Ektefellekurs i norsk

Norskkursene ved Universitetet i Oslo holdes ikke bare for utenlandske forskere, men også for ektefellene, partnerne og kjærestene deres.  

HUMOR I UNDERVISNINGEN: Latteren bryter ut når norsklærer Inger Egebakken forklarer Sandro Schodeller og Bizuayebu Gebremeskel Abyon forskjellen på ”Hjemme på Petter” og ”Hjemme hos Petter”.

Foto: Ola Sæther

Fem ganger om året starter nye norskkurs for utenlandske UiO-forskere og for ektefellene og partnerne deres.
– Kall det medfølgende. Det er det politisk korrekte begrepet. Medfølgende må også bli integrert i det norske samfunnet. Mange av dem har ingen jobb, så jeg er ofte den eneste norske personen de møter, påpeker norskklærer Inger Egebakken, som er innleid til Universitetet i Oslo fra Akasie kurs og veiledning. Hun har vært både lærer i videregående og universitetslektor i Strasbourg, utsendt av Utenriksdepartementet. 

Enkle, dagligdagse ting

Norskkurset holdes på fire nivåer. Hver av kursene varer i åtte uker.
– På det første kurset lærer deltagerne å snakke om enkle, dagligdagse ting. De lærer å presentere seg og spørre om hvordan man har det. Og vi snakker masse om mat og hobbyer, forteller Inger Egebakken.
Hun påpeker at det er viktig at lederen for kurset er lærer og ikke kursholder.
– Lærere ser den enkelte og involverer hele personen. Hvis du er lærer, så bryr du deg!

Sosialt viktig

Hun har tre forklaringer på hvorfor kurset er viktig.

– Hvis man skal bli integrert i Norge, må man kunne litt norsk. Allerede når man skjønner hva som sies over høyttaleranlegget på T-banen, føler man seg litt integrert. Det andre poenget er at kurset er et sosialt treff, der man kan stille spørsmål om alt ved det norske samfunnet, slik som hvordan man får et personnummer, hvorfor man må forholde seg til NAV og hvorfor det er så vanskelig å finne en leilighet. Og den tredje forklaringen er at forskerne og spesielt de medfølgende trenger å møte en norsk person, forklarer Egebakken.

- Får ikke vite titler

De fleste kursdeltagerne er doktorgradsstudenter, en del er postdok, og noen er såkalte ”assistant professors”. Frem til i dag har hun bare kurset to vaskeekte professorer.
– For ikke å skille mellom deltagerne på kurset, får ingen vite titlene på deltagerlisten, bare navn og forsker/medfølger.

Universitetet i Oslo har i en årrekke arrangert norskkurs for forskere. Før i tiden var kursene langt mer omfattende. For to år siden ble konseptet endret. Nå arrangeres det også kortere og mer uformelle og praktisk rettede kurs.
– Det viste seg at 90 prosent av deltagerne ønsket kurset av sosiale grunner. De ville ha mindre omfattende kurs. Nå er vi mer opptatt av å snakke norsk enn å lære de grammatiske reglene.

Mye latter

Den dagen Uniforum er innom, holder Egebakken kurs på nivå to. Temaet for dagen er ”Hvor bor du?”, ”Hvor lenge har du bodd der?” og ”Hvordan trives du? ”
Sandro Schodeller trives som plommen i egget.

– Jeg elsker kurset. Vi ler masse når læreren forteller hva vi egentlig har sagt på norsk, slik som at det heter ”Jeg er hjemme hos Petter og ikke på Petter”. Vi diskuterer også dialekter. Det er kjempeinteressant, humrer Sandro Schodeller, som tar doktorgraden i kosmologi ved Astrofysisk institutt.

På kurset fikk han forklaringen på sin første norsktabbe. I en boligannonse leste han om en hybel, som bare ble leid ut til jenter. Han trodde at jenter betød det samme som ”gente” i italiensk, nemlig folk, og ringte forhåpningsfult til hybelverten, dog uten hell.

- Ganske likt engelsk

Dagens eneste medfølger på kurset er Bizuayebu Gebremeskel Abyon fra Addis Abeba i Etiopia. Ektefellen hennes er forsker ved Institutt for informatikk.
– Det er lett å lære norsk, det er ganske likt engelsk. Men uttalen er vanskelig, ler Abyon.

Læreren stortrives på kurset.
– Det er morsomt å være lærer på disse norskkursene. Her treffer jeg mennesker fra hele verden. Jeg lærer mye om andre land og lærer å se meg selv og Norge utenifra, forteller Inger Egebakken, som selv har innvandret til Oslo fra Egersund i Rogaland.


 

Emneord: Språkpolitikk, Internasjonalisering Av Yngve Vogt
Publisert 24. feb. 2009 09:57 - Sist endret 24. feb. 2009 10:24

Leste om noen som ikke fikk norskkurs. Et de kursene bare for ektefeller? Jeg spørre, dere svare :)

terjeth@uio.no - 26. feb. 2009 23:49

Viss du les artikkelen grundig, vil du finna ut at det er eit tilbod både til forskaren og medbrakt ektefelle, sambuar eller kjærast. Så det er eit unikt tilbod, som det er viktig at mange får vita om.

Martin Toft - 3. mars 2009 16:10

Mitt sitat "Leste om noen som ikke fikk norskkurs". Jo da, det stemmer. Iflg. Uniforum 11. februar 2009 kan man lese at internasjonale studenter som selv finner fram til studier ved Universitetet i Oslo har ingen rett til norskopplæring. Og jeg siteter "Hvis noen spør meg, kommer jeg aldri til å anbefale studier ved UiO. Sven Gehnen, tidligere masterstudent ved UiO fra Tyskland." Min reaksjon var om det er viktigere med ektefellekurs (eller mer politisk korrekt: medfølgende) enn med norskkurs for studentene. Forøvrig takker jeg redaktøren for svaret på mitt spørsmål og presisering av innholdet i denne artikkel.

terjeth@uio.no - 3. mars 2009 17:30
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere