Én-én etter første rektordebatt

Universitetsdemokratiet var temaet for den første debatten mellom rektorkandidatene Ole Petter Ottersen og Trygve Wyller. Hva skiller egentlig kandidatene? er spørsmålet vi satt igjen med etter debatten.

DANNET VALGKAMP: - Jeg ser på Trygve Wyller som min medkandidat og ikke som min motkandidat, hevdet Ole Petter Ottersen.  

Foto: Ola Sæther

Et hundretalls mennesker hadde møtt opp for å overvære den første debatten mellom UiOs rektorkandidater mandag 23. februar. Debatten var arrangert av UiOs hovedorganisasjoner, NTL, Parat, Akademikerne og Forskerforbundet.

Kristian Mollestad i Forskerforbundet ønsket velkommen og uttrykte glede over at det er to kandidater som stiller til valg. Dersom Ottersen hadde blitt stående som eneste kandidat, kunne UiOs rektor for de neste fire årene ha blitt utpekt av seks av elleve styrerepresentanter.

Debatten ble ledet av historieprofessor Knut Kjeldstadli som ba kandidatene gjøre rede for sitt syn på hva slags ledelse UiO ha , sitt syn på ytringsfriheten og fagforeningenes og studentenes rolle. Kjelstadli ba også om kandidatenes syn på Uniforum.

TILSYNELATENDE ENIGE: - Forskjellene mellom oss vil komme til syne etterhvert, forsikret Trygve Wyller.

Valgt rektor og valgte dekaner

Begge kandidatene gav uttrykk for at de ønsker å beholde valgt rektor og valgte dekaner. De ønsket også å videreføre dagens ordning hvor grunnenhetene står fritt til å velge sin egen styringsform.
Ottersen presiserte at beslutninger om å endre styreform må tas av personer som er valgt. Han understreket også betydningen av faglig ledelse.

– Universitetet i Oslo må ikke lære av bedrifter, men av de beste internasjonale utdanningsinstitusjonene. Alle ledere må ha sterk faglig legitimitet. Denne oppnås best dersom de er valgt, hevdet han.

Begge kandidatene sa seg også tilfredse med dagens sammensetning av Universitetsstyret.

– Vi er tilhengere av å videreføre dagens ordning, hvor de eksterne styrerepresentantene er i mindretall, uttalte Wyller. Han la til at det er viktig å beholde de eksterne styrerepresentantene som kontaktflate til samfunnet, og fikk også på dette punkt støtte av Ottersen.

Wyller tilføyde at selv om begge kandidater støtter status quo, er det viktig at UiOs styreform er gjenstand for diskusjon.

Vil beholde dekanmøtene

Kandidatene ble også bedt om å kommentere bekymringen som eksisterer rundt beslutninger som tas i lukkede og uformelle sammenhenger. Her ble spesielt dekanmøtene trukket fram.

- Dekanmøtene kan beholdes forutsatt at sakskart og referat blir åpne. Det vil sikre trygghet, transparens og etterprøvbare beslutninger, mente Ottersen.

Wyller pekte på at dekanene er en viktig rådgivende gruppe.

– Det er viktig at rektor har mulighet til å konsultere og ha strategiske diskusjoner med valgte representanter på et høyt nivå før saker legges fram for Universitetsstyret, mente Wyller. Han fortalte at han i stedet for å endre dekanmøtene, ønsker tilsvarende møter med fagforeningene og representanter for studentene.

– Kommunikasjonen mellom det sittende rektorat og fagforeningene har vært for dårlig, hevdet han.

Uniforum skal ikke bli et meldingsblad

Begge kandidatene stilte seg positive til Uniforum, avisen for de ansatte ved UiO.

– Uniforum skal ikke bli et meldingsblad. Uniforum underlagt Redaktørplakaten er et verdifullt bidrag, mente Wyller.
Ottersen påpekte at UiO er så stort at det kan sammenlignes med et sivilt samfunn. At universitetet har råd til å opprettholde en avis hvor det får kritikk, er et tegn på at UiO er en institusjon med god helse.

Kjeldstadli ba også kandidatene om å gjøre rede for sitt syn på forskningsfrihet og forskningsrett.

Begge gav uttrykk for et ønske om å videreføre intensjonen i den tidligere særavtalen om at forskere skal bruke omtrent halvparten av sin tid på forskning. Wyller tilføyde imidlertid at det bør være rom for å diskutere fordelingen i tilfeller hvor forskningen ikke kommer til syne gjennom publiseringer.

– Forskningsretten er essensiell for å beholde utdanning på høyt nivå. Vi vil at studentene skal møte forskningen på et tidlig stadium, poengterte Ottersen.

Vekt på økonomi

Begge kandidatene la vekt på behovet for å styrke UiOs økonomiske situasjon.

– Vi må få bedre rammebetingelser. Vi må bli en arbeidsplass hvor alle ansatte og studenter får utvikle sitt potensial. Det handler om de økonomiske rammene til den enkelte ansatte. Det handler om å få sammenhengende tid til forskning. Det handler om å sikre ansatte og studenter trygghet og forutsigbarhet, sa Ottersen blant annet i sin innledning.

Wyller pekte på at også faglig ledelse forutsetter evne og styrke til å skaffe ekstern finansiering.

– På dette feltet må vi vise mer muskler, sa kandidaten og fortalte at han ønsket å bygge opp en stab rundt rektoratet som skal ha som oppgave å arbeide for å bedre UiOs finansielle rammebetingelser.

– Skal vi gjenreise UiO som en betydelig kultur- og samfunnsinstitusjon, er valgt ledelse, fagforeningenes medvirkning og muskler når det gjelder å skaffe ekstern finansiering avgjørende, hevdet han.

Studentenes rolle

Leder for studentparlamentet, Heine Skipenes, etterlyste kandidatenes syn på studentenes rolle i debattinleggene. Også her var kandidatene samstemte.

– Studentene er en essensiell del av vår institusjon, og høyere utdanning er vårt primære virksomhetsområde. Studentene skal være representert i alle universitetets styrende organer, svarte Ottersen. Han pekte på at UiO bedømmes ute i samfunnet etter hva slags kompetanse og dannelse studentene har når de forlater UiO.

– Studentene er universitetets beste advokater. Det er all grunn til å ta vare på den enorme talentmassen studentene utgjør, uttalte han.

Wyller la vekt på at kontakt med studentene er avgjørende for rektoratets beslutningsgrunnlag.

– Studentene skal ha reell innflytelse, forsikret han, og fortalte at mange av hans holdninger til løpende saker har endret seg takket være innspill fra studentenes representanter.

Ytringsfrihetens grenser

– Hvor går grensen mellom ytringsfrihet og trakassering? spurte Kaja Schiøtz, rådgiver ved HF-fakultetet, og siktet til den pågående konflikten mellom Arnved Nedkvitne og universitetsledelsen. Flere UiO-ansatte har stått fram i Uniforum og poengtert Nedkvitnes rett til å bruke sin ytringsfrihet.

Ingen av kandidatene ønsket å uttale seg om den konkrete personalsaken.

– Det eneste jeg kan si er at ytringsfrihet er så viktig at det skal mye til før vi sier at den er gått fra å være noe konstruktivt til å bli noe destruktivt som det bør sanksjoneres mot, sa Ottersen.

– Å diskutere en personalsak i en valgkamp er etisk uforsvarlig. Det er viktig både for den personen det gjelder og for valgkampen at dette ikke kommer inn som en sak, mente Wyller.

Kvinnenes stilling

Linda H. Bergersen fra Institutt for medisinske basalfag ba kandidatene fortelle hva de vil foreta seg for å gjøre det lettere for kvinner å gjøre karriere ved UiO.
Også på dette punktet var kandidatene tilsynelatende enige. Begge ønsket å vurdere en tenure track-ordning. Wyller trakk dessuten fram øremerking av stillinger og mentorordningen.

– Vi vil bruke et knippe av tiltak for å legge forholdene til rette for kvinnene, uttalte han.

Rektor må bli mer synlig

Filolog Oddrun Grønvik ønsket å få vite hva kandidatene vil gjøre for at UiO skal bli mer synlig på den internasjonale og nasjonale arena.

– Dette er et grunnleggende spørsmål, repliserte Wyller og refererte en artikkel i Aftenposten hvor Ellingsruds synlighet i samfunnet ble sammenlignet med synligheten til en gjennomsnittlig vararepresentant på Stortinget.

– Rektor og rektorat må være til stede på den offentlige scene både utad i mediene og i korridorene. Rundt halvparten av rektors tid bør brukes på denne fronten, mente Wyller.

– Vi må parre kravene om styrket finansiering med styrket profilering, uttalte Ole Petter Ottersen blant annet.

Hindre for tverrfaglig samarbeid

Ingse Skattum fra Institutt for kulturstudier og orientalske språk ønsket å få vite om kandidatene vil gjøre noe for å legge forholdene bedre til rette for samarbeid på tvers av fakultets- og instituttgrenser.

– I dag er det spesielt de økonomiske insentivordningene som er til hinder for slikt samarbeid, hevdet hun.

– Tverrfaglighet er en forutsetning for faglig utvikling. Her må vi finne bedre ordninger, mente Wyller.

– Å sørge for at det gror fram god forskning i grenseflatene er viktig. Dersom grensene er til hinder for det, er dette noe vi må se på, istemte Ottersen.

Legitimitet og ledelse

Stein Kaartvedt fra Biologisk institutt mente det er et problem at universitetets ansatte ikke alltid ønsker å ta på seg demokratiets forpliktelser.

– Mitt inntrykk er at de beste institusjonene har tilsatte ledere som har legitimitet i kraft av sin kompetanse, sa han med referanse til Ottersens tidligere uttalelse.

Ottersen påpekte at universitetet ved å la grunnenhetene selv velge mellom valgt og tilsatt ledelse har satt i gang et eksperiment som vil gi et nytt grunnlag for å sammenligne løsninger, og fikk støtte fra Wyller i dette synet.

Begge kandidatene trakk fram lederkurs som et middel til å gi de faglige lederne rom til å utvikle seg som ledere.

Knappe ressurser 

Kaartvedt ønsket også å få vite hvordan Ottersen ville realisere målsettingen om å gi hver enkelt mulighet til å utvikle sitt potensial i en situasjon med knappe ressurser.

– Det er et sørgelig faktum at vi ikke har fullfinansierte prosjekter, påpekte Ottersen og viste til at prosjektmidler brukes til å ansette personale i midlertidige stillinger, samtidig som antallet faste stillinger må fryses. Dette skaper en ond sirkel hvor forholdet mellom antallet fast og midlertidig ansatte blir stadig skjevere, hevdet han og argumenterte for at UiO må stå hardt på for å få til et mer fleksibelt bevilgningssystem.

– Vi må gjøre en kontrakt med samfunnet som innebærer at bedre resultater gir bedre betingelser, mente Ottersen.

Lausungenes situasjon

Jon Iddeng i Forskerforbundet stilte sitt spørsmål på vegne av ”Aksjon lausungene”, en aksjon som retter søkelyset mot situasjonen til de midlertidig ansatte ved universitetene. Iddeng pekte på at rundt 60 prosent av årsverkene i vitenskapelige stillinger ved UiO utføres av midlertidig ansatte, og ville vite hvorvidt forskningsfriheten også gjelder denne gruppen.

På dette spørsmålet svarte Ole Petter Ottersen at hans rektorat ville forsøke å få til et løp som ligner det lausungene selv har foreslått.

Wyller presiserte at det er selvsagt at forskere som får prosjektmidler fra NFR, forsker på det de har fått penger til, og at spørsmålet derfor gjelder de midlertidig ansatte som ikke har fått prosjektbevilgninger. Her mente Wyller at man må finne en ballanse mellom spissing og verdien av faglige lausunger. Han poengterte at faglige lausunger er viktige fordi de stiller andre spørsmål.

DEMOKRATISKE KANDIDATER: Rektordebatten 23. februar kan tyde på at valgkampen vil komme til å dreie seg mer om økonomi og prioriteringer enn om universitetsdemokrati og styringsformer.  

Dannet valgkamp

Tonen mellom debattantene var svært gemyttlig. De to kandidatene har ifølge Ottersen inngått en avtale om at valgkampen skal gjennomføres i dannede former.

– Jeg ser på Trygve Wyller som min medkandidat og ikke som min motkandidat, hevdet han.

– Vi tar sterkt avstand fra personfokusering, istemte Wyller.

Trygve Wyller konstaterte i sitt sluttinnlegg at debattantene hadde hatt mange sammenfallende syn, men mente ulikhetene mellom dem vil komme til syne i senere debatter.

Vekt på omfordeling

Trygve Wyller uttalte flere ganger under debatten at målet er å gjenopprette Universitetet i Oslo som en betydelig kultur- og samfunnsinstitusjon.

Han trakk fram omfordeling som et middel til å oppnå dette på en rask måte. Han understreket at det er for dårlige vilkår for godt publiserende forskere og trakk også fram studentoppfølging som et område hvor det er viktig å gjøre en innsats på kort sikt. 

Myndighetene har glemt bredden

– Vi har mange av de samme målene, bekreftet Ole Petter Ottersen.
I sitt sluttinnlegg rettet han blant annet søkelyset mot den frie grunnforskningen. Han forsikret at hans stilling som leder for et Senter for framragende forskning ikke betyr at han står for en politikk som utelukkende er rettet mot spissing.

– Ingen spissing vil ha legitimitet dersom det visner i miljøene rundt. Dette ser jeg daglig, uttalte han, og la til at myndighetene har fulgt opp målene om spissing, men har glemt bredden.
 

Hør hele debatten.

 

Emneord: Rektorvalget 2009 Av Grethe Tidemann
Publisert 24. feb. 2009 19:40 - Sist endret 5. apr. 2011 14:24

Er ikke egentlig rektordebatten en stort muppetshow?

terjeth - 26. feb. 2009 23:54

Det kan være greit å sette seg inn i saken før en slenger ut en kommentar som ikke er universitetet verdig! Å sette seg inn i spesielt denne saken kan også være å høre på opptaket, der også spørsmål/svar-delen til slutt er tatt med.

Lasse Moer - 3. mars 2009 10:34

Jeg vil ha meg frabedt slike uttalelser om at mine kommentarer ikke er universitetet verdig, Lasse Moer. I Universitas artikkel "Rektorval skadar universitetets omdøme" av 18. februar 2009 kommer det fram at ledende personer i norsk akademia mener at rektorvalgkampene virker ødeleggende eksternt. Politikere i universitetssektoren har sågar uttalt at rektorkampen lammer UiO. Stitat "Det vart mykje skitkasting i førre rektorvalkamp. Ola Stave, generalsekretær i Universitets- og høgskolerådet." Du kan lese mer selv.

terjeth - 3. mars 2009 17:55

En av fordelene med debatten er at viktige poeng kan komme opp underveis. Man skal heller ikke anta at kandidatene ER helt like, selv om de etter første debatten virker til å ha samstemmende intensjoner. Bare gjennom dialog og meningsUTVEKSLINGER kan forskjeller komme fram, ikke bare gjennom monolog fra deres side (f.eks. 'programerklæringer'). Synes det er positivt at de tenker på UiOs synlighet i samfunnsdebatten og samfunnet generelt. Kan egentlig huske Kaare Norum og Lucy Smith i større grad enn 'mine' rektorer på 2000-tallet! Til slutt skulle jeg likevel ønske at kandidatene på eget initiativ hadde fortalt hva de ønsker å gjøre for studentene, ikke bare på forespørsel..

thlunde - 5. mars 2009 17:13
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere