet seg av en rekke ulike skriftlige kilder i sin forskning. Blant dem arkivet til Det Mosaiske Trossamfund, livsløpsintervjuer av eldre jødiske personer, jødiske tidsskrift og leserinnlegg skrevet av jøder.

– Jeg ble overrasket da jeg oppdaget hvordan de vanligvis så anonyme og lavprofilerte jødene var såpass aktive i offentligheten når det gjaldt opprettelsen av staten Israel.

Den nye utadvendtheten preget hele den undersøkte perioden, ikke minst rundt den såkalte seksdagerskrigen i 1967.

At jødene opprinnelig var så tilbakeholdne skyldtes følelsen av å være fremmede i eget land, redselen for en vedvarende antisemittisme etter andre verdenskrigs opphør, og opplevelser av jødehat i Norge før andre verdenskrig.

Mer enn et fristed

Mange av de mest innbitte Israel-forsvarerne etter andre verdenskrig var personer som selv hadde overlevd konsentrasjonsleirene.

– De så Israel i et fristedsperspektiv. Skulle noe slikt som det som skjedde under andre verdenskrig skje igjen, ville de ha Israel å reise til.

Men Israel ble ikke bare sett på som et fristed. Hele den jødiske identiteten ble styrket som resultat av den nyopprettede staten. I en tid da religion og tradisjon sto stadig svakere, og jødene var i ferd med å bli sekulariserte, ble Israel et kulturelt inspirasjonssentrum.

– For de fleste var nok den jødiske identiteten allerede ganske sterk, men Israel ble en ny og mer tidsriktig identitetsmarkør, bemerker Banik.

Klezmer-musikk

I dag er Israel bare én av mange faktorer i den jødiske identiteten.

– Det har alltid vært viktig for jødene at Israel har hatt en jødisk karakter. Men det er nok vanskeligere i dag enn i den perioden jeg har studert, å snakke om en kollektiv, jødisk identitet. Det er nokså individuelt hva den enkelte legger i sin jødiskhet.

Identiteten behøver heller ikke først og fremst være religiøst begrunnet. Den kan godt være sekulær, med vekt på tradisjon og kultur. Mange vil for eksempel kalle seg kulturelle jøder, forklarer Banik.

– Internasjonal forskning viser at blant annet tradisjonell musikk som Klezmer og andre kulturelle aspekter bidrar til å holde ved like en jødisk identitet.

Sympati med palestinerne

I tidsrommet 1945–1975 hadde det norske storsamfunnet en positiv innstilling til den jødiske staten. At Banik har avgrenset sin undersøkte periode til akkurat 1975 er symbolsk.

– 1975 er det året FN vedtok at sionisme er en form for rasisme og rasediskriminering. Verdensopinionen begynte å få øynene opp for palestinernes sak, og FN-resolusjonen var et symbol på dette.

Baniks avhandling viser hvordan jøder kan være lojale mot Israel som jødisk stat, samtidig som de tar avstand fra denne statens politikk. Hun trekker fram debatten rundt senere tids krig på Gaza som eksempel på en debatt hvor grensedragingen mellom ”jøder” og ”Israel” kan synes uklar.

– Mange har vanskelig for å skille mellom jødene og staten Israel. Jøder blir bedt om å stå til ansvar for Israels politikk, og blir kritisert for ikke å ønske å debattere denne politikken.

Men det er ikke uvilje som gjør at norske jøder som gruppe, for eksempel gjennom Det Mosaiske trossamfund, ikke ønsker å diskutere situasjonen på Gaza, hevder forskeren.

– De synes ikke det er deres anliggende. De er solidariske mot Israel som en jødisk stat, men det er jo Norge som er deres hjemland.

Doble lojaliteter

– Ser du noen paralleller til muslimenes situasjon i Norge i dag? I og med at individer i denne gruppen også i visse tilfeller blir forventet å stå til ansvar for en hel gruppe?

– Spørsmålet om lojalitet går nok igjen i begge gruppene. Mange vil for eksempel tenke at muslimer først og fremst er lojale mot islam, og at det er uforenlig med lojalitet til Norge.

Men de to gruppenes situasjoner har ikke alltid vært så like.

– Lenge sluttet nordmennene veldig opp om staten Israel. Jødene skilte seg heller ikke så mye ut i storsamfunnet, minner Banik om.

Negative holdninger til overflaten

I 2006 utløste Jostein Gaarders Israel-kritiske kronikk ”Guds utvalgte folk” stor debatt også utenfor Norges grenser. I fjor uttalte den jødiske forfatteren Manfred Gerstenfeld til Dagsavisen at antisemittismen vokser i Norge, og at Norge demoniserer Israel.

– Hva synes du om begrepet antisemittisme?

– Jeg synes det er et vanskelig begrep, men mener likevel det kan være nyttig brukt i de rette sammenhenger.

Om Norge, med sine om lag 1500 jøder, er et antisemittisk land, synes Banik det er vanskelig å si noe om.

– Vi vet ikke hvor mye antisemittisme som eksisterer eller har eksistert i det norske samfunnet. Det er ikke blitt undersøkt systematisk. Men jeg tror ikke Norge skiller seg ut som et spesielt antisemittisk land i europeisk sammenheng.

Hun tror heller ikke det øvrige norske folk er mer jødefiendtlig i dag enn tidligere, men mener likevel at det kanskje kan virke slik, fordi senere tids Midtøsten-konflikter har ført negative holdninger nærmere overflaten.

– I Norge i dag tror jeg de fleste jøder har det bra som individer, men kanskje mindre bra som jøder, sier Vibeke Kieding Banik.

 

Emneord: Doktorgrader, Religion Av Helene Lindqvist
Publisert 26. mai 2009 14:26 - Sist endret 28. mai 2009 09:43
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere