Armenske fortellinger om flukt

Armenere ble drevet på flukt i 1915 og spredt over store deler av verden. Minnet om folkemordet bevares av kvinnene gjennom matlaging og håndverk.

VED PETRA: Nefissa Naguib liker seg best i feltet. Her ved Petra i Jordan. Naguib er forskningsleder i Unifob Global ved Universitetet i Bergen.

Foto: Paul Christians

Sosialantropolog Nefissa Naguib har gjennom mange år studert minoriteter i Midtøsten. I forskningsprosjektet Global Moments in the Levant har hun sett på deler av armenernes historie og kultur i flere byer i regionen.

Deler historie

I feltarbeidet samlet Naguib fortellinger som etter hvert viste seg å være nedfelt i helt konkrete og dagligdagse ting som mat og håndverkstradisjoner. Disse hverdagslige aktivitetene kan fortelle mye om de sterke opplevelsene armenerne har vært gjennom.

– Jeg snakket med representanter for den samme armenske storfamilien i Aleppo i Syria, Jerusalem, Kairo og Vancouver, og oppdaget snart at de alle var del av en større erindringshistorie. Selv om fortellingene deres var ganske forskjellige, delte de på mange vis den samme historien. Gjennom minnene kunne de også fortelle hva de tenkte om fremtiden.

Hjelper hverandre

Etter folkemordet i 1915 ble kvinner og barn drevet på flukt fra Anatolia i det sentrale Tyrkia til de arabiske provinsene i Det osmanske riket, som da var under oppløsning.

- Kvinnene var selvsagt ofre, men de ga ikke bare opp. De ønsket å leve videre. I tiden etterpå stod de sammen, etablerte skoler og klinikker og skapte seg et sikkerhetsnett, sier Naguib.

Slik er det fremdeles. Uansett hvor armenerne kommer, bygger de kirker og skoler og starter politiske klubber.

- I dette samholdet kommer maten sterkt inn. Selv om historiene om mat er positive fins det en smerte, også hos yngre armenere. Erfaring av sult i tidligere generasjoner er blitt en del av deres identitet. Vi vet hvordan mat og smak er erindringsbærere, så jeg vil understreke betydningen av matlagingen og historiene som ledsager den. For dette er historier som forvaltes og fortelles av kvinner, mens de koker.
 

Mat i det dypeste alvor



Stoffutveksling

Universitetsavisene i Oslo, Bergen og Trondheim har inngått et samarbeid om stoffutveksling. Denne artikkelen er skrevet for Universitetet i Bergens forskningsmagasin Hubro.
 

– Fortellingene fra kjøkkenet handler om store globale øyeblikk, uttrykt som individuelle erfaringer. Minnene bevares i ulike lag og figurer, like sammensatte som de armenske matrettene historiene er foldet inn i, forteller Nefissa Naguib.

Oppskriftene og måltidene til de armenske kvinnene hun har snakket med, bretter ut ulike liv. Maten blir dermed et middel til å betrakte den nedskrevne og veldokumenterte historien med nye øyne. Hun mener det kan overraske oss som lever i dag at historiene over grytene er preget av så dypt alvor. Men slik bevarer de kokende kvinnene båndene tilbake til smertefulle begivenheter.

Vil være selvforsørgende

Også når det gjelder valg av yrker spiller den spesielle historien til armenerne inn. De er veldig opptatte av god utdanning, yrke og jobb og er ettertraktede som håndverkere.

- Mange armenere er fotografer eller gullsmeder. Andre velger yrker som tannlege, apoteker, skredder eller skomaker. Det ligger i historien deres at de har vært forfulgt og har måttet flytte på seg, så de velger yrker de kan ta med seg, sier Naguib.
 

Emneord: Antropologi Av Inger Lisbeth Ødesneltvedt fra Hubro
Publisert 25. mars 2009 13:38 - Sist endret 25. mars 2009 13:56
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere