Smarte filmtriks i UiO-film

Vassing i jukselava. Gummiføtter på sandstrand. Illeluktende akkar som prehistorisk dyr. Filmtriksene er mange i den råferske UiO-filmen om Hovedøya.

Kloster: Klosterruinene på Hovedøya en fin sommerdag. Foto: NHM

Etter tre års arbeid er den populærvitenskapelige filmen om Hovedøya i indre Oslofjord-basseng klar. Filmen utgis på DVD. En halvtimes kortversjon blir vist på TV2 i løpet av året.

Med støtte fra Forskningsrådet og formidlingsutvalget ved Universitetet i Oslo har zoolog Petter Bøckman og geolog Cecilie Webb ved utadrettet seksjon på Naturhistorisk museum laget filmen, sammen med Intermedia ved UiO.

– Filmen levendegjør Hovedøyas spennende og mangslungne historie gjennom 460 millioner år, fra urtidens havbunn via vulkaner og istid, til klosteret i middelalderen og militærleiren i mer moderne tid, forklarer Petter Bøckman.

Hovedøya er berømt for overgangen mellom de geologiske periodene ordovicium og silur for 440 millioner år siden. Det er et viktig tidsskille for livet på landjorda. I ordovicium fantes det verken vegetasjon eller liv på land. De første landplantene kom først i silur.

PLANTER: Zoolog Peter Bøckmann og botaniker Kristina Bjureke studerer plantelivet på Hovedøya.   

Filming fra urtiden

– Vi reiste tilbake til urtiden for å gi seerne en bedre forståelse av Hovedøyas historie, forteller Cecilie Webb.

Filmen er spekket med artige filmtriks.

Ordovicium-tiden ble filmet på rullesteinstranden på øya Tromlingen utenfor Arendal. Den gangen fantes det liv bare i havet. Turen til Sørlandet ble en illeluktende affære. En av de store utfordringene var å få tak i et forhistorisk sjødyr.

– Først tenkte vi å lage et trilobittkadaver med plast og gummi, eller bruke kakerlakker som kunne ligne på trilobitter. Men så fikk vi ideen om hvordan vi kunne lage en skallblekksprut, som den gangen var enda vanligere enn trilobitter, forteller Petter Bøckman.

Preparanten på museet støpte en modell av det forhistoriske dyret.

– Så dro vi til en innvandrersjappe som selger de underligste matvarer og fant en hel akkar. Vi presset den inn i modellen med vold og makt. Da så den daue akkaren livaktig ut, ler Petter Bøckman.

Udyret ble frosset ned, men tinte uheldigvis på vei til Sørlandet.

– Det er knapt noe som lukter så ille som råtten blekksprut. Uheldigvis veltet beholderen. Det luktet råtten blekksprut i bilen i flere måneder.

Som takk for den enorme innsatsen, fikk de tatt opp en blekksprutscene som varte i over ti sekunder.

Da var det langt enklere å gjenskape krypdyrfotspor fra permtiden.

– Fotsporene i sanden ble tatt under brua ved Fetsund lenser. Bøckman lagde sporene ved å tre gummiføtter og gummistrikker på skoene sine, ler Cecilie Webb.  Slik ble enda to sekunder av filmingen reddet.

ORDOVICIUM: Hovedøya er berømt for overgangen mellom de geologiske periodene ordovicium og silur for 440 millioner år siden.

Vulkanjuks

Under permtiden herjet vulkaner. For å illustrere den dramatiske tiden, ønsket de å filme Hovedøya fra den vulkanske perioden.

– Det fins vulkansk aske i dag, men den ser ikke akkurat så fersk ut. Vi tenkte å filme fra en slagghaug, men de var alle tilgrodde. Forslaget mitt om å svi av hele vegetasjonen med ti liter bensin ble nedstemt, humrer Bøckman.

De var lenge rådville, men en dag kjørte Cecilie Webb forbi asfaltgjenvinningsanlegget ved Drammen. Det ble redningen.

Petter Bøckman fikk lov til å trave rundt på asfalten, iført branndrakt og flammesikre støvler. Filmscenen ser gloende het ut. Jukserøyk siver opp. I virkeligheten var det blest og bitende kaldt.

De ekte vulkanscenene er kjøpt inn fra BBC. Noen av filmscenene er fra Galapagos og Chile.

Munkeheltene

Filmteamet la også ned stor patos i å gjenskape klostertilværelsen og soldatlivet på øya.

Kollegaer ved museet stilte opp som munker. Soldatene i filmen ble spilt av Det Søndenfieldske Frivillige Musqueteer Corps fra Forsvarsmuseet. Klosterscenene ble tatt opp i fyrkjelleren i det gamle Palmehuset i Botanisk hage og i den gamle iskjelleren på Tøyen hovedgård.

– De fleste badegjestene på Hovedøya vet om klosterruinene, men kanskje ikke så mye mer. Med filmen vil vi gjerne åpne publikums øyne for kulturen og naturskattene på øya og vise hvor utrolig spennende historien er helt tilbake til urtiden, håper Cecilie Webb.
 

Emneord: Naturhistorisk museum, Museene Av Yngve Vogt
Publisert 6. mars 2009 13:10 - Sist endret 6. mars 2009 23:18
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere