Fornøyd med realfagsvekst

Interessen for realfagene har vært lav, men årets tall for søkere til høyere utdanning viser at trenden nå snur. Nesten 20 prosent flere søker seg til realfagene i år enn i fjor. Det er administrerende direktør Arvid Hallén i Forskningsrådet svært fornøyd med.

REALFAGSAGENTER: Studentene Kjetil Aas og Thea Charlotte Størkersen markedsførte realfagene på de videregående skolene i 2008. (Arkivfoto)

Foto: Martin Toft

- Vi er svært fornøyde med at så mange studenter nå velger å studere realfag. På sikt vil dette gjøre det lettere å rekruttere gode forskere til de matematiske, naturvitenskapelige og tekniske fagene, sier Arvid Hallén i ei pressemelding fra Forskningsrådet.

- Når vi vet at vår evne til verdiskaping og omstilling er helt avhengig av utdanning, lover dette godt for fremtiden, fortsetter han.

Estetiske fag øker mest

De estetiske fagene har hele 27,4 prosent flere søkere i år. Realfagene komme på andreplass med 19,5 prosent og helsefagene på tredje med en økning på 13,6 prosent i forhold til 2008. Totalt har 25 190 søkere helsefag som førstevalg. Jus er det enkeltstudiet som har den største økningen i antall søkere.

Trolig er det finanskrisen som har ført til at flere ønsker å bli lærere enn tidligere. I år har 12,9 prosent flere søkere én av lærerutdanningene som førstevalg. Særlig har søkningen til allmennlærer økt kraftig, med hele 34,7 prosent, mens de ulike faglærerutdanningene øker med 16,6 prosent.

- Den sterke søkningen til lærerutdanningen vil også styrke norsk utdanning og gi bedre læring, tror Hallén.

Urolig for forskernes arbeidsvilkår

- Forskerforbundet er glad for at vi ser en sterk økning i søkningen til høyere utdanning, men vi frykter hva som kan skje med arbeidsvilkårene for dem skal undervise og forske, sier leder i Forskerforbundet, Bjarne Hodne i ei pressemelding. 

Landets universiteter og høyskoler opplever en voldsom økning i søkningen til høyere utdanning på nesten 13% fra 2008. Til sammen er det over 104 000 søkere til høyere utdanning i år. Mange viktige fag opplever en økt og gledelig studenttilstrømming.

Krever fullfinansiering

- De ansatte kan ikke pålegges ytterligere arbeidsbelastning, og vi må også sikre sammenhengende tid til forskning. For å kunne opprettholde den kvaliteten i studietilbudet som studentene har krav på er det helt nødvendig at de nye studieplassen fullfinansieres, sier Hodne .Dersom universitets- og høyskolesektoren skal kunne ta i mot flere studenter må imidlertid regjeringen opprette fullfinansierte studieplasser. Og dette må komme i revidert nasjonalbudsjett slik at rammevilkårene er på plass når høstsemesteret starter.

Ofrer fritiden

Ansatte i universitets- og høgskolesektoren har lojalt fulgt opp tidligere økninger i studenttall og innføringen av kvalitetsreformen i høyere utdanning. Men Forskerforbundet frykter at en ny massiv studentboom kan gi uheldige konsekvenser.

- Vi får stadig flere tilbakemeldinger fra våre medlemmer om at de ansatte tar fritiden til hjelp for utføre sin pålagte jobb. Dette går går ikke bare utover forskningen, men berører i høy grad også undervisningen som skal være forskningsbasert. Etter hvert kan dette også få konsekvenser for rekrutteringen av forskere til sektoren.

- Må sikres mer tid

Flere studenter gir økt undervisningsbyrde på det vitenskapelige personale, noe som ytterligere forverrer vilkårene for forskningsaktiviteten. Sammen med en allerede presset økonomi for institusjonene utgjør flere underfinansierte studieplasser en trussel mot undervisningskvaliteten.

- Skal undervisningen være forskningsbasert, må forskerne som underviser sikres økt tid til både mer forskningstid og forskningsbasert undervisning, understreker lederen i Forskerforbundet, Bjarne Hodne .

Emneord: Studentforhold
Publisert 22. apr. 2009 09:39 - Sist endret 23. apr. 2009 19:54
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere