Forskere unntatt Arbeidsmiljøloven

Legger man Kunnskapsdepartementets definisjon av forskerstillinger til grunn, har 2700 NTNU-ansatte ikke rett til overtidsgodtgjøring eller beskyttelse mot ubekvem arbeidstid. Det viser instruks sendt til alle landets universiteter og statlige høyskoler, skriver Universitetsavisa.

MÅ PASSE TIDEN: Forskere må i framtiden passe tiden bedre, dersom Kunnskapsdepartementet får gjennomslag for sitt syn på forskeres rett til overtid eller beskyttelse mot ubekvem arbeidstid.

Foto: cnmark, flickr

I januar i år gav Kunnskapsdepartementet på vegne av staten en NTNU-forsker 200.000 kroner for et overtidskrav.Samtidig instruerer Kunnskapsdepartementet universitetene om at forskere ikke skal ha rett til overtidsgodtgjørelse.

Forskerforbundet nekter å godta at departementet unilateralt kan bestemme at forskere skal defineres som ”særlig uavhengige stillinger” og dermed unntas bestemmelsene for overtid og arbeidstid. Arbeidstilsynet gir medhold, og mener det er utbredt misbruk av dette unntaket fra arbeidsgiveres side. Dette unntaket gjør at bedrifter står mye friere med hensyn til hvor mye og når ansatte kan jobbe uten å komme i konflikt med lovverket.

- Forskere er ”særlig uavhengige”

16. februar sendte Kunnskapsdepartementet ut et brev til alle landets universiteter og statlige høyskoler. På bakgrunn av at Riksrevisjonen har avdekket brudd på reglene om dokumentasjon av overtid, og at det er dokumentert overtredelse av Arbeidsmiljøloven om omfanget av overtid, presiseres det: Departementet legger til grunn at arbeidstakere med en stor andel av arbeidstiden til FOU har en ’særlig uavhengig’ stilling”.
”Arbeidstakere i ledende stilling eller i særlig uavhengig stilling, har som hovedregel ikke rett til overtidsgodtgjøring”.

Etter § 10-2 i Arbeidsmiljøloven har heller ikke særlig uavhengige stillinger rett til å kreve fleksibel arbeidstid.

Etter den rød-grønne regjeringens definisjon, betyr dette at 2700 ansatte i undervisnings- og forskerstillinger ved NTNU faller inn under unntakene i Arbeidsmiljøloven.
Etter at den såkalte Særavtalen ble sagt opp av staten i 2006, har ansatte i undervisnings- og forskningsstillinger svevd i et juridisk tomrom. Departementets instruks er ment å fylle noe av dette tomrommet, mener Forskerforbundet.
 

Uniforum, Universitetsavisa og På Høyden samarbeider og utveksler stoff av felles interesse. Denne artikkelen er publisert av Universitetsavisa ved NTNU.  

Fagforening reagerer

Forskerforbundet sentralt mener saken er svært interessant. Frank Anthun er forhandlingsleder for fagforeningen for 17.000 hovedsakelig vitenskspelige, medlemmer. Kjernespørsmålet er hvorvidt forskere arbeider særlig uavhengig.

- Vi mener at undervisningsplikten skulle tilsi at forskere på universiteter og høyskoler ikke er å regne som ”særlig uavhengige”.

- En enighet om stillingenes status ville uansett ikke hjulpet mye. Slik vi ser det, er det Arbeidstilsynet som i siste instans måtte ha avgjort dette, sier Anthun. Kan ikke tilsynet avgjøre dette, er rettsapparatet neste stopp, ifølge Anthun.

- Hvis et av våre medlemmer vil forfølge dette spørsmålet med sin arbeidsgiver, vil vi støtte saken med de ressursene vi har til rådighet, sier han. Les hele artikkelen i Universitetsavisa.
 

Emneord: Arbeidsforhold Av Tor H. Monsen i Universitetsavisa
Publisert 30. apr. 2009 13:31 - Sist endret 30. apr. 2009 14:31
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere