– Vil ha en tydeligere og mer offensiv ledelse

Rektorkandidat Trygve E. Wyller vil synliggjøre og avbyråkratisere UiO. Mer penger til produktive forskere og studentoppfølging er viktige målsettinger, omfordeling er et av virkemidlene.

Ole Petter Ottersen snakker i store bokstaver og vil ikke gå inn i den realpolitiske situasjonen, hevder han om sin motkandidat.

BEDRE: Et målrettet og langsiktig arbeid for å øke forståelsen for og troen på UiOs ansvar og betydning for samfunnsutviklingen, er mer effektivt enn å løpe rundt og kreve penger, hevder rektorkandidat Trygve Wyller.

Foto: Ola Sæther

– På hvilken måte vil politikken til ditt rektorat skille seg fra Geir Ellingsruds rektorat?

– Vi ønsker en tydeligere og langt mer offensiv ledelse av UiO. Internt ønsker vi en klarere arbeidsdeling mellom rektor og universitetsdirektør. Rektor skal som faglig leder legge strategien som universitetets administrasjon skal bidra til å gjennomføre.

– Vi vil også gjøre rektoratet vesentlig mer synlig i samfunnet. Dette handler ikke om et enmannsshow, men om en gjennomgående profesjonalisering. Vi ønsker blant annet å legge en stab til rektoratet, bestående av to til fire personer som skal arbeide for å synliggjøre universitetet og fremme dets interesser.

– Dessuten vil vi styrke utdanningens betydning og rolle på en helt annen måte enn sittende rektor har gjort. Utdanningssaken har kommet i annen rekke. Vi mener at utdanning og forskning ikke kan skilles. Satsing på forskning må innebære en tilsvarende satsing på utdanning.

- Ottersens belærende argumentasjon

– Hva er det viktigste skillet mellom deg og din motkandidat?

– Både Ole Petter Ottersen og jeg ønsker en høyere aktivitet rettet mot økt ekstern inntjening, både fra det offentlige, sponsorer og andre eksterne finansieringskilder. Men jeg mener min motkandidat nærmer seg politikken på feil måte. De siste ukene har jeg fått politiske signaler fra nasjonalt nivå som tyder på at min metode kan gi bedre resultater enn Ottersens mer aggressive og belærende argumentasjon. Det er viktig at vi viser tyngde og seriøsitet i vår argumentasjon, men vi må i tillegg vise respekt for at også det politiske nivået har en agenda. Et målrettet og langsiktig arbeid for å øke forståelsen for og troen på universitetets ansvar og betydning for samfunnsutviklingen, vil etter min mening være mer effektivt enn å løpe rundt og kreve penger.

– Du har sagt at du vil bruke omfordeling som et middel til å få bedre studentoppfølging og bedre vilkår for godt publiserende forskere på kort sikt. Hvor vil du ta disse pengene fra?

– Finanskrisen har ført til en uklar situasjon for framtidige budsjetter. Vi må jobbe steinhardt for å bruke finanskrisen til å bedre både basisbevilgninger og avsetninger til bygninger, vedlikehold og annet. Men vi må også være klare til å omfordele når basis ikke øker. Ottersen har på sin side framstilt seg selv som verdensmester i å skaffe ekstern finansiering, og det er først nå mot slutten av valgkampen at også Ottersen har sagt at han vil omfordele midler. Dette er nok et skille mellom min motkandidat og meg. Han snakker i store bokstaver og vil ikke gå inn i den realpolitiske situasjonen.

– En omfordeling er nødvendig, og den kan gjøres på to måter. Det sterkeste virkemidlet er å ta pengene fra den sentrale potten på flere hundre millioner kroner som er igjen til ulike satsinger når basisbevilgningene er trukket fra. Et annet og kanskje bedre alternativ, er å gi fakultetene i oppgave å gjøre en slik omfordeling ved at vi fastsetter minimumsstandarder som fakultetene må forholde seg til.

– I tillegg vil vi gå gjennom rutinene i sentraladministrasjonen og se om det er mulig å spare penger gjennom økt effektivisering og profesjonalisering. Det handler om at administrasjonen i økende grad må omformes fra et forvaltningsorgan til en serviceenhet. UiO må avbyråkratiseres.

– Hvor mye penger ønsker du å omfordele?

– I utgangspunktet ønsker vi å sette av 20 til 40 millioner kroner mer til forskning og et tilsvarende beløp til bedre oppfølging av studentene.

Ulike ståsteder

ELITISME: – Ole Petter Ottersens retorikk er preget av elitisme, hevder rektorkandidat Trygve Wyller.

– Hvordan opplever du rektorvalgkampen så langt?

– Valgkampen har vært interessant, og den har avdekket viktige perspektiver. Begge kandidatene har understreket betydningen av universitetsdemokratiet, men jeg opplever likevel at vi argumenterer ut fra ulike ståsteder.

– Ottersens retorikk er preget av elitisme. Han snakker hele tiden om at spissene skal løfte de andre opp. Det finnes dyktige forskere ved alle fakulteter. Noen har vært så heldige å vinne fram i konkurransen om prosjektmidler fra NFR, andre ikke, fordi tilslagsprosenten er under 10 prosent. Å snakke om at disse siste skal trekkes opp, vitner etter min mening om manglende respekt for deres kompetanse. Jeg er for SFF-sentre, men vi må stanse alle tendenser til at disse utarmer miljøene omkring. Vi må ha balanse mellom spiss og bredde.

– Ottersen har sagt at vi står i fare for å havne i bunnsjiktet i Europa. Dette er en måte å omtale UiO på som ikke er i tråd med virkeligheten. På de siste rangeringene til Shanghai-universitetet er vi blant de 20 beste universitetene i Europa. Jeg vil heller si at vi er i en særstilling i Europa som et breddeuniversitet av meget høy standard. Når man ligger på 17. plass, er det ingen grunn til å krisemaksimere.

– Hva blir de største utfordringene for universitetets rektor i neste periode?

– Å sørge for å opprettholde og styrke kvaliteten både i forskningen og oppfølging av studentene i en periode med trange budsjetter, blir en stor utfordring. Det blir svært viktig å arbeide opp mot myndighetene og eksterne sponsorer for å øke universitetets økonomiske rammer.

– Jeg ønsker å styrke internasjonaliseringen, men i tillegg til de opplagte positive effektene av dette, er jeg opptatt av internasjonalisering som en impuls til kontinuerlig faglig og politisk selvkritikk. Ikke minst må vi få flere stemmer fra sør inn i vår internasjonale portefølje.

– Hvorfor er du bedre egnet til å møte disse utfordringene enn din motkandidat?

– Jeg har vært både dekan og prodekan og har bredere, lengre og viktigere kompetanse i akademisk ledelse enn Ottersen. Ikke minst vet jeg mye om hvordan vi skal få folk til å trekke sammen i et komplekst miljø hvor alle grupper må ivaretas. Det krever både tydelighet og stor tålmodighet. 

 

Emneord: Rektorvalget 2009 Av Grethe Tidemann
Publisert 25. mars 2009 13:48 - Sist endret 25. mars 2009 14:56

Med lang fartstid ved MedFak har jeg vært vitne til en betydelig nedskjæring av budsjetter for forskning, samtidig som NFR ble opprettet og mange eksterne fondsmidler ble fordelt på et mindre antall forskere.

Det har derfor vært naturlig for meg å søke midler andre stder for å kunne drive forskning med teknologi som er fremtidsrettet. Dette har jeg oppnådd som gjesteprofessor i Frankrike, nå på tredje året. Jeg ser også at man i Montpellier-området har slått sammen tre universiteter for å bli konkurransedyktige og man lager større forskningsassosiasjoner innen de fleste fagfeltene. Mye større en Temagruppene ved MedFak og grupper som får støtte fra Sentra for Fremragende Forskning (SFF)

Det som er nytt, også for franskmennene, er at enhver forsker får søke innen sitt fagfelt om å få tildelt frie forskningsmidler. Ved tildeling av midler har mange store grupper bestemt at rundt 65% av midlene skal tilfalle søker og vedkommendes medarbeidere, resten går inn i en stor pott til fordeling på mange. Det betyr at alle forskerne vil kunne påregne midler og at gruppene er blitt større (fra 50-80 personer) for derved å kunne bidra med flere teoretiske og teknologiske aspekter ved biomedisinsk forskning. Dermed vil bredde kunne sikre ettervekst av forskere og fremvekst av de enerne som systemet trenger. Dette praktiseres av min sjef i Montpellier, professor Christian Jorgensen, som i perioden 2004-2007 mottok penger fra EUs dengang tredje største prosjekt, GenoStem (rundt 300 deltagere fra 11 EU-land, 1 fra Norge, dvs. undertegnede).

Jeg ser at Wyllers rektor-team har holdninger til fordeling og bredde som nødvendighet for utvikling av spissene, og tror derfor at han er den beste kandidaten til å gjennomføre en tilsvarende fordelingspolitikk med UiOs egne, nåværende midler og dermed bevise at mer eksterne midler vil kunne brukes på en forutsigbar og, for UiO som institusjon, bedre måte.

Det har vært reist tvil fra mange hold om fordelingspolitikken i Norge innen biomedisinsk forskning er vitenskaplig og samfunnsmessig forsvarlig. Wyllers motkandidat ser ut til å forsvare denne skjevfordelingen av midler ut fra til dels tvilsomme fordelingskriterier. Jeg oppfordrer derfor ansatte til å stemme på Wyllers rektor-team, ikke minst de på MedFak som befinner seg i en situasjon der de tidligere har hatt godt med midler, har en lang publikasjonsliste med gode atikler, men som nå avspises med få midler til å holde liv i sin forskning.

For resten av universitetet er jeg heller ikke i tvil om at Wyllers team vil være det beste rektor-teamet. Men det tror jeg de fleste av de ansatte enkelt vil kunne se. Forholdene ved MedFak er det ikke alle som umiddelbart kan se har anvendelse for resten av UiOs mangfold.

Med vennlig hilsen, Jan Oxholm Gordeladze, professor, Ph.D.

Jan Oxholm Gordeladze - 27. mars 2009 11:36

Det insinueres i valgdebatter og avisinnlegg at Ole Petter Ottersen og hans team vil ta midler fra små forskningsmiljøer for å satse på de store tunge miljøer, eksemplifisert av SFFene. Det påstås videre at SFFene har utarmet de mindre forskningsmiljøene ved UiO. Alle SFF og SFF-finalister mottar 2 millioner per år fra UiO. SFFene lønner senterleder fra NFR-bevilgningen og de fleste har i tillegg tilsatt egen administrator da grunnenhetene ikke har administrativ kapasitet til å støtte den økte aktiviteten SFFene bringer. Sentrene driver fortsatt med universitetets kjerneoppgaver, forskning og undervisning. Premieringspoeng, stimuleringsmidler og dekningsbidrag tilfaller UiO og grunnenhetene, og det er derfor god grunn til å anta at UiO totalt har netto inntekter som følge av de tildelte SFF. ”Truslene” fra SFFene mot de små miljøer må derfor i hovedsak være at de konkurrerer effektivt om eksterne midler.

Ottersens dyktighet som forsker, forskningsleder og senterleder blir forsøk brukt mot ham. Ved insinuasjoner om at hans team vil ta fra de små forsøkes det å skremme forskere i mindre fagområder og de som har lite ressurser til å stemme på Wyller. Dette laget har som sitt mantra at de vil omfordele midlene for å sikre forutsigbarhet for gode forskere. Det er naivt å tro at omfordeling kan sikre alle gode forskere ved UiO. Jeg mener Ottersens mer offensive holdning både når det gjelder nasjonale og internasjonale finansieringskilder er atskillig mer lovende. Hans bredt sammensatte team og internasjonale fokus har de kvaliteter som UiO fortjener og trenger for å hevde seg i Europeisk sammenheng.

Finn-Eirik Johansen, Forsker og Instituttleder

Finn-Eirik Johansen - 27. mars 2009 16:16

*Anonym politikerstøtte som argument* Med forbehold om at Wyller er riktig sitert i intervjuet tillater jeg meg å spørre hvordan en som ønsker å bli rektor for UiO kan få seg til å benytte et slikt simpelt knep som å påberope seg anonym politikerstøtte? Sitat: "De siste ukene har jeg fått politiske signaler fra nasjonalt nivå som tyder på at min metode kan gi bedre resultater enn Ottersens mer aggressive og belærende argumentasjon". Med andre ord, "noen" på regjerings- eller stortingsnivå har angivelig "signalisert" til Wyller at UiO med Wyller som rektor vil oppnå bedre resultater (større bevilgninger?) enn UiO med Ottersen som rektor. Dette er jo veldig enkelt og helt uforpliktende å si - både for Wyller og for eventuelle involverte politikere. Men hva slags realitet ligger det i dette? Hvilken posisjon har kilden til de angivelige politiske signalene? Hva har kilden bygget sine signaler på? Og hvor håndfaste er evt. disse signalene? Beate Sjåfjell, postdoktor ved Det juridiske fakultet

Beate Kristine Sjåfjell - 29. mars 2009 11:30
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere