Planters vekstbetingelser under nær null gravitasjon (mikro-g) er blitt NTNUs spydspiss inn i romalderen.
En bemannet romferd til Mars ligger - om ikke lysår fram i tid - så i alle fall ikke i noen forpliktende fremdriftsplan. Men den amerikanske romfartsorganisasjonen NASA og dens europeiske partner – ESA – planlegger for det store spranget. NTNU-forskere deltar i forsøket på å dyrke maten astronautene trenger på ferden.
NTNU og Norge leverer sitt bidrag gjennom Plantebiosenteret på Dragvoll.
Vitenskapelig nybrottsarbeid
Ann Iren Kittang er cellebiolog. Hun har jobbet med romrelatert biologi siden mastergraden på midten av 90-tallet.
CIRiS (Center for Interdisciplinary Research in Space) er invitert av ESA til å bidra med en litteraturstudie for å kartlegge farbare ruter inn mot å dyrke nytteplanter på Månen og Mars.
”Mission to Mars” krever egen matauk på den lange veien frem til den røde planeten. Kittang er sammen med fire andre NTNU-stipendiater i ferd med å kartlegge og evaluere litteraturen på området astrobiologi.
Først gjelder det å finne hvilke typer av planter som er best egnet til ferden. Man trår sine egne løyper i dette terrenget:
- Det finnes for så vidt mye litteratur på området, en del empiri eksisterer gjennom ulike forsøk. De fleste er blitt gjort på Jorden. Noen forsøk er gjort på MIR og ISS (henholdsvis den russiske og den internasjonale romstasjonen) i rommet, men disse kan ikke direkte sammenlignes med betingelsene på Månen og Mars. Det er gjort lite på matplanter. Et av problemene er at forsøkene mangler en felles design, og derfor er de lite sammenlignbare. Frem til nå har litteraturen vært sprikende. Vi trenger flere forsøk for å oppnå vårt formål, sier Kittang.
Retningsville planter
FAKTA:
MELIiSSA (Micro-Ecological Life Support System Alternative) er et paraplyprosjekt over mange land som har som mål å forstå hvordan kunstige økosystemer fungerer. Endelig mål er å skaffe livsbetingelser for bemannede ferder til Mars.
Norsk romsenter samler norsk romforskning og forvalter romvirksomhet og industriutvikling i tilknytning til internasjonale romfartsprogrammer
Miljøbetingelsene vet man foreløpig ikke nok om, sier Kittang.
Når lunar-landbruket forhåpentligvis en gang i fremtiden (en halvoffisiell tidsplan sier 2018) blir realisert, snakker vi om fullstendig innebygde systemer, hvor astronauter, planter og bakterier inngår i integrerte, lukkede kretsløp, og hvor oksygen resirkuleres. Utfordringene hva gjelder kosmisk stråling, magnetiske felt og redusert gravitasjon er likevel enorme. Hvordan vil dette påvirke planter tilpasset vilkårene på Jorden gjennom millioner av år?
Foreløpige studier viser at planter kan oppføre seg svært forskjellig fra artsfrender ved 1G. En svært uforutsigbar form for morfogenese (utvikling av form og struktur i planten) kan oppstå, blant annet kan roten på planten ha vanskelig for å bestemme seg for hvilken retning den skal vokse.
- Morforlogiske studier viser strukturendringer i plantene, noe som kan påvirke forholdet mellom de delene som er spiselige, og ikke. Plantene på Månen og på Mars kan også vise seg å ta opp CO2 og avgi oksygen ulikt i forhold til på Jorden, sier Kittang.
Så som på jorden, så i himmelen
Innen 2010 skal studien være ferdig. Etter dette håper Kittang og CIRiS å få være med i neste fase av MELiSSA - utvikling av vekstkammer for konkrete forsøk på Jorden. Deretter bærer det ut i vektløs tilstand.
.
Logg inn for å kommentere
Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere